Forkjølelse, influensa og coronaviruset:

Advarer mot bruk av munnbind

Norske apotek er utsolgt for munnbind, men myndighetene advarer om at dette ikke gir beskyttelse mot coronaviruset.

SMITTET: En norsk student skal være smittet av coronaviruset i Italia, melder NRK som viser til den italienske avisa La Nazione. Reporter: Trym Mogen. Foto: Per Ervland Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Denne artikkelen er publisert 30.januar 2020. Situasjonen rundt spredning og smitteråd er i konstant endring, og alltid oppdatert på myndighetenes temasider om coronavirus i Norge.

(Vi.no): Risikoen for å dø av coronaviruset er veldig mye høyere jo eldre du er. Faktisk er høy alder en større risiko enn underliggende sykdom, som har vært mye nevnt som risikofaktor.

Dødsraten angir sannsynligheten for å dø om du blir smittet. Er du over 80 år, er dødsraten 14,8 prosent. Til sammenligning er høyeste dødsrate ved underliggende sykdom 10,5 prosent (hjerte- og karsykdom).

Les også: - Skulle ønske jeg gikk til legen før

Risikoen er beregnet av Worldometers, på bakgrunn av tall fra kinesisk helsevesen. Se hele oversikten i faktaboksen.

Dødsrate etter alder
Dødsrate=antall dødsfall målt opp mot antall smittetilfeller. Dødsraten angir sannsynligheten for å dø om du blir smittet. Tallene angir beregnet risiko i prosent, ikke faktiske dødsfall. Generelt er det få smittetilfeller blant barn. Menn har høyere dødsrate enn kvinner, 2,8 % mot 1,7 %. Kilde: Worldometers/China CCDCD
80+14,8%
70-798%
60-693,6%
50-591,3%
40-490,4%
30-390,2%
20-290,2%
10-190,2%
0-90

Advarer mot munnbind

Viruset som har fått navnet covid-19 ble identifisert i byen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina 12.desember 2019.

Eksperter er uenige om hvor mange som risikerer å bli smittet. Det vil sannsynligvis ta minst ett år før en vaksine er på plass. Norske helsemyndigheter er bedt om å være i beredskap, og siste uken i februar ble det registrert et hopp i utbredelsen av viruset også i Europa.

Flere norske apotek var utsolgt for munnbind i januar, men det er bare to grupper som anbefales å bruke bind for munnen: De som allerede er smittet med coronaviruset, og helsearbeidere og familiemedlemmer som omgås dem.

«TOMME» BYER: Italia er det landet i Europa som er hardest rammet av det nye coronaviruset Covid-19, og myndighetene tar drastiske grep for å forhindre ytterlige smitte. Video: AP Vis mer

Folkehelseinstituttet (FHI) advarer om at feil bruk av munnbind kan føre til økt risiko for smitte.

- Munnbind er laget for å hindre smitte fra helsepersonell til sårbare pasienter. De er altså konstruert for å hindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet. De har imidlertid også en viss beskyttende effekt for de som har det på ved at de hindrer større dråper å trenge inn til luftveiene fra omgivelsene, skriver FHI i en uttalelse.

Sykdommer som gir høyere dødsrate:
Kilde: Worldometers/China CCDCD
Hjerte- karsykdom10,5%
Diabetes7,3%
Kronisk obstruktiv lungesykdom6,3%
Høyt blodtrykk6,0%
Kreft5,6%
Ingen underliggende sykdom0,9%

For at munnbind i det hele tatt skal ha en beskyttende effekt, må det brukes riktig. Dette er vanskelig å få til uten trening, konstaterer FHI.

- Munnbind er ubehagelig å ha på, og som regel vil ufaglært personell som har munnbind på hyppig berøre munnbindet og ansiktet for øvrig. Dersom man har vært i kontakt med urene flater kan man fort komme i kontakt med øyne og munn og på denne måten øke risikoen for sykdom.

Les også: Graviditetstest kan avsløre sykdom - hos menn

FHI er også redd for at ufaglærte ikke vil skifte munnbind ofte nok, og at vi kan være med på å forverre smittespredning på grunn av manglende kunnskap om hvordan det skal tas av og på.

FHI anbefaler derfor ikke bruk av munnbind utenfor helsetjenesten. Unntak er ved nær kontakt med syke personer, som pleie av syke familiemedlemmer.

ISOLAT: Dersom en corona-smittet pasient kommer til Norge, vil vedkommente høyst sannsynlig havne her - på isolatavdelinga på Ullevål sykehus. Reporter: Trym Mogen. Video: Per Ervland / Dagbladet TV Vis mer

Vanlige, enkle smitteråd

I stedet minner de om vanlige rutiner for å redusere smittespredning. Anbefalingene for å hindre coronaviruset i å spre seg er i hovedsak de samme som for andre infeksjoner som spres med dråpesmitte, som forkjølelse og sesonginfluensa.

- Grunnen til at vi er litt mer påpasselige med et nytt virus som dette, er at vi ikke kjenner reaksjonsmønsteret til viruset så godt og ønsker å unngå at det etablerer seg, forklarer seniorrådgiver Mette Fagernes ved Folkehelseinstituttets avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging.

Her finner du Folkehelseinstituttet (FHI) sin samleside om coronaviruset.

VASKER DU RIKTIG?: De fleste nordmenn sluntrer unna med dette viktigste enkelttiltaket for god helse. Seniorrådgiver Nina Sorknes ved Folkehelseinstituttet viser deg hvordan vasken skal gjøres. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Håndvask like bra som sprit

FHI oppgir at norske helsemyndigheter er beredt hvis coronaviruset påvises i Norge.

I mellomtiden gjelder vanlige råd for dråpesmitte, og her kommer du langt med sunn fornuft: Unngå å omgås de som er syke, og hold deg hjemme om du blir syk selv for å unngå å spre smitte. Hvor ofte du bør vaske hendene, kommer an på situasjonen. Som regel er vann og såpe nok.

- I helsetjenesten anbefaler vi hånddesinfeksjon fordi det er lett tilgjengelig og lett å bruke mellom pasienter, forklarer Fagernes.

- Hvis du er synlig skitten eller har kroppsvæsker eller matrester på hendene, har håndsprit dårligere effekt enn såpe og vann. Men det er supert å bruke sprit når du er på farten, som før du forsyner deg av en buffet i kantina på jobb. Hvis alle spriter hendene før de forsyner seg i kantina, vil vi alle holde oss friskere.

Grunnen er enkel: smitte overføres lett fra hånd til hånd via elementer på buffeten og i kantina. Det er fort gjort at mikroorganismene forflyttes videre til mat og slimhinner i munn, nese og øyne som er vanlige inngangsporter for smitte.

«Snille» bakterier vaskes ikke bort

- Er det grunn til å være redd for å vaske seg FOR ofte? Risikerer vi å vaske bort de gode bakteriene vi trenger?

- Det stemmer at vi har mange bakterier på hendene som skal være der og som er en viktig del av immunforsvaret vårt, men de blir lite påvirket av håndvask med såpe og vann og av hånddesinfeksjonsmidler, forklarer Fagernes.

Dette forklarer hun med at «dårlige» bakterier som gir sykdom hos mennesker lettere lar seg vaske bort enn «gode» bakterier som kroppen trenger. Vanlig håndvask med såpe og vann fjerner altså mikroorganismene som kan gjøre oss syke, mens de i liten grad fjerner de bakteriene som bør være der.

Frykten for overrenslighet gjelder i liten grad håndvask, FHI er mer opptatt av at mange vasker hendene for sjelden eller til feil tid. Hva som er riktig hyppighet for håndhygiene avhenger av aktivitet.

Vask hendene eller bruk hånddesinfeksjon:

  • før du skal spise eller tilberede mat
  • etter at du har vært i nærkontakt med syke eller omgivelsene rundt den syke
  • etter toalettbesøk
  • etter kontakt med alle typer av kroppsvæsker
  • etter at du har vært ute i områder med mye mennesker

Unngå å berøre øyne, nese og munn med urene hender.

Dersom såpe og vann ikke er tilgjengelige er hånddesinfeksjon et godt alternativ. Det anbefales derimot ikke å bruke hånddesinfeksjon i kombinasjon med såpevask, da det er belastende for huden.

Et ekstra råd er nemlig å holde huden på hendene hel og sunn. Hud med sår kan lett bli et reservoar for bakterier. Det er derfor viktig å gjøre unngå sår og tørr hud ved å benytte fuktighetskrem ved behov og ikke vaske hendene i for varmt vann.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer