Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Levealderen øker og eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen, noe som fører til økende utfordringer for velferdssamfunnet. Det er mangel på leger og helsepersonell til å ta vare på den aldrende befolkningen med omsorgsbehov. Ved norske sykehjem har det blitt vanlig å utelate helse- og omsorgshjelp, arbeidstakerorganisasjoner krever opprydning i eldreomsorgen – og helseminister Kjerkol sier den enkelte må gjøre mer for å planlegge for egen alderdom.

Kombinasjonen aldrende befolkning, høy alkoholbruk blant voksne og utfordringer for velferdssamfunnet, er særdeles uheldig, sier Siv Skarstein, forsker ved OsloMet, psykiatrisk spesialsykepleier og spesialist innen rusbehandling.

Hun har forsket på sammenhengen mellom somatiske sykdommer og høy alkoholbruk, og konkluderer blant annet slik:

Det er klare sammenhenger mellom alkoholbruk, psykiske lidelser, flere typer kreft, hjerte- og karsykdommer, nevrologiske lidelser og alvorlige metabolske tilstander.

De som drikker mest er de som tåler det dårligst

Vi Pluss

En risiko å kombinere disse medisinene med alkohol

Vi Pluss

Skarstein etterlyser oppmerksomhet om problemet og tiltak fra offentlige myndigheter:

– For å oppsummere, er kombinasjonen av stadig flere eldre og høyt alkoholforbruk en farlig utvikling. Dette kan føre til alvorlige helsemessige og sosiale lidelser og store økonomiske kostnader, påpeker Skarstein.

– Å håndtere alkoholforbruk blant eldre, bør umiddelbart få topp prioritet i dagens samfunn, mener hun.

Helserisiko selv ved moderat alkoholbruk

– Det er verdt å merke seg at allerede ved moderat bruk av alkohol, så øker risikoen for helsesvikt, sier Skarstein i en forskningsartikkel hos OsloMet.no.

– Jo mer og lenger folk drikker, jo høyere blir risikoen for at de pådrar seg alvorlig sykdom og får forkortet levealder, sier hun videre.

Dette er helt i tråd med budskapet som Kreftforeningen og alkovettorganisasjonen Av-og-til har hatt fokus på en stund: Alkohol øker risikoen for sju forskjellige typer kreft, men få av oss er klar over sammenhengen.

30 prosent av alle innleggelser i norske sykehus, kan være direkte eller indirekte relatert til helseskadelig alkoholbruk, ifølge Helsedirektoratet.

Irina gikk ned 20 kilo på 200 dager med metoden: - Jeg vil revolusjonere helsa til nordmenn

Vi Pluss

Nei takk til alkohol? - Du skylder ingen en forklaring

Vi Pluss

Manglende diagnose gir dårligere behandling

Studien tyder også på at ganske få av pasientene med helseskadelig alkoholbruk, faktisk får en alkoholrelatert diagnose – som ifølge Skarstein atter igjen kan bety at disse pasientene ikke mottar god nok behandling for sine sykdommer og lidelser.

I studien har forskeren kun tatt for seg de pasientene som faktisk har en diagnose, som vil si alvorlig og vedvarende alkoholforbruk. Men Skarstein sier til Vi.no at det er betydelig flere enn de med diagnose, som har det man kan kalle «helseskadelig alkoholbruk».

– Tallene på andelen med helseskadelig alkoholbruk er beheftet med betydelig usikkerhet, sier Skarstein – men beregner at det kan være snakk om rundt 300 000 personer.

Hun forteller at menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner og eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster. Høyt utdanningsnivå og inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens, men med lavere omfang av risikofylt drikking.

Ifølge studier, drikker cirka 11 prosent av den voksne befolkningen i Norge på en måte som medfører stor risiko for helseskade og avhengighet.

Mye brukte medisiner kan gi bivirkninger som går utover sexlivet

Vi Pluss

Hodepine kjent problem i overgangsalderen: Se ekspert-rådene

Vi Pluss

Hvor mye skal man drikke før det blir helseskadelig?

– Mange er ikke klar over helserisikoen ved et moderat forbruk, sier Skarstein.

Men hvor mye skal man drikke for at det betegnes som helseskadelig?

Skarstein forteller at «helseskadelig alkoholbruk» deles i gruppene «skadelig bruk» og «avhengighetssyndrom» – der skadelig bruk har ført til påviselig psykisk eller fysisk helseskade over en periode.

Hun sier videre at diagnosen avhengighetssyndrom krever at minst tre av de følgende seks kriteriene må være oppfylt det siste året: sterkt ønske om eller trang til å drikke, vanskeligheter med å kontrollere alkoholinntaket, abstinens ved stopp eller redusert alkoholbruk, utvikling av toleranse for alkohol, økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser og høyere prioritering av alkoholinntak enn andre viktige aktiviteter og forpliktelser. I tillegg kommer kriteriet om at bruken av alkohol fortsetter til tross for skadelige konsekvenser.

- Skulle noen være urolige for om egen alkoholbruk er helseskadelig, så er det viktig å snakke om med legen sin. Det samme gjelder bruk av medikamenter og inntak av alkohol, understreker Skarstein.

Vanskelig økonomi eller gjeld? Dette skal Nav gi deg

Vi Pluss

Privat helsereise: Slik kan du få dekket behandling i utlandet

Vi Pluss

Dette kan hjelpe

I studien konkluderer forskeren at forbedring i sosioøkonomiske forhold, i kombinasjon med blant annet profesjonell støtte, vil redusere risikoen for somatisk sykdom for de med helseskadelig alkoholbruk.

– Jeg tror både sykdom og skader som følge av alkoholbruk kunne vært redusert gjennom tidlig identifisering og målrettet intervensjon, eksempelvis bevisstgjøring og støttesamtaler, sier Skarstein.

Hun forteller videre at selv ved et høyt forbruk av alkohol så vil det å ha gode levevilkår – eksempelvis med å spise næringsrik mat, ha gode boforhold, ha noen nære personer som ivaretar dine behov og interesser – gjøre at du klarer deg bedre, og mye lengre enn hvis dine sosioøkonomisk levekår og din psykiske helse er dårlig.

– Men selv ved gode levekår så vil mer enn halvparten av de som diagnostiseres med alkoholdiagnoser ha betydelig større risiko for alvorlig sykdom sammenliknet med folk som drikker alkohol sjelden eller aldri, uttaler Skarstein.

Superrot med dokumentert helseeffekt - men disse bør styre unna

Vi Pluss

Bruker du smertestillende? Her er bivirkningene mange ikke vet om

Vi Pluss

– Overser problemet fordi det er ubehagelig

Som vi skriver innledningsvis, etterlyser Skarstein tiltak og fokus fra myndighetene. Hun mener det er viktig at det offentlige setter i verk målrettede informasjonstiltak for å redusere skadene.

– Dette vil på sikt komme hele befolkningen til gode, fordi helsetjenestene etter hvert vil møte enda flere eldre med helseskader som skyldes alkohol, sier hun.

– Alle vil bli rammet, også de som ikke drikker, da vi allerede nå sliter med å ha nok sykepleiere og helsearbeidere.

Skarstein ønsker fokus på forebygging og informasjon om helsefarer ute i befolkningen – og mener helsepersonell må trenes på kartlegging, utredning og behandling. Tilbud for eldre som ønsker hjelp med å kontrollere eller avslutte alkoholbruken, må på plass, mener hun.

Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon

Vi Pluss

– Har vi i Norge vært for redde for å snakke om skader ved alkohol – av bekymring for å «skremme»?

– Jeg vet ikke om vi er redde for å snakke om det. Tror heller mange ønsker å overse problemet fordi det er en ubehagelig tematikk. Alkohol kobles ofte til fest, kos, sosialt samvær, noe som appellerer til gode følelser. Det har også blitt slik at å invitere noen til å stikke innom på kaffe og kake for mange er erstattet med invitasjon til et lite glass rødt, sier Skarstein til Vi.no.

Skyggesiden ved alkoholbruk er mer ubehagelig å forholde seg til, da det også ofte er kombinert med eksempelvis tap av jobb, konflikter, helseproblemer, dårlig råd, dårlig oppførsel, fyllekjøring, manglende evne til å ivareta ansvar for seg selv eller andre, mener Skarstein.

– Vi bør ikke vente til det blir en varig helseskade før vi følger opp. Kartlegging av alkoholbruk bør inngå i enhver kartlegging av helsen hos voksne.

Samboere eller gifte? De viktige pensjonsforskjellene

Vi Pluss

Jobbe mindre før du blir pensjonist? Dette er konsekvensene

Vi Pluss

Kremene som faktisk hjelper mot tørr hud

Vi Pluss