Demens og alzheimer

5 gode nyheter om demens

100 000 nordmenn har demens, og forekomsten på verdensbasis forventes å tredobles innen 2050. Men alt er heldigvis ikke helt mørkt: Her er fem forskningsbaserte nyheter som gir god grunn til optimisme.

NÆRMERE EN MULIG KUR MOT ALZHEIMER: Det siste året har det skjedd mye på forskningsfronten når det gjelder Alzheimer og demens. Det gir grunn til optimisme. Illustrasjonsfoto: NTB/Shutterstock
NÆRMERE EN MULIG KUR MOT ALZHEIMER: Det siste året har det skjedd mye på forskningsfronten når det gjelder Alzheimer og demens. Det gir grunn til optimisme. Illustrasjonsfoto: NTB/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Demens er en sykdom som angår stadig flere. Bare i Norge har 100 000 personer demens, og forskerne antar at forekomsten vil være fordoblet i løpet de neste tiåra.

På verdensbasis forventes det at forekomsten av demens vil tredobles innen 2050. Det finnes mange ulike årsaker til demens, men hos om lag 60 prosent av pasientene er årsaken Alzheimer.

Demens er en folkesykdom som rammer både pasienten, pårørende og samfunnet hardt. Det mangler ikke på advarsler fra forskere og andre om at dette kommer til å bli en gigantisk utfordring både sosialt og økonomisk i åra som kommer.

Samtidig forskes det mye på demens verden over, og det siste året er det blitt gjort både store og små gjennombrudd på flere fronter som gir håp om at demensgåten snart vil bli løst.

Her er fem gode nyheter om demens:

1. Nå kan blodprøver påvise Alzheimer

Blodprøver som kan påvise Alzheimer på et tidlig stadium, har vært under utvikling en god stund. En studie fra Sverige, der blodprøvene har vært brukt i et stort forskningsprosjekt, har vist veldig lovende resultater. Blant annet viste studien av blodprøvene var like presise som dagens diagnostikk med hjerneskanning og spinalvæskeprøver. Blodprøvene kan i mange tilfeller påvise Alzheimer opptil fem år før symptomene inntrer.

Å kunne påvise Alzheimer med en blodprøve vil gjøre det mye enklere å sette en diagnose tidlig, som igjen vil føre til at pasienter kommer raskere i gang med behandling og viktige livsstilsendringer.

Den norske demensforskeren Geir Selbæk uttalte til Vi.no i januar at blodprøvene etter alt å dømme vil kunne tas i bruk i Norge i 2023.

2. Mindre Alzheimer med Viagra (!)

En amerikansk studie har konkludert med det som må kunne sies å være en svært oppløftende nyhet: Bruk av medikamentet Sildenafil, bedre kjent som potensmiddelet Viagra, er forbundet med en betydelig redusert risiko for å utvikle Alzheimer.

Studien er basert på medisinsk data fra helseforsikringspapirer til mer enn 7,2 millioner amerikanske individer, 98 prosent av dem var menn. Etter seks års oppfølging viste studien at risikoen for å utvikle Alzheimer blant brukere av Viagra var hele 69 prosent lavere sammenliknet med menn som ikke bruker medikamentet.

3. Ny medisin kan behandle Alzheimer

Et nytt medikament som skal kunne motvirke demenssykdommen Alzheimer, ble i 2021 godkjent for bruk i USA. Medikamentet aducanumab er det første som ser ut til å kunne påvirke selve sykdomsforløpet ved Alzheimer, ved at det fjerner stoffet betaamyloid i hjernen. Hittil har man bare kunnet tilby Alzheimer-pasienter bremsemedisiner som bare fungerer for enkelte, og kun en liten stund.

Det er bred enighet blant forskere om at opphopning av amyloid i hjernen bidrar til utvikling av Alzheimer, og utviklingen av et medikament som fjerner dette stoffet anses som et stort gjennombrudd. Flere andre medikamenter med liknende virkning er på trappene.

Det europeiske legemiddelverket EMA har foreløpig ikke godkjent legemiddelet for bruk i Europa.

4. Ny behandlingsmetode styrker hjernecellene

En internasjonal forskningsgruppe ledet av forskere ved Universitetet i Oslo, har utviklet en ny behandlingsmetode som virker svært lovende som en kur mot Alzheimer.

En av årsakene til Alzheimers sykdom er at nervecellene i hjernen blir svakere og dør når vi blir eldre. Opphopning av ødelagte mitokondrier i hjernecellene fører til at de vanlige prosessene forkludres og at cellen til slutt dør. Ved hjelp av medikamenter som øker hjernecellenes evne til å rense seg selv, mener forskerne at de kan redusere eller stoppe utviklingen av Alzheimer.

Medikamentene antas også å kunne ha positiv virkning på renselsesprosessen i andre organer, som hjertet og musklene.

5. Livsstilsvalg kan gi demensbrems

Opphopning av amyloid i hjernen er en av de viktigste faktorene for utvikling av Alzheimer og demens. Det har lenge vært forsket på hvilken betydning kostholdet ditt har å si for denne opphopningen, og stadig flere studier bekrefter det man allerede har antatt: Hva du putter i magen betyr også noe for hjernen.

Det såkalte middelhavskostholdet eller middelhavsdietten peker seg ut i flere studier som fordelaktig når det gjelder å forebygge demens. Et kosthold med regelmessig inntak av grønnsaker, belgvekster, frukt, grove kornprodukter, fisk, nøtter og olivenolje, og med lavt inntak av sukker, rødt kjøtt og mettet fett, kan beskytte hjernen og bremse opphopning av amyloid.

Hvis du i tillegg holder deg fysisk aktiv og er sosial, engasjert og mye sammen med andre mennesker, har du gjort mye for å ta vare på din egen hjernehelse.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.