Pulsvariasjon

- 80 prosent av sykdommene helsevesenet behandler, hadde vi ikke trengt å ha

Visste du at pulsen din kan fortelle deg vel så mye om helsetilstanden din som en blodprøve eller blodtrykksmåling? Det kalles pulsvariasjon og er essensielt for god helse - men ifølge lege Torkil Færø har selv ikke legestanden nok kunnskap om hvor viktig det er.

PULSVARIASJON: Pulsen din kan fortelle mye om helsetilstanden i kroppen din, og ved å følge med på den kan du forebygge en rekke sykdommer, mener lege Torkil Færø, forfatter av boka Pulskuren. I den forklarer han hvorfor en pulsklokke kan bli den viktigste investeringen du gjør i egen helse. Foto: Cappelen Damm
PULSVARIASJON: Pulsen din kan fortelle mye om helsetilstanden i kroppen din, og ved å følge med på den kan du forebygge en rekke sykdommer, mener lege Torkil Færø, forfatter av boka Pulskuren. I den forklarer han hvorfor en pulsklokke kan bli den viktigste investeringen du gjør i egen helse. Foto: Cappelen Damm Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Det er ikke mer enn tre år siden jeg hørte om dette for første gang selv, sier Torkil Færø.

Han er utdannet lege og har i mange år jobbet både på legevakt og som allmennlege, men også for ham var pulsvariasjon, også kalt hjerteratevariabilitet (HRV), mer eller mindre ukjent.

- I Norge er det fortsatt ikke så veldig kjent, men i oppdaterte helsemiljøer blant annet i USA er pulsvariasjon et kjent begrep som mål på helsetilstand og stressbalanse.

I den nye boka Pulskuren forklarer Torkil Færø hvorfor pulsvariasjon er så viktig for helsa vår, og hvordan vi kan bruke det som et enkelt verktøy for å få bedre helse. Alt du trenger er en pulsklokke.

- Jeg mener det bør bli mye mer fokus på dette både blant leger, i medisinstudiet, og blant folk flest. De beste pulsklokkene er svært presise, men selv en litt upresis pulsklokke vil være mye bedre enn ingenting, sier han.

Pulsvariasjon = hjerterytme

Men hva er egentlig pulsvariasjon, og hvorfor er det så viktig? Kort fortalt er pulsvariasjon et mål på tilstanden i kroppens autonome nervesystem, altså det selvstyrte systemet som regulerer blant annet pustefrekvens, hjerterytme, fordøyelse, årvåkenhet og immunforsvar. Dette systemet veksler mellom å mobilisere krefter og å sørge for hvile og restitusjon - og det er her pulsvariasjon kommer inn.

Du har kanskje trodd at hjertet ditt slår jevnt og trutt med lik avstand mellom pulsslagene hele tiden? Det er feil. Når du er avslappet, vil hjertet ditt variere tempoet i takt med pusten din: Når du puster inn, økes pulsen for å utnytte at lungene er fylt med oksygen. Når du puster ut, sparer hjertet på kreftene og slår noen millisekunder saktere. Dette kalles pulsvariasjon, og er en viktig markør på at kroppen din er i hvilemodus.

Men når kroppen din er stresset, det vil si at det autonome nervesystemet er aktivert for å utføre en eller annen oppgave, enten det er å fordøye et stort måltid, forbrenne alkohol, kompensere for søvnmangel, være skjerpet under en jobbpresentasjon, småløpe til bussen eller ta en skikkelig styrkeøkt på treningssenteret, holder pulsen din samme tempo hele tiden. Hjertet ditt tar seg ikke råd til å senke farten på utpust, fordi kroppen mobiliserer krefter til andre ting. Lav pulsvariasjon er med andre ord en markør på at kroppen din er i stressmodus.

Balanse mellom stress og hvile

Vi er kanskje vant til å tenke på stress som noe udelt negativt, men det er egentlig en feilkobling. Vekslingen mellom stress og hvile er avgjørende for at vi skal holde oss friske.

- Du skal stresse og belaste systemet ditt, på alle måter, poengterer Færø.

- Du må bare sørge for at du også får nok restitusjon etterpå. Dette handler ikke om å stresse ned, men om å stresse riktig. Det er balansen som er viktig, sier han.

Men: Vår moderne livsstil gjør det ikke bare enkelt å finne denne balansen. Et hektisk liv med full jobb, mange aktiviteter, tidsklemme, store måltider, mye småspising og for lite søvn gjør det vanskeligere for kroppen å finne ro til å restituere seg. Hos mange er det autonome nervesystemet aktivert nærmest kontinuerlig, og pulsvariasjonen er lav store deler av døgnet, også under søvn, uten at de nødvendigvis merker det selv, forteller Færø.

- Det er ikke gitt at det autonome nervesystemet faktisk er i hvilemodus selv om du sover eller mediterer. Et tungt måltid eller et par glass vin om kvelden er nok til å ødelegge for kroppens evne til å restituere, sier han.

Påvirker kreft, hjertesykdom og depresjon

Over tid kan et høyt fysiologisk stressnivå få svært negative følger for helsa.

- Helsevesenet rennes ned av overstressede pasienter med hodepine, hjernetåke, muskelplager og søvnproblemer. Etter en tid øker risikoen for å pådra seg behandlingstrengende sykdommer som kreft, depresjon, utmattelse, hjertesykdom og autoimmune sykdommer, sier han, og poengterer:

- Stress er mer enn bare oppjaget travelhet. Stillesitting, søvnmangel, alkohol og potetgull vil også stresse kroppen. Hvis du beveger deg lite, vil ikke en halvtimes trening kunne veie opp for 20 timer med stillesitting. Jevnlig bevegelse er det aller viktigste.

Selv om høy pulsvariasjon når vi hviler er vesentlig for at vi skal fungere godt og ha god helse, er det ikke noe vi nødvendigvis kan kjenne i kroppen. Det bare skjer. Eller ikke skjer, uten at vi merker så mye til det heller, annet enn at vi føler oss slitne og utmattet uansett hvor mye vi sover.

- Betydningen av balansen mellom stress og hvile, og hvordan det påvirker helsa, er ikke noe nytt. Det nye er at vi kan måle det, sier Færø.

Det er her moderne teknologi kommer inn i bildet. Nærmere bestemt moderne pulsklokker.

Pulsklokka avslører stressnivå

De siste årene har svært mange nordmenn skaffet seg pulsklokker eller aktivitetsarmbånd, som overvåker blant annet puls, bevegelse og søvn. Mange av disse registrerer også pulsvariasjon, og kan dermed fortelle deg om kroppen din er i stress- eller hvilemodus, både akkurat nå og i løpet av de siste dagene og ukene. Garmin-klokkene måler for eksempel stressnivå og det de kaller Body Battery, som gir et konkret mål på stressbalansen gjennom døgnet.

- Dette er et ekstremt nyttig verktøy for meg som lege, og det kan gi meg vel så mye informasjon om en pasients helsetilstand som det en blodprøve eller blodtrykksmåling gjør. Forskning fra USA har vist at pulsvariasjon har en sammenheng med ni av de ti mest dødelige sykdommene, sier Færø.

Ulrika Hägerstrand (50) gikk i mange år med en enrom cyste i magen, uten å få hjelp. Vis mer

Også for oss vanlige folk kan pulsklokka gi mye viktig informasjon, mener han. Blant annet kan du ved å ha et lite blikk på kroppens puls og stressnivå få gode signaler på om du stresser for mye - eller for lite.

- Rundt 80 prosent av sykdommene helsevesenet behandler, har sammenheng med livsstil. Enten direkte, som årsak, eller indirekte, ved at livsstilen forverrer sykdommen. Dette er sykdommer vi egentlig ikke hadde trengt å ha, men helsevesenet er lagt opp til at folk først blir syke og deretter behandlet med medisiner eller operasjoner. Systemet som er løsningen er sånn sett med på å opprettholde problemet, fordi forebygging blir neglisjert. Pulsvariasjon kan gi et mål på forebyggende helse, fordi det sier noe om helsa di før du er blitt syk. Om du justerer livsstilen i tide kan du unngå å bli pasient, sier Færø.

FØR: Torkil Færø har selv tatt grep om egen helse, etter at han innså at usunt kosthold, lite søvn og for lite bevegelse hadde gitt ham for mange kilo, en kropp i ubalanse og dårlig helse. Foto: Privat
FØR: Torkil Færø har selv tatt grep om egen helse, etter at han innså at usunt kosthold, lite søvn og for lite bevegelse hadde gitt ham for mange kilo, en kropp i ubalanse og dårlig helse. Foto: Privat Vis mer

Pulsvariasjon synker med alderen

Med andre ord kan pulsvariasjonen din fortelle deg om du er i faresonen for å utvikle en rekke livsstilsykdommer, blant annet høyt blodtrykk, hjertesykdom, visse kreftsykdommer eller diabetes.

- Dette er en slags sans innover, som viser hvordan du reagerer på ting som stress, stillesitting, lite søvn, alkohol eller dårlig kosthold før det blir så ille at det koker over, forklarer Færø, og legger til:

- Pulsvariasjonen synker med alderen som et tegn på at kroppen må anstrenge seg mer for å oppnå samme grad av restitusjon som tidligere. Dermed kan det være enda viktigere å følge med på verdiene og ta hensyn til dem når du er blitt godt voksen, forhold til i yngre år når kroppen har en bedre evne til restitusjon og dermed tåler høyere belastninger.

NÅ: Sunt kosthold, mindre alkohol, nok søvn og jevnlig trening har gitt Torkil Færø mer overskudd og mye bedre helse. Å følge med på egen pulsvariasjon har vært et viktig verktøy på veien. Foto: Lina Hindrum
NÅ: Sunt kosthold, mindre alkohol, nok søvn og jevnlig trening har gitt Torkil Færø mer overskudd og mye bedre helse. Å følge med på egen pulsvariasjon har vært et viktig verktøy på veien. Foto: Lina Hindrum Vis mer

Alkohol skaper stress

I arbeidet med boka Pulskuren rekrutterte han en testgruppe på 198 personer som brukte pulsklokker for å måle pulsvariasjon og ga ham nyttige innspill og erfaringer underveis. Den største overraskelsen for mange av dem, var hvor stor belastning selv ett eller to glass vin ga.

- Folk var sjokkerte over den reelle konsekvensen av å drikke alkohol, og mange endret vanene sine etter at pulsklokka viste dem hvor mye det stresset kroppen. Vi tror at vi roer ned og nyter kvelden med et glass vin, men regningen kommer når vi sover, i form av mindre hvile, lav pulsvariasjon og dårligere søvn. Jeg har selv erfart at bare noen få glass alkohol tapper meg for mer energi enn en nattevakt på jobb, sier Færø.

Han understreker samtidig at her er vi alle veldig forskjellige. Noen kan bli slått ut av to glass vin, mens andre ikke merker det i det hele tatt.

- Det er det fine med måling av pulsvariasjon: Alle funn er individuelle. Det viser hvordan du reagerer på ting, ikke hvordan gjennomsnittet reagerer. Det handler ikke om at vi skal jakte på perfeksjonisme eller optimalisere alt vi gjør, men at vi kan ta gode valg, ha passe god kontroll og leve så gode liv som mulig. Det handler om å lytte til og ta hensyn til kroppen din, sier Færø.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.