Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er Kreftregisteret som melder om det historisk høye antallet døde av kreft i bukspyttkjertelen, der de viser til nye tall fra Dødsårsaksregisteret.

Kreftregisteret beskriver økningen som betydelig, sammenliknet med åra før 2022:

• I 2022 døde 963 personer av bukspyttkjertelkreft
• I 2021 var det 834 dødsfall, og i åra før det igjen har antall døde ligget rundt 800

Samtidig har forekomsten, antall personer som får diagnosen, holdt seg forholdsvis stabil. Antall nye tilfeller ligger rundt 1000 i året – og 1026 nye tilfeller i 2022, ifølge Kreftregisteret.

Bukspyttkjertelkreft en av de mest dødelige kreftsykdommene. Kun rundt 15 prosent overlever og mange dør kort tid etter diagnose, fordi sykdommen ofte har klart å spre seg før den oppdages og det er da begrenset muligheter for behandling.

Kjøttvarene du ikke bør spise store mengder av

Kreftformen øker blant eldre: – På høy tid at regjeringen tar tak!

– Helsemyndighetene må vise vilje

Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret, understreker at det høye antallet kan være tilfeldig – men sier at både de og fagmiljøet følger nøye med på utviklingen og vurderer om det er muligheter for å forbedre kvaliteten på behandlingen med den kunnskapen som finnes så langt om sykdommen.

– Vi ser ikke noen tilsvarende økning i antall dødsfall for noen andre kreftsykdommer – heldigvis – men dette understreker bare hvor viktig det er med mer satsing på bukspyttkjertelkreft, sier Ursin i en pressemelding.

Sammen med flere andre, blant annet Kreftforeningen og leger, har Giske skrevet en kronikk som er publisert i Aftenposten, der de etterlyser mer fokus på denne kreftformen. De mener det må på plass en offentlig finansiering av et register for kvaliteten på kreftbehandlingen, slik det er for andre kreftformer. Et register vil gjøre at man får mer kunnskap om behandlingen pasientene får og resultatene av den.

– Helsemyndighetene må vise at det er vilje til å satse på mer kunnskap for denne utsatte pasientgruppen og deres nærmeste, skriver Ursin og de andre ekspertene i kronikken.

– Dødstallene kan tvinges på retur. Det starter med offentlig finansiering av et kvalitetsregister, fortsetter de.

For tre år siden opprettet Kreftforeningen en nasjonal ekspertgruppe for pankreaskreftforskning (pankreas er det medisinske navnet på bukspyttkjertelen), med mål om et felles løft for forskning på bukspyttkjertelkreft i Norge. Kreftforeningen har også finansiert Kvalitetsregisteret – som nå flere ønsker at bør få offentlig finansiering.

– Håpet er at forskerne klarer å finne en måte å oppdage bukspyttkjertelkreft på et tidligere tidspunkt. Da vil flere kunne overleve kreftformen mer enn 8 av 10 dør av i dag, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær Kreftforeningen, i en pressemelding.

De som drikker mest er de som tåler det dårligst

Vi Pluss

Lever med kreft: - Jeg vil heller ha 10 minutter med Charlotte, enn ingen

Vi Pluss

Behandling for kreft i bukspyttkjertelen

Som vi nevner innledningsvis: Bukspyttkjertelkreft er en av de mest dødelige kreftsykdommene, som bare rundt 15 prosent overlever. Mange dør kort tid etter diagnose, fordi sykdommen ofte har klart å spre seg før den oppdages og det er da begrenset muligheter for behandling.

Ifølge Kreftforeningen er operasjon avgjørende for å kunne kue sykdommen, men det er svært få som oppdages så tidlig at de kan opereres: I 2022 ble mindre enn én av fem nydiagnostiserte pasienter operert.

Eneste alternativ til behandling dersom operasjon er utelukket, er cellegift. Men der er effekten begrenset: Kreftforeningen forteller at gjennomsnittlig levetid med cellegiftbehandling er 8 måneder. Og nesten halvparten, 45 prosent av pasientene, er så alvorlig syke at de ikke kan få noen behandling som har mål om å kurere. Gjennomsnittlig levetid for disse er 2 måneder.

Tilfeller av brystkreft øker - spesielt for eldre og yngre kvinner

Den viktigste helsesjekken for voksne

Hva er symptomene på bukspyttkjertelkreft?

Bukspyttkjertelkreft rammer særlig eldre eldre, og med økende andel eldre i befolkningen er det ifølge Kreftregisteret også ventet at det blir både flere tilfeller og kanskje også flere dødsfall i åra framover.

Ifølge ekspertene oppdages kreft i bukspyttkjertelen som oftest seint, etter at sykdommen har spredt seg.

– Symptomene er ofte diffuse. Det kan være magesmerter, gjerne med utstråling til ryggen, oppblåsthet, diaré, endringer i avføring og utilsiktet vekttap, skriver Ursin og fagekspertene i Aftenposten.

De beskriver hvordan avføringen kan bli lysere og legge seg oppå vannet i doskålen. Urinen kan bli mørkere og noen pasienter kan få tydelig gulfarge i øynene og huden, iblant fulgt av hudkløe.

– Symptomer kan variere og være lite spesifikke. Derfor venter pasienter ofte for lenge med å gå til legen, skriver de.

Screening for kreft

Norge har tre nasjonale screeningprogrammer, men det er foreløpig ikke mulig å bruke screening mot bukspyttkjertelkreft, ifølge ekspertene. Men det jobbes for å finne bedre tidlige markører. I vår omtalte Vi.no et lovende forskningsprosjekt der koreanske forskere skal ha utviklet en test som med 99 prosent treffsikkerhet kan påvise kreft i bukspyttkjertelen og prostata ved hjelp av en urinprøve.

Dette er screeningprogrammene, som alle driftes av Kreftregisteret:

• Livmorhalsprogrammet: Kvinner mellom 25 og 69 år.
• Mammografiprogrammet: Kvinner fra 50 til 69 år.
• Tarmscreeningprogrammet: Kvinner og menn fra det året de fyller 55 år.

–

Frykter forskjellsbehandling av alvorlig syke pasienter