Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

«Tenk deg om det var mulig å ta en enkel hjernehelsetest for å lære om risikoen for å utvikle en hjernesykdom, ville du ha tatt den?»

Dette spørsmålet ble stilt til over 27 500 personer i den globale hjernehelseundersøkelsen i forskningsprosjektet Lifebrain ledet av Folkehelseinstituttet (FHI) i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Resultatene er nå klare - og det korte svaret på spørsmålet ovenfor er et rungende «ja»:

• 91 prosent svarte av de ville definitivt eller sannsynligvis tatt en enkel hjernehelsetest for å lære om risikoen for å utvikle en hjernesykdom.
• 86 prosent ville gjort det selv om sykdommen ikke kunne forebygges eller behandles.

At så mange ville latt seg teste, overrasker forfatterne bak rapporten:

Eldgammel metode gir bedre hukommelse

Vi Pluss

De som drikker mest er de som tåler det dårligst

Vi Pluss

- Overraskende mange er villige

– Det er egentlig litt overraskende at så mange er villig til å teste seg for framtidige hjernesykdommer, selv om man ikke nødvendigvis kan bremse eller kurere alt – slik som med Alzheimer's sykdom. Dette funnet viser at folk har god tro på at livsstilen påvirker hjernehelse, sier hovedforfatteren, Rebecca Bruu Carver ved Folkehelseinstituttet.

Over 95 prosent sier at grunnen til at de vil ta en hjernehelsetest er for å kunne bremse utviklingen av en hjernesykdom, dersom de fikk vite de hadde høy risiko for å få det – for eksempel ved å søke profesjonell hjelp og endre livsstilen.

Ifølge FHI, vet man at en av tre kommer til å utvikle en hjernesykdom i løpet av livet, som demens, hjerneslag, Parkinsons sykdom, depresjon, angst eller schizofreni.

Men som Vi.no også har skrevet om tidligere: Forskning viser at det er mulig til en viss grad å forebygge hjernesykdommer gjennom kosthold, fysisk aktivitet og søvn. Og hjernehelsen svekkes av sykdommer - for eksempel fedme.

Forsker: - Hvert steg teller

Blått er gull for hukommelsen din

– Det er positivt at så mange respondenter har til hensikt å endre livsstil hvis de finner ut at de er i faresonen for å utvikle en hjernesykdom. Vi vet imidlertid fra tidligere forskning at det folk sier de vil gjøre, og hva de faktisk gjør, kan være to forskjellige ting, sier Carver.

For eksempel viser tidligere publiserte resultater fra samme rapport at vi gjerne endrer livsstil for å bevare god hjernehelse, men ikke når sykdom først har oppstått. Tre av fire spiser gjerne sunnere og trener mer for å holde hjernen frisk, men alkohol vil vi helst ikke droppe. Og i tillegg er de yngre (under 40 år) mer villige til å endre levevaner enn eldre (over 60 år) for å bevare god hjernehelse - men i praksis gjorde likevel de eldre en mer målrettet innsats for å ta vare på hjernen.

Derfor sover hun aldri mindre enn 7,5 timer

Endrer gjerne livsstil - uten alkoholkutt

Advarer om kommersielle tester

Per i dag finnes det ikke en enkel test som kan gi et svar på hvordan det står til med hjernehelsen din. Det kan imidlertid gjøres ulike hjernescanninger, blodprøver og kognitive tester, samt gentester som for eksempel kan forutsi risikoen for å utvikle Huntington’s og noen former for Alzheimer's sykdom.

Carver oppfordrer folk til å være bevisste på begrensningene som gentester i regi av kommersielle aktører, egentlig har:

– Selv om det ennå ikke finnes en slik hjernehelsetest, ser vi at flere kommersielle aktører tilbyr ulike gentester for mye rart, og muligens hausser opp forventningene til resultatene. Fra denne og tidligere studier vet vi at folk flest er veldig interessert i å teste hjernehelsen sin, og det er derfor viktig at folk er bevisste på begrensningene slike tester har i dag, sier Carver.

-

De tidlige tegnene som avslører sykdommen

Vi Pluss

Feil valg gir ingen helsegevinst

Vi Pluss

Har folk rundt deg begynt å mumle? Det kan være du som er problemet

Vi Pluss