Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Bruker du sandaler uten hælreim, går du ubevisst og griper med tærne. Steglengden din blir kortere, noe som gir mindre rotasjon i hofta - som igjen fører til korsryggplager, sier Ellen M. Andersen. Hun jobbet som skomaker i tretten år, før hun omskolerte seg til fotterapeut. I dag er hun adjunkt og utdanner nye fotterapeuter.

Ryggplager fra sandalbruk kan med tiden også sette seg i nakken, ifølge Andersen.

- Når pasienter kommer til fotterapeut eller går til fotpleier om sommeren, er det gjerne for å få fikset neglene og hard hud før de starter sommeren. Om høsten ser vi også hud- og negleproblemer som følge av sandalbruk. Hard hud er en bagatell i mine øyne, det kan fikses. Det er viktigere å se på årsaken til at huden på hælene er så hard. Og ofte skyldes det sandalene du går med.

- Det er ikke bra for helsen å stresse for mye med mat, trening og vekt

Vi Pluss

Alt du må vite om «Nav-legene»

Vi Pluss

Stor belastning på hælen

Andersen peker på flere potensielle farer ved bruk av åpne sandaler uten hælreim:

Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

• Foten blir flatere og ustabil, fordi sålen er bred og uten støtte.
• Ganglaget ditt endres, både i fraspark og hælnedslag.
• Huden på hælen blir hard og kan sprekke.
• Du kan utvikle den smertefulle tilstanden plantar fascitt på kort sikt og fettvevssvinn på hælen på lang sikt (les mer om det i faktaboksen under)

- Når vi går, har vi et trykk på hælen opp mot to ganger kroppsvekta vår. Måten vi setter hælen ned i bakken, har mye å si for hvordan foten tåler denne belastningen og fordeler trykket både fram i foten og oppover i bevegelsesapparatet. Selve skjelettet i foten, som er fundamentet for kroppen vår, veier bare 120 gram, forklarer Andersen.

- Hvis hælnedslaget er feil, som det som oftest blir når du bruker sandaler som gjør at du krøller tærne når du går og løfter fotbladet for lite oppover, kan du få hard hud, plantar fascitt og fettvevssvinn - mindre fettvev på hælputen. Ved fettvevssvinn vil kroppen kompensere ved å overprodusere hud for at det ikke skal være så vondt å sette hælen ned når du går.

Ny supermetode mot plantar fascitt

Vi Pluss

Så hvordan vet du om ganglaget ditt er «riktig»? Tenk at stortåa skal være det siste som forlater bakken når du går, og bakkanten av hælen er det første som treffer bakken når du tråkker ned. Selv den minste endring her, for eksempel på grunn av en vond tå, kan gi plager som inngrodde eller fortykkede negler, fordi du sparker litt skeivt fra når du går. Vonde hælsprekker vil gjøre at man kvier seg for å sette hælnedslaget riktig, og dermed gi korte steg.

- Alt dette er overflatisk og kan fikses med riktig behandling. Selv en tånegl som bare er en liten stubb, for eksempel etter en skade, kan bygges helt opp igjen, forklarer Andersen.

Hennes skoråd for sommeren er tydelig: Liker du de åpne sandalene uten hælreim, så bruk dem med måte og vær flink til å variere.

- Skal du gå mer enn en kilometer, bør du bytte til lette joggesko eller en fin sportssandal, mener hun.

Fibromyalgi: Effektivt mot smerter

Vi Pluss

Råd når du prøver sko

Andersen forteller at de fleste plager fotterapeuter behandler, kan spores tilbake til skoene vi bruker nå eller har brukt i ungdomstiden. Man glemmer litt at skoene skal samsvare med fotens bevegelser, mener hun.

- Fotterapeuter jobber mest med skorelaterte fotproblem. Mange vil ikke innse at det er skoene som har skylden, de er livredde for at vi skal ta fra dem skotøyet og henvise dem til fotformsko, forteller hun.

- I fotterapifaget snakker vi mye om forebygging. Resultatet av manglende forebygging ser vi på aldersgruppa 50 pluss. Jeg angrer selv på at jeg ikke har vært flinkere å velge bra sko opp gjennom livet, jeg tenker med gru på skomoten på 1980-tallet: Høye pumps, tette, flate mokkasiner, Converse og boots. Det er først de siste årene det er blitt mote å bruke gode joggesko til alt fra dress til kjole.

Hud- og negleproblemer på føttene er ofte symptomer på at du bruker feile sko, eller at du går på en måte som gjør at du ikke bruker muskler og ledd i foten riktig. Dette belaster foten, ifølge Andersen. Så hva kan vi gjøre selv? Det beste rådet er også det enkleste: Bruk sko som sitter godt på foten. Du kjenner selv best hvor skoen trykker.

- Tenk at formen på skoen skal passe akkurat din fot. Ta ut innersålen på skoen du vil kjøpe, legg den på gulvet og stå på den. Foten din skal helst ikke være større enn sålen du står på, verken i lengde eller bredde, råder Andersen.

Sen behandling kan være invalidiserende

Vi Pluss

Pasientene blir overrasket

Når du merker at det gjør vondt eller skoen strammer, bør du bytte sko. Selv små smerter i foten kan gjøre at du ubevisst endrer ganglaget ditt litt.

- Dette er biomekanikk - kunnskapen om hvordan kroppen beveger seg. Det er en del av fotterapeuters treårige utdannelse som helsearbeidere og autorisert helsepersonell. En god fotterapeut skal kunne tilby ganganalyse med og uten sko, og eventuelt hjelpe deg å gjøre noen korrigeringer, sier Andersen.

Ofte blir pasienter overrasket over forklaringen de får på fotplagene sine. Ofte har de ikke tenkt over den bakenforliggende årsaken til at tåneglene er blitt tykkere og gulere og huden på hælene blir stadig hardere. De blir i de fleste tilfeller interessert i å høre mer da mange gjerne vil få en bedre fothelse.

- Ofte ender vi opp med å snakke om fotstilling, ganglag og gamle skader. Mange blir overrasket og er ikke så interessert i å høre det, de vil bare få fikset det estetiske. Men selv det som oppleves som en liten betennelse rundt tåneglene eller vonde torner, kan føre til at du må gi opp aktiviteter du liker fordi ubehaget er blitt så stort.

Smerter? Velg riktig trening

Vi Pluss