Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi lever lenger enn noen gang, og eldrebølgen er forventet å skape store utfordringer for helsevesenet i årene som kommer. En studie av norske seniorers funksjonsnivå er godt nytt for både omsorgssektoren og de eldre selv: Norske eldre holder seg sterke og selvhjulpne mer enn fire år lenger enn for 20 år siden.

- Studien har sett på hvor lenge norske eldre holder seg funksjonsfriske og klarer seg uten problemer i hverdagen, og sammenlignet med svarene fra samme undersøkelse 22 år tidligere. Studien viser at eldre er mer selvhjulpne, har færre problemer i dagliglivet og holder seg i god form lengre, sier Bjørn Heine Strand, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Han forsker på aldring og helse, og har vært prosjektleder for studien.

Sterkere kropp og bedre hukommelse

Flere studier viser det samme, forklarer Strand. I tillegg til eldres rapportering om egen helse, viser også rent objektive mål som ganghastighet, gripestyrke og balanse en markant forbedring.

- Gripestyrke er en sterk markør for aldring. Resultatene her viser at 70 er det nye 65 i forhold til forrige generasjon, sier han.

Kognitivt er norske eldre også blitt «yngre» med årene, poengterer Strand.

- Dagens eldre husker mer og prosesserer informasjon raskere enn den samme aldersgruppen gjorde for 20 år siden, sier han.

De tidlige tegnene som avslører sykdommen

Vi Pluss

Samtidig som forventet levealder har økt med omtrent tre år siden 1995, har også andelen funksjonsfriske år på slutten av livet økt. En norsk 70-åring kan i dag forvente å ha nesten fem funksjonsfriske år mer enn det en 70-åring kunne forvente i 1995, samtidig som årene med hjelpebehov blir færre.

- Vi skyver de dårlige årene framover, men årene med dårlig funksjon er også blitt komprimert. Vi lever bedre lengre, sier Strand.

Gode levekår

Årsaken til at eldre holder seg sterke og selvhjulpne lenger enn før er sammensatt, mener han. Bedre levekår er en viktig del av bildet, og ikke bare i senere år. Hva slags oppvekst man har hatt, kan spille en rolle.

- Betydningen av gode levekår strekker seg helt inn i barndommen og til og med i mors liv. Vokser du opp i fattigdom og med dårlig ernæring kan det påvirke deg helt inn i alderdommen, sier Strand.

Dagens 70-åringer vokste opp etter krigen, i en tid da det norske samfunnet var preget av optimisme, økt velstand og stadig bedre levekår. Det har trolig hatt betydning for helsetilstanden når de blir eldre.

Høy utdanning er også en faktor som påvirker antall funksjonsfriske år positivt, noe som er godt nytt for de kommende generasjonene av eldre, der svært mange har høy utdanning.

Kan gjøre mye selv

Samtidig er det også mye man kan gjøre selv for å bedre egen funksjon og holde seg frisk lengre. Anbefalingene er ikke akkurat noe hokus pokus, men baserer seg på det vi allerede vet at er bra for oss.

- Det er de samme, vanlige tingene som gjelder også her. Det første man bør gjøre, er å stumpe røyken. Trening, særlig styrketrening og balansetrening, vil gi god effekt, og det samme vil et sunt og godt kosthold. I tillegg er det bra for kognisjonen å være sosial og utfordre hjernen litt, sier Strand.

Da smertene meldte seg ble dette løsningen

Vi Pluss

Han poengterer at det ikke er nødvendig å løpe opp Holmenkollen for å få effekt - en studie blant eldre som trente hardt viste ingen forskjell i levealder sammenlignet med andre som trente mer moderat.

- Når det gjelder trening, er det egentlig bare én regel å huske på: Litt er veldig, veldig mye bedre enn ingenting, sier Strand.