Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Tall fra Nav viser at muskel- og skjelettplager står for majoriteten av sykefraværet og uførheten i norsk arbeidliv, og fører til nærmere 10 millioner tapte dagsverk i året, skriver Arbeidstilsynet i en pressemelding.

Da er det lite positivt at de i sine tilsyn har avdekket brudd hos hele 7 av 10 virksomheter, når de har sett på rutiner for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager hos arbeidsgiverne i forbindelse med 1265 tilsyn så langt i år.

Så mange får avslag på søknad om uføretrygd

Skadd på jobb? Tabbene mange gjør kan koste deg alle rettighetene

Vi Pluss

Mange brudd på krav til arbeidsgivere

I over 60 prosent av tilsynssakene fant Arbeidstilsynet brudd på kravene om å kartlegge og risikovurdere forhold i arbeidet som kan gi muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne. De fant en tilsvarende prosent brudd på kravet om å utarbeide en plan og sette i verk tiltak for å redusere risikoen for muskel- og skjelettplager blant de ansatte.

Blant annet forskrift om organisering, ledelse og medvirkning sier noe om pliktene arbeidsgiver har til å tilrettelegge for arbeidstakerne for å unngå denne typen plager.

Nav bekrefter yrkesskade - men forsikringsselskap vil ikke utbetale

Erstatning etter skade på jobb? - Baserer oss ikke kun på Nav

Vi Pluss

Må minske risikoen for plager

– Arbeidsgivere må se på hele arbeidsmiljøet for å minske risikoen for at ansatte utvikler muskel- og skjelettplager. Tradisjonelt har slike plager vært knyttet til tunge løft og ensidige bevegelser. Nå vet vi at plagene og sykefraværet også kan komme av psykososiale belastninger, som at ansatte ikke kan påvirke hvordan de utfører arbeidet. Det har altfor få arbeidsgivere tatt innover seg, sier Vollheim.

– Norske virksomheter må få øynene opp for hva som kan forårsake og forverre disse plagene, og hvordan de kan forebygge dem, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

– Vi vet at muligheten for å påvirke arbeidshverdagen sin gir mindre risiko for å utvikle slike plager. Derfor oppfordrer vi arbeidstakere til å snakke om arbeidet og arbeidsmiljøet med lederen sin. Samtidig er det ingen tvil om hvem som har ansvaret for at arbeidet ikke skal føre til helseproblemer – det ligger hos arbeidsgiveren, påpeker Vollheim.

Nav-nei etter jobbskade: - Må forventes

Yrkesskade og yrkessykdom: Derfor får mange avslag fra Nav

Vi Pluss

Muskel- og skjelettlidelser regnes ikke som yrkesskade

Vi.no har tidligere i år skrevet om nettopp det at mange får helseplager - og blir uføre, på grunn av muskel- og skjelettlidelser som kan være jobbrelatert. Likevel blir ikke disse skadene godkjent som yrkesskader - og arbeidstakere får dermed ikke de økonomiske fordelene de ville fått med en godkjent yrkesskade.

- Det et gedigent problem at belastningslidelser ikke omfattes av yrkesskadedekningen i Norge. Det gjør at store grupper faller utenfor dekning. Og det er ingen logisk begrunnelse for det annet enn at det er noen som vil spare penger, har advokat Øystein Helland i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen DA, som har yrkesskadesaker som spesialfelt, tidligere uttalt til Vi.no.

Ifølge Helland er det mange som årlig får belastningslidelser som de påføres i norsk arbeidsliv, men som de ikke får godkjent som yrkesskade.

- Det betyr at titusener arbeidstakere sitter igjen med skjegget i postkassa fordi de har ingen yrkesskadedekning hvis de sliter seg ut på jobb. Og det er en merkverdighet, spør du meg, sier Helland.

Mange fordeler ved godkjent yrkesskade: Slik får du det

Vi Pluss