60+ har høyrisiko for hjertesykdom

Norske Kvinners Sanitetsforening er i spissen for førstehjelpsdugnad med fokus på generasjonen 60+, der kjønnsforskjeller i symptomer også blir vektlagt. – Dette er en gruppe i høyrisikosonen for hjertesykdom, sier prosjektleder Pernille Næss.

HJERTESYKDOM: Er man i aldersgruppen 60+, er risikoen større for hjertesykdom - også hos kvinner, som ofte opplever andre symptomer enn menn. Foto: NTB
HJERTESYKDOM: Er man i aldersgruppen 60+, er risikoen større for hjertesykdom - også hos kvinner, som ofte opplever andre symptomer enn menn. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Norske Kvinners Sanitetsforening gjør et krafttak for eldres helse med prosjektet «Sammen redder vi liv – Førstehjelp for eldre». Gjennom informasjonsmøter og opplæring er de i spissen for å lære eldre kvinner førstehjelp, og å gjenkjenne symptomer på hjerteinfarkt og hjerneslag. Kvinner har nemlig ofte mer diffuse symptomer enn menn.

Forskning viser også at det er store kjønnsforskjeller i dagens medisin når det kommer til behandlinger og oppfølging av kvinner kontra menn innenfor flere sykdomsgrupper. Blant annet gjelder det innen hjertemedisin.

For eksempel gjelder det bruk av polikliniske undersøkelser for eldre med hjertesvikt og bruk av elektrokardiografi (EKG-undersøkelse av hjertet). Men også andelen som får revaskularisering, det vil si behandling av hjerteinfarkt med PCI (utblokking av blodårer) og bypassoperasjoner foretas mindre hos kvinner. Det til tross for at like mange kvinner som menn opplever hjertesvikt.

Undersøkelser viser dessuten at bare 29 prosent av konsultasjoner på landets hjertesviktpoliklinikker er kvinnelige pasienter – og det er også velkjent at kvinner med hjertesvikt i mindre grad henvises til spesialist, både for utredning og kontroll.

Vanskeligere å stille diagnose

Mye skyldes dette fordi diagnosen er vanskeligere å stille hos kvinner enn hos menn – og at tester som kan gjøres hos fastlege i mindre grad slår ut ved EKG, det vil si en undersøkelse av hjertet som gir informasjon om de elektriske signalene i hjertemuskulaturen. Metoden gir verdifulle opplysninger om hjertets funksjon og er nyttig ved utredning av ulike hjertesykdommer.

Ifølge en av Norges fremste eksperter innen hjertesykdom og kjønnsforskjeller, Eva Gerdts, professor ved Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner, UiB og overlege ved hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus, foregår det mindre kontroll av kvinner med hjerteflimmer, høyt blodtrykk og hjerteklafflidelser enn av menn.

FHI har de siste fem årene kartlagt studier som viser at kvinnehelse generelt blir underprioritert både i forskningen og i behandlingsapparatet – og et eksempel er innenfor hjertemedisin. For eksempel viser studier at av pasienter som fikk såkalt revaskularisering var det 14.1 prosent høyere hos menn enn kvinner.

Ulike symptomer

– Kvinner og menn har litt ulike symptomer både ved hjertesvikt og hjerneslag – og via støtte fra Gjensidighetsstiftelsen har Norske Kvinners Sanitetsforening igangsatt prosjekter med fokus på eldres symptomer der også kjønnsforskjeller i symptomer vektlegges. Det klassiske hjerteinfarktet hos menn er gjerne symptomer som sterke, klemmende smerter midt i brystet som ofte stråler ut til kjeven og venstre arm, med kaldsvette og sterk kvalme. Hos kvinner er symptomene derimot mer diffuse. De opplever ofte andre og svakere symptomer når de får hjerteinfarkt, for eksempel kaldsvette, svakere smerter eller trykkfølelse i nakke, rygg og mage. Tyngdefornemmelse i brystet, tung pust, tretthet og sykdomsfølelse kan også være tegn, sier Pernille Næss, prosjektleder for «Sammen redder vi liv – Førstehjelp for eldre».

Ikke nøl, ta kontakt

Pernille Næss er opprinnelig utdannet lege. Siden 2018 har hun jobbet med prosjekter i NKS. En kunnskapsorganisasjon som jobber for mer forskning og fokus på kvinners helse.

Pernille Næss. Foto: Privat
Pernille Næss. Foto: Privat Vis mer

Hun reiser blant annet mye rundt og lærer opp kvinner i NKS’ lokallag, blant annet i symptomforståelse og førstehjelp i prosjektet «Sammen redder vi liv – Førstehjelp for eldre». Her vektlegger hun blant annet i viktigheten av å varsle 113 ved symptomer på alvorlig sykdom hos eldre. Symptomer som bevisstløshet, akutt svimmelhet, plutselig kraftsvikt, for eksempel vansker med å løfte armen over hodet eller ustødig gange. Utydelig eller snøvlete tale eller manglende taleevne, vansker med å smile eller skjevheter i ansiktet.

Akutt og kraftig hodepine, plutselig forvirring, plutselig tap av funksjoner, plutselige smerter i bryst, rygg, nakke, mage og kjeve, kaldsvette – og plutselig tung pust er alarmerende.

FØRSTEHJELP FOR ELDRE: Norske Kvinners Sanitetsforening gjør et krafttak for eldres helse med fokus på å kunne redde liv med effektiv førstehjelp. Foto: Anne-Karine Strøm
FØRSTEHJELP FOR ELDRE: Norske Kvinners Sanitetsforening gjør et krafttak for eldres helse med fokus på å kunne redde liv med effektiv førstehjelp. Foto: Anne-Karine Strøm Vis mer

– Hvis du opplever noen av disse symptomene hos deg selv eller andre er det ingen grunn til å nøle med å ta kontakt med nødetaten. Vi har følgende slagord: Ikke vent og se – ring 113. Ikke bli livredd – bli en livredder, sier Pernille, som understreker at rask hjelp er helt essensielt.

– Hvis det for eksempel dreier seg om en blodpropp, finnes det gode metoder for å løse opp proppen. Men man må handle raskt. Helst innen en time. Om man avventer, eller inntar en vent og se holdning, kan det få katastrofale følger, i verste fall død. Ved for sen behandling kan hjerneslag dessuten utløse mye hjelpebehov for pasienten senere.

Eldre er ofte redde for å være til bry – eller belaste ambulansepersonell unødig, spesielt gjelder det folk på bygdene. Men om man er i tvil, er det likevel viktig å ringe 113 en gang for mye enn å nøle. 113 er døgnbemannet og gratis – og der kan man snakke med en person som har helsekompetanse, sier Pernille Næss.

Hjertekompresjon på gummihjerte

En av NKS hjertesaker rettet mot godt voksne og eldre kvinner, er fokuset på kjønnsforskjeller ved hjerte- og karsykdom. Ikke minst symptomforskjeller som må løftes frem både i befolkningen og hos helsepersonell. Retningslinjene for behandling må omfatte mer diffuse symptomer. Det gjelder ikke bare ved hjertesvikt og hjerteinfarkt, men også hjerneslag. Ved sistnevnte har også kvinner ofte andre enn de klassiske symptomene hos menn – som lammelse og talevansker. I stedet kan det dreier seg om generell sykdomsfølelse, kraftløshet, angst, kvalme og hodepine. Om ambulansepersonell feiltolker, risikerer man nemlig å ende opp med en dårligere prognose.

– I vårt prosjekt underviser vi blant annet i hjertekompresjon. Etter en idé fra Danmark har vi blant annet fått laget små gummihjerter, som piper når du trykker på dem. Mange eldre klarer ikke å sette seg ned på gulvet, og synes det er vanskelig å utføre hjertekompresjon på demonstrasjonsdukker i legemsstørrelse av et menneske. Da kan de røde hjertene fungere bedre, ikke minst fordi de gir veiledning i hvor hardt man må trykke for å oppnå pipelyd, noe som tilsvarer samme styrke som ved hjertekompresjon, forteller Pernille, som oppfordrer alle godt voksne og eldre kvinner til å lytte til hjertet.

Hun understreker at NKS også har en rekke andre prosjekter i forbindelse med kvinnehelse. Blant annet i forbindelse med vold i nære relasjoner og andre sykdommer som rammer kvinner spesifikt. De samarbeider med ulike forskningsmiljøer og er sterke stemmer for kvinnehelse generelt.

– I kampen for å tette kunnskapshull – og for likeverdig helsetjenester for kvinner og barn – er vi opptatt av å støtte forskning på kvinnehelse fra vugge til grav, sier Pernille Næss.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.