Nav og arbeidsavklaringspenger

AAP-endringene: Flere er kritiske

De fleste applauderer at karensperioden er foreslått fjernet - men mange er kritiske til andre endringer som er foreslått.

ENDRINGER I ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: Regjeringen har foreslått flere endringer i reglene for AAP, blant annet å fjerne karensperioden. I høringssvarene etterlyser flere en større gjennomgang av AAP-systemet. Mange er også kritiske til at makstiden foreslås uendret på tre år. Foto: Kristin Sørdal
ENDRINGER I ARBEIDSAVKLARINGSPENGER: Regjeringen har foreslått flere endringer i reglene for AAP, blant annet å fjerne karensperioden. I høringssvarene etterlyser flere en større gjennomgang av AAP-systemet. Mange er også kritiske til at makstiden foreslås uendret på tre år. Foto: Kristin Sørdal Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I januar meldte Støre-regjeringen at de ønsker å endre flere regler knyttet til arbeidsavklaringspenger (AAP).

Blant annet har de foreslått å fjerne karens-regelen i AAP-regelverket. «Karens» er en pauseperiode på ett år hvor du ikke får AAP dersom du har stått på arbeidsavklaringspenger ut maksimal periode, som vanligvis er tre år.

Karensspørsmålet og de andre endringene som er foreslått, har nå vært ute på høring - og vi skriver mer om hvilke andre endringer som er foreslått lenger ned i artikkelen.

Regjeringen har tidligere sagt at de vil at endringene skal virke fra 1. juli 2022.

Fristen for å komme med innspill som høringssvar var 4. mars. Ifølge opprinnelig plan er det ventet at forslaget skulle legges fram for Stortinget i april, men foreløpig er det ikke oppført i kalenderen.

Men veldig mange har sagt sin mening om de foreslåtte endringene, i høringssvarene. Her kan du lese noen av innspillene, mens vi venter på at saken skal opp til behandling i Stortinget.

Foreslåtte endringer for AAP

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du, på grunn av sykdom eller skade, har behov for hjelp fra Nav. Men alle som har stått på AAP-stønad en viss periode, må forholde seg til karens.

Det er blant annet denne karensperioden man nå har foreslått skal fjernes.

En midlertidig oppheving av karensregelen (fra 1. februar til 30. juni) gjør at dersom du står på AAP nå - og nylig har gått ut i karens eller skal i karens - så kan du du likevel få AAP nå - men du må selv søke om forlengelse.

I tillegg til karensregelen er det flere endringer som er foreslått for AAP:

  • De foreslår å endre unntaksreglene for å kunne få forlengelse av stønadsperioden utover den ordinære stønadsperioden på tre år.
  • Det foreslås en overgangsordning for å sikre at mottakere av AAP som har en stønadsperiode som løper ut 30. juni 2022 ikke blir stående uten ytelse inntil videre rett til AAP har blitt vurdert. Forslaget er å utvide perioden til 30. september 2022.
  • De foreslår å gjennomføre en evaluering av AAP-ordningen for å framskaffe mer kunnskap om hvordan ordningen fungerer

Da forslaget først ble presentert, uttalte daværende arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik at regelendringene som ble iverksatt i 2018 har vært for strenge. En av endringene som kom i 2018, var at makstiden for AAP-stønad ble endret fra fire til tre år (hovedregelen).

- Karensperioden kan forverre sykdomsbildet

En stor del av høringen er viet til avviklingen av karensperioden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver blant annet at en tidsbegrenset periode med avklaring av arbeidsevne på tre år, slik hovedregelen er i dag, kan være for kort for mange.

De skriver at det kan være svært utfordrende å holde fokus på arbeidsavklaring og at karensperioden skaper usikkerhet og engstelse for livsoppholdet - og fokus bort fra arbeidsavklaringen.

«Slike situasjoner kan bidra til å forverre utfordringene og sykdomsbildet for enkelte stønadsmottakere. Dette har store konsekvenser for de som blir berørt», skriver departementet.

Men en avvikling av karensperioden vil ikke bety at det skal bli mulig å stå på AAP til evig tid, uten tidsbegrensning. Som vi forteller nedenfor: Det er fremdeles foreslått en makstid på tre år som «normen» - men da med mulighet for å søke om forlengelse eller å søke om ny periode.

Helsedirektoratet lar deg få ditt eget tilpassede treningsprogram, etter alt fra alder til yrke og eventuelle helseplager. Vis mer

Tidsbegrenset AAP - og ny førstegangsvurdering

I høringsforslaget understrekes det at man fortsatt vil opprettholde hovedregelen om en maksimal varighet på tre år - og at man ikke ønsker å gå tilbake til en ordning uten tidsavgrensning.

Det skal jevnlig vurderes om mottaker fortsatt fyller vilkårene for å motta ytelsen. I forslaget legges det til grunn at en maksimal ordinær varighet er på tre år - og en begrensning på ytterligere to år for unntak/forlengelse.

De skriver at man fortsatt ønsker raskere avklaring av mottakernes arbeidsevne og at det underveis må gjøres grundige vurderinger av endringer i mottakers arbeidsevne etter gjennomført behandling og tiltak.

SKATTEMELDINGEN: I denne videoen viser skatteetaten hvordan man går gjennom skattemeldingen og hvordan man legger til eller endrer opplysninger. Video: Skatteetaten. Vis mer

- Det er ikke ønskelig at avvikling av karensperioden skal bidra til forsinkelser i avklaringsløpene, presiserer departementet i høringen.

De skriver videre at det må gjøres en ny vurdering av inngangsvilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger ved søknad om ny rett til AAP - og at man da må vurdere om søker fremdeles har nedsatt arbeidsevne i tilstrekkelig grad og fremdeles har behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid:

  • Dette vil som oftest innebære behov for at Nav innhenter oppdatert medisinsk dokumentasjon, for å kunne være i stand til å foreta en ny arbeidsevnevurdering.
  • Ny rett til AAP skal bli håndtert på tilsvarende måte som en førstegangssøknad, og det må vurderes om søker har en arbeidsevne som er nedsatt med minst 50 prosent, som er hovedregelen for rett på AAP.
  • I ny vurdering skal det også vurderes om søkeren selv har gitt tilstrekkelige bidrag til egen avklaring i det foregående løpet.

«Det må være en klar forutsetning at søker for å få innvilget ny periode med arbeidsavklaringspenger, har bidratt aktivt til avklaringen», skriver departementet i høringen.

AAP-aksjonen: Uenige om flere punkter

- AAP-aksjonen har som formål å arbeide for at alle syke og skadde skal sikres en avbruddsfri inntektssikring etter folketrygdloven fra man blir syk til man er ferdig avklart opp mot arbeid og/eller en uføretrygd. Det framlagte lovforslaget ivaretar ikke et slikt mål på tilfredsstillende måte, skriver AAP-aksjonen i innledningen på et lengre høringssvar.

AAP-aksjonen er en ideell organisasjon som har som kortsiktig mål å sikre de som blir syke og uføre en avbruddsfri inntektssikring fra folketrygden inntil de er endelig avklart mot arbeid eller uføretrygd.

De poengterer at AAP-mottakere er syke mennesker, ikke arbeidssøkere. Dette er mennesker med en nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent.

AAP-aksjonen etterlyser fokus på resthelse i tillegg til det eksisterende fokuset på restarbeidsevne.

- Vi vil understreke at syke og skadde mennesker har ett mål, det er å bli frisk, eller så frisk som mulig. Nav har et helt annet mål, målet er å få den syke ut i arbeid. Med andre ord, det er ofte en interessekonflikt mellom AAP-mottaker og Nav fra første stund, skriver Elisabeth Thoresen på vegne av AAP-aksjonen i høringssvaret.

AAP-aksjonen etterlyser fysiske møter mellom AAP-søkere og saksbehandlerne i Nav. De etterlyser bedre kompetanse i Nav om hva de ulike lovene egentlig betyr for den enkeltes rettigheter. De etterlyser skikkelig oppfølging av enkeltmenneskene. Og de mener at AAP bør tildeles av Nav lokalt, i nært samarbeid med fastlege og behandlere.

AAP-aksjonen støtter forslaget om å fjerne karensåret, men de støtter ikke forslaget om å beholde lovens makstid for arbeidsavklaringspenger. AAP-aksjonen mener makstiden bør settes til 4 år, slik det var tidligere, i tillegg til forlengelse ved behov.

- For lite med tre år

Det er nesten 60 høringssvar som har kommet inn til departementet på høringen om AAP-endringene. Du kan lese alle her - og vi deler noen flere meninger om forslagene lenger nede i denne artikkelen.

De fleste høringssvarene er enige i forslaget om at karensperioden skal fjernes. Men flere pasientorganisasjoner poengterer at det ved sykdommer ofte er for lite med tre år til utredning og behandling.

I høringen foreslås det nettopp at maksgrensen på tre år blir stående.

Veldig mange av de som har uttalt seg i høringssvar sier også at det bør gjøres en større gjennomgang av hele AAP-ordningen. Som Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) skriver innledningsvis:

- Ifølge LHL sin erfaring med nåværende regelverk for AAP, er ordningen lite fleksibel. Noen vil trenge avklaringsløp utover tre år, samtidig som muligheten for forlengelse er så innskrenket at forlengelse ikke innvilges. Det er ikke uvanlig at Nav selv mener det er behov for gjennomføring av flere tiltak uten at de kan forlenge perioden med AAP. Da er det heller ikke grunnlag for å innvilge uføretrygd, skriver LHL.

Her er noen flere meninger om AAP-forslaget:

Arbeid og inkludering: Etterlyser tydelige krav til Navs oppfølging av den enkelte og mer samordning av helsevesen og andre instanser som trengs, god karriereveiledning og jevnlig oppfølging. De mener de arbeidsrettede tilbudene må tilpasses langt bedre.

- Det er andre viktigere grep som bør tas for å redusere antall personer på AAP-ytelsen enn den endringen som regjeringen foreslår i denne høringen, bemerker Arbeid & inkludering i NHO Service og Handel i sitt høringssvar.

Akademikerne NAV: De støtter forslaget om å avvikle karensperioden og forteller at de har fått tilbakemelding om at mange av de som har søkt på nytt om AAP etter å ha vært i karens har fått dårligere helse, mer gjeld og opplever seg å stå lengre fra arbeidslivet.

De ønsker ikke en ordning hvor bruker må søke om ny innvilgelse, men mener at søknader om forlengelse heller bør være hovedregelen. Og dette ønsker de skal legges til lokale Nav- kontor. I tillegg ønsker de en eventuell større gjennomgang av hele AAP-systemet velkommen - og da å vurdere tiltaksbruk og hvor treffsikre disse er:

- Vi har mange eksempler fra brukere som føler seg presset inn i tiltak for å tilfredsstille systemet. Slike opplevelser gir ikke et godt utgangspunkt for en god prosess. Vi mener at kvalitet på oppfølgingsarbeidet mot den enkelte vil være avgjørende for å lykkes med tillitsreformen. Da må det gis tillit til den enkelte og til medarbeidere slik at de kan finne fram til en god prosess. Det vil gi bedre brukeropplevelser og færre klagesaker, skriver Akademikerne Nav.

Jussbuss: Jussbuss tilbyr gratis rettshjelp i enkeltsaker som faller utenfor den offentlige rettshjelpsordningen - og de har mange saker som handler om AAP. De stiller seg overordnet positive til de fleste av endringene som foreslås, som avvikling av karenstid og et nytt framoverskuende unntak fra maksimal stønadsperiode.

De er imidlertid uenige i forslaget om å la maksimal stønadsperiode forbli på tre år:

- Jussbuss mener at maksimal stønadsperiode bør reverseres til 4 år. Som et prinsipielt utgangspunkt mener Jussbuss at den ideelle løsningen for brukeren ville være å fjerne maksimaltiden helt, fordi brukeren bør ha trygghet for inntektssikring så lenge avklaringen pågår, skriver Jussbuss.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.