50 og 60 åringer føler seg bedre enn 20-åringene gjør

Vi lever i et samfunn som forherliger ungdommen, men personer i alderen mellom 50 og 60 har mye bedre selvfølelse enn personer i 20–30 åra.

PÅ PLASS I LIVET: Når vi er mellom 50 og 60 år er vi mer trygge på oss selv etter å ha høstet av livets erfaringer. Foto: Shutterstock NTB
PÅ PLASS I LIVET: Når vi er mellom 50 og 60 år er vi mer trygge på oss selv etter å ha høstet av livets erfaringer. Foto: Shutterstock NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Ifølge en studie basert på informasjon fra NorLAG, en norsk studie av livsløp, aldring og generasjon, er vi mest på plass i livet og føler oss best i alderen 50–60 år.

– I denne alderen er vi middelaldrende eller unge eldre. Selvfølelsen peaker fordi vi i 50–60 åra ofte har oppnådd en posisjon og status i arbeidslivet. Vi er på plass i livet og er ferdige med krevende roller som småbarnsforeldre. Mange har mestret livets utfordringer og høstet mye erfaringer og vet at «det går over», sier Thomas Hansen, psykolog og forsker ved FHI og NOVA/OsloMet. Hansens spesialfelt er aldring og livskvalitet.

Han har gjennomført studien sammen med Tilmann von Soest, psykologiprofessor ved UiO, ifølge Forskning.no. I NorLAG-studien er nordmenn blitt fulgt gjennom andre halvdel av livet – i alderen 40 og oppover.

Hansen og von Soestś har fulgt de samme personene i over 15 år for å kartlegge hvordan selvfølelsen endrer seg.

Ifølge Hansen handler god selvfølelse om være tilfreds med seg selv og føle at en selv har verdi.

Ungdomsforherligende samfunn

Forskjellene er moderate, og det er store individuelle forskjeller, men overlags har 50–60 åringene best selvfølelse. Personer i 30–40 åra kommer like bak.

– Men selvbildet er klart bedre hos 50–60 åringene sammenliknet med 20-åringene, sier Hansen.

Dette kan virke som et paradoks i et samfunn Hansen beskriver som «ungdomsforherligende».

– I vårt samfunn forherliger vi ungdommelige kvaliteter som styrke, energi og produktivitet og ser ned på svakhet, avhengighet og rynker. I andre kulturer har eldre mennesker ofte en høyere anseelse og posisjon. Ser vi til land som USA, ser vi politikere i høy alder, men dette er mer uvanlig i Norge, sier Hansen.

– Gir eldre lavere status og anseelse

Ifølge Hansen kan det tenkes at holdningen til eldre mennesker også er annerledes i andre ikke-vestlige samfunn. Her har eldre mennesker høyere anseelse og posisjon. De blir sett på som en kilde til kunnskap og visdom.

– Vi kan si at vår iver etter ungdomsforherligelse gir eldre lavere status og anseelse, sier Hansen.

– Så hvorfor har norske 50 og 60 åringer da bedre selvfølelse enn 20-åringene?

– De er unge voksne i en usikker og omskiftelig fase i livet. De skal prestere på viktige livsområder og mangler mye av den livskunnskapen og tryggheten på seg selv som de over 50 har, sier Hansen.

Selvfølelsen faller i 70–80 åra

Hansen forteller selvfølelsen igjen faller etter om lag 65 års alderen.

– Det var et klart fall i selvfølelse etter den vanlige pensjonsalder, og spesielt i den sene alderdommen, etter 80 år, sier han.

Hansen mener et vel så viktig spørsmål er hvorfor selvfølelsen faller i 70–80 åra. Ifølge Hansen kommer vi ikke bort fra at alder har negative følgesvenner.

– Det handler om ulike svekkelser og tap som i økende grad rammer eldre – negative endringer knyttet til helse, sosial deltakelse, energi, roller, anseelse og status i samfunnet. Det foregår en svekkelse av kvaliteter som blir høyt ansett i samfunnet vårt som gjør det vanskelig å bevare god selvfølelse. I alle aldrer er det viktig å føle man deltar, at man bidrar til andres livskvalitet, og å føle seg kompetent. Når nærpersoner faller fra og man blir mer isolert og passiv, så påvirker det også selvfølelsen.

– Tilpass livet til alderdommen

– Hvordan kan vi forberede oss på dette?

– Det gjelder å forsone seg med endringene, akseptere de, tilpasse liv og forventninger, rette energi og fokus mot områder som gir glede og mestring.

Det kan være lurt å være før var, etablere et sosialt nettverk og ulike engasjement før problemene med helse og andre endringer blir for store. Det er også viktig å ikke bli for passiv, kanskje ta opp igjen eller finne nye hobbyer og interesser, mener Hansen.

– Stak ut en ny kurs for livet. Flytt fokus til det som er bra og områder der du kan oppleve at livet gir mening og du får bekreftelse, sier han.

Våre grunnleggende psykologiske behov endrer seg ikke med alderen.

– Derfor må vi finne nye kilder til å tilfredsstille disse behovene, som behovene for tilhørighet, mening, engasjement og å være av betydning for andre og del av noe større. For mange kan kontakt med barn og barnebarn, eller frivillig arbeid være viktig. Men for noen er det krevende å etablere nye meningsbærende roller og aktiviteter, sier han.

Selv om selvbildet for mange i denne aldersgruppa får seg en knekk, er dagens eldre likevel flinke til å nedjustere forventningene, ifølge Hansen.

– Forskningen viser at vi har en tendens til en skru ned forventninger og ambisjoner i eldre år, og at dette bidrar til å bevare livskvalitet. De eldste i dag har selv vokst opp i ei tid da eldre mennesker hadde dårligere helsemessige ressurser. De er fornøyde i forhold til hva de hadde forventet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.