Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Å leve så lenge som mulig er noe som vi mennesker har vært opptatt av siden tidenes morgen. I store befolkningsundersøkelser, hvor man spør nordmenn hva som er viktig i livet deres, troner «god helse» på toppen, sier fastlege, hjerneforsker og foredragsholder Ole Petter Hjelle (49).

Han er aktuell med boka Lev til du blir 100 – 7 nøkler til et langt og godt liv. I dag vet vi, takket være omfattende forskning, mye om hvilke faktorer som påvirker hvor gamle vi blir – og hvor friske vi er mens vi lever.

De fleste alvorlige sykdommene som rammer nordmenn, som frarøver oss friske leveår og koster samfunnet mest penger, er livsstilssykdommer.

«Noen bruker penger på bil, jeg bruker penger på å være fornøyd med meg selv»

Vi Pluss

- Kunne vært unngått

– Mange av disse sykdommene kunne ha vært unngått hvis vi i samfunnet og helsevesenet hadde større fokus på å forebygge at sykdommen oppstår, enn å bruke majoriteten av ressursene på å reparere sykdom som allerede har inntruffet, sier Hjelle.

Det er flere faktorer som påvirker hvor lenge og godt vi lever; først og fremst gener og livsstil, men også noen tilfeldigheter. Men av disse tre faktorene er livsstil og de valgene vi tar i hverdagen viktigst.

– Forskning forteller oss at når det gjelder livslengde og hvor friske vi holder oss, så styrer genene 25 prosent og livsstil 75 prosent. Det er med andre du, og ikke genene dine, som er i førersetet. Gener er imidlertid med på å påvirke hvor lenge vi lever og hvilke sykdommer vi utvikler, men genene kan påvirkes av gode livsstilsvalg som sunt kosthold, nok søvn, være røykfri og regelmessig fysisk aktivitet.

Hvorfor må legen vite hva du spiser?

Avhengig av fysisk aktivitet

Kroppen har godt av bevegelse; det styrker muskel- og skjelett-systemet, senker blodtrykket og reduserer risikoen for en rekke sykdommer som hjerteinfarkt og flere former for kreft. Det mange ikke vet, er at hjernen sannsynligvis er det organet som påvirkes aller mest når vi beveger oss.

– Vi kan faktisk gå så langt som å si at hjernen vår er helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere optimalt. Vi snakker da om egenskaper vi trenger for å fungere i hverdagen – som hukommelse, oppmerksomhet, kreativitet og evnen til å planlegge og gjennomføre oppgaver. I tillegg får vi bedre humør, sier Hjelle, som har forsket på hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen.

I 2018 ga han ut boken Sterk hjerne med aktiv kropp. Der beskriver han at det ikke er så mye som skal til for å få en betydelig helsegevinst, for både kropp og hode.

– Så lite som en 20 minutters rask gåtur om dagen reduserer risikoen for tidlig død med opptil 30 prosent. To gåturer på 10 minutter har samme effekt som en kontinuerlig på 20. Jo mer du trener, desto større helsegevinst får du, sier Hjelle.

Ikke som før, men bedre enn noen gang

Og det aldri er for sent å begynne et aktivt liv. De som har sittet mye stille, men som begynner å trene i godt voksen alder, vil også oppleve en formidabel helsegevinst.

– Mange synes å tro at dersom man har vært stillesittende store deler av sitt voksne liv, har skaden allerede skjedd, og det er for sent å begynne. Det er en myte.

Hjelle er kjent som «treningslegen» etter at han, sammen med fastlege Harald Edvard Mølmen og fysioterapeut Ragnhild Kvarberg, startet en mosjonsgruppe ved Legekontoret i Åsgårdstrand i 2014. Etter å ha jobbet som lege i nesten 20 år erfarte han at snakk alene sjelden fører til livsstilsendring hos pasienter.

– Det er ikke mangel på kunnskap som gjør at mange lever inaktive liv. Utfordringen er å komme seg ut og overvinne «dørstokkmila». Vi startet mosjonsgruppa for å hjelpe pasientene over denne terskelen.