Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!
(Vi.no): Nær 1,6 millioner av Norges befolkning tilhører gruppene som har økt risiko for å få komplikasjoner av en runde med sesonginfluensa, ifølge Folkehelseinstituttet. Infeksjonen kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer.
Forkjølelse eller influensa?
Mange kan bruke begrepene influensa og forkjølelse om hverandre, men det er viktig å skille mellom de to infeksjonene: Forkjølelse er en av verdens vanligste sykdommer, og rammer gjerne flere ganger i løpet av et år. Halvparten av landets 4-5-åringer får for eksempel mer enn to forkjølelser i året, ifølge Forskning.no, som refererer til en norsk undersøkelse blant førskolebarn.
Her er de nye folkesykdommene
Les også: Er lungebetennelse smittsomt?
Både forkjølelse og influensa er virusinfeksjoner, men det er ulike virus som står bak. Influensa oppleves ofte verre og mer langvarig enn en forkjølelse, med symptomer som feber, smerter i kroppen, hodepine, tørrhoste og ekstrem slitenhet. Ved forkjølelse er det mer vanlig å være snørrete, tett i nesen og sår i halsen.
For friske personer utenom risikogruppa er som regel influensaen overstått i løpet av en uke med intens sykdomsfølelse og enda en uke med å komme seg til hektene igjen. Eldre og kronisk syke risikerer derimot å bli alvorlig syke av en influensainfeksjon. Lungebetennelse er en vanlig komplikasjon. Organsvikt og behov for pustehjelp kan gjøre sykehusinnleggelse nødvendig, ifølge Folkehelseinstituttet.
Kan gi infarkt og slag
Personer med hjerte- og karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt og hjerneslag i influensasesongen. Influensa kan også gjøre det vanskelig å kontrollere blodsukker for diabetespasienter og føre til forverring hos astmapasienter og andre med nedsatt lungefunksjon. En runde med influensa kan generelt forverre kronisk sykdom og føre til så svekket helse at hjelpebehovet øker og man ikke lenger kan bo hjemme. Personer med kronisk sykdom anbefales derfor å vaksinere seg.
Det spesielle med influensavaksinen, er at den må tilpasses endringene i virus og forandres fra år til år. Derfor er den ikke tilgjengelig hele året, og oppslag på apoteker og legekontor varsler gjerne om at årets influensavaksine er kommet. I år startet utsendingen i uke 41, og i løpet av neste uke skal den etter planen være tilgjengelig i hele landet.
De nye vaksinene beskytter mot fire ulike virus, mot tidligere tre, skriver fagbladet Journalen. Det øker sjansen for at vaksinen skal dekke de sirkulerende virusene.
Dyrere enn i fjor
– Dette gir også en prisøkning. Hver dose av subsidiert vaksine til risikogruppene koster cirka 75 kroner, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet til tidsskriftet.
I fjor høst og vinter ble det distribuert 858 800 doser med influensavaksine. Det var 233 000 flere doser enn året før. I fjor startet influensaen i uke 52 og varte til uke 13. Sykdomstoppen ble nådd i uke 7, ifølge NTB.
Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent - det vil si at omtrent 6 av 10 av de som vaksineres er beskyttet mot influensasykdom.
Det betyr at noen kan få influensa til tross for at de er vaksinert. Det ser ut som vaksinen likevel har en effekt, ved å redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.
Folkehelseinstituttet har laget skrivet kunnskapsgrunnlaget for influensavaksine hvis du vil lese mer om dette.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.