Husmorskoler

- Vi har mye å lære av husmødrene

Skulle «Hjemmets finansminister» holde sykdom, feilernæring og fattigdom unna, måtte hun utdannes. - Det er på tide å se på husmoren og husmorskolene med nye øyne, mener historiker Iselin Theien.

NYE EMNER: Husmorskolen på Brekstad i Trøndelag åpnet i 1923 og var i drift helt til 1987. I dag er husmorskolen omgjort til et luksuriøst hotell. Foto: Schrøder / Sverresborg museum
NYE EMNER: Husmorskolen på Brekstad i Trøndelag åpnet i 1923 og var i drift helt til 1987. I dag er husmorskolen omgjort til et luksuriøst hotell. Foto: Schrøder / Sverresborg museum Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Gården så ganske falleferdig ut da vi tok over, men vi så mye potensiale og historie i veggene, sier Benedikte Grøntvedt og ser rundt seg med et smil.

Vi sitter i festsalen på Hovde Gård på Brekstad i Trøndelag, en times tur med hurtigbåten fra Trondheim. Utenfor trommer regnet lett på vinduene, vinden kaster seg rundt hushjørnene og de mange buskene i det parklignende hageanlegget henger med greiner tunge av vann. Man kommer ikke til Trøndelag for været, det er klart.

Inne er det lunt. Lysekronene i taket blinker lett, bordene er dekket med hvite duker og friske blomster, og fra kjøkkenet siver en intens duft av hjemmebakte kanelboller.

TRADISJONMAT: Det er ikke lenger noen husmorelever som får opplæring på kjøkkenet, men hver dag strømmer duften av kanelboller og andre godsaker ut til resepsjonen herfra. Foto: Marit O. Bromark
TRADISJONMAT: Det er ikke lenger noen husmorelever som får opplæring på kjøkkenet, men hver dag strømmer duften av kanelboller og andre godsaker ut til resepsjonen herfra. Foto: Marit O. Bromark Vis mer

Staselig

Duften er kanskje det som aller mest minner om slik det en gang var her, da Hovde Gård ikke var et luksuriøst hotell med spa, selskapslokaler og flere restauranter, men husmorskole.

Husmorskolen åpnet i 1923, og var i drift til den ble nedlagt i 1987. På kjøkkenet lærte kull etter kull med unge kvinner å bake, steke, sylte og safte, og i fjøset på andre siden av gårdsplassen lærte de å melke kyr og stelle griser. I kjelleren var det vaskeri og slakteri, i hagen var det bærbusker og grønnsaksenger og i hovedbygningen var det både systue, vevstue og gymnastikksal.

- Her i festsalen var den gamle spisesalen til husmorskoleelevene. Den var staselig også den gangen, og vi har prøvd å bevare den samme stilen som tidligere. Her er det servert mange gode festmåltider opp gjennom årene, forteller Grøntvedt.

SPISESAL: Elevenes spisesal og dagligstue er i dag hotellets festsal, der det dekkes til frokost og treretters middag for hotellets gjester. Foto: Marit O. Bromark
SPISESAL: Elevenes spisesal og dagligstue er i dag hotellets festsal, der det dekkes til frokost og treretters middag for hotellets gjester. Foto: Marit O. Bromark Vis mer

Tre års oppussing

Hun er daglig leder av hotellet, som åpnet i 2009. Da hadde de nye eierne brukt tre år og en betydelig sum på å pusse opp eiendommen, som etter nedleggelsen av husmorskolen først fungerte som videregående skole, deretter ble stående tomt.

- Vi har prøvd å bevare en del av den opprinnelige stilen, selv om mye selvfølgelig er annerledes nå. I fjøset er det nå blitt restaurant og bar, med hotellrom i annen etasje. Den tidligere gymnastikksalen i hovedhusets øverste etasje er nå innredet som bar, forteller Grøntvedt.

Elevene på husmorskolen hadde rom i hovedbygningen, som de delte to og to. Innredningen var enkel, med en seng, en skrivepult og et nattbord til hver, og med felles bad på gangen. Disse rommene er i dag langt mer luksuriøst innredet for hotellets overnattingsgjester, men baderommene på gangen er beholdt, selv om også de har fått en skikkelig oppgradering. Portnerboligen, der gårdsbestyreren tidligere bodde, er i dag omgjort til et skjermet konferanse- og selskapslokale med fem soverom, kjøkken, stue og flere bad.

FJØS: Her var det en gang i tiden båser for kyr og griser. I dag er fjøset gjort om til restaurant med hotellrom i andre etasje. Foto: Marit O. Bromark
FJØS: Her var det en gang i tiden båser for kyr og griser. I dag er fjøset gjort om til restaurant med hotellrom i andre etasje. Foto: Marit O. Bromark Vis mer

Hjemmets finansminister

Den første husmorskolen i Norge åpnet i 1865. Mot slutten av 1800-tallet ble stadig flere offentlige husmorskoler etablert over hele landet. På begynnelsen av 1920-tallet fantes 56 husmorskoler, og mer enn 3000 elever ble uteksaminert hvert år.

- Husmorskolene var et ledd i profesjonaliseringen av husarbeidet, forteller Iselin Theien, historiker og forfatter av boka Damene i Fiolveien. En historie om norske husmødre.

- Datidens husmødre ble sett på som ekstremt viktige ikke bare for den enkelte familien, men for hele samfunnet. Husmoren ble betegnet som hjemmets finansminister, og hvordan hun forvaltet ressursene hadde betydning for samfunnsøkonomien, sier Theien.

SVUNDNE TIDER: Både rom og ganger på Hovde Gård er fylt med bilder fra tiden da stedet var husmorskole. Foto: Marit O. Bromark
SVUNDNE TIDER: Både rom og ganger på Hovde Gård er fylt med bilder fra tiden da stedet var husmorskole. Foto: Marit O. Bromark Vis mer

Hardt arbeid

God renslighet og et sunt kosthold ble også regnet som avgjørende for å bekjempe folkesykdommer og bedre familienes kår både på landsbygda og i byene.

- Det å være husmor var hardt arbeid, ofte med knappe økonomiske ressurser. Det var hennes jobb å sørge for at familien fikk sunn, næringsrik mat, at huset var rent, at barna fikk en skikkelig oppdragelse og for at pengene mannen tjente ble brukt på en fornuftig måte. Husmødre på bygda hadde også mye av ansvaret for stell av dyrene, og var på mange måter dobbeltarbeidende, sier Theien.

Hun mener dagens syn på husmoren som en litt fjollete skikkelse som gikk i pene kjoler og kjedet seg, ligger veldig langt fra virkeligheten.

- Tenk bare på betydningen av vann, og hvor tungt arbeid det måtte være å skulle bære vann til både hus og fjøs. Og det var først etter andre verdenskrig at folk flest fikk komfyr på kjøkkenet som brukte strøm, ikke ved, sier hun.

HUSMORPRINSESSE: Selv norske prinsesser gikk på husmorskole på 1950-tallet. Her er prinsesse Astrid fotografert på Lolly Ræstads Husmorskole i 1955. Foto: NTB
HUSMORPRINSESSE: Selv norske prinsesser gikk på husmorskole på 1950-tallet. Her er prinsesse Astrid fotografert på Lolly Ræstads Husmorskole i 1955. Foto: NTB Vis mer

Kamp for anerkjennelse

Å anerkjenne husmorrollen som et yrke, var en viktig del av kvinnekampen rundt århundreskiftet som borgerlige kvinnesaksforeninger og arbeiderkvinneforeninger var enige om.

- Husmoridealet var hevet over politikken på den tiden. Kampen for anerkjennelse var felles for både de borgerlige og kvinner fra arbeiderklassen, forteller Theien.

Kampen var langt på vei vellykket. Regjeringen opprettet til og med en komité i 1919 som skulle vurdere et forslag om obligatorisk husmorskole for alle kvinner, ettersom det var bred politisk enighet om at en styrking av husmorrollen ville føre til bedre folkehelse og færre sosiale problemer som fattigdom og alkoholisme.

Latterliggjort

Mot slutten av 1960-tallet snudde imidlertid vinden. En rekke nyvinninger hadde gjort husmorens arbeidsdag enklere, og «mekaniske hushjelper» som vaskemaskin, støvsuger og oppvaskmaskin overtok mye av arbeidsbyrden. Stadig flere ferdigprodukter dukket opp i matbutikkene, og det var ikke lenger nødvendig å lage all mat fra bunnen av. I takt med kvinnefrigjøringen og den nye bølgen feminisme på 1970-tallet tapte husmoryrket status, og både husmorskolene og kunnskapen de formidlet ble latterliggjort.

- Som en del av opprøret mot det kjønnsdelte samfunnet, distanserte 70-tallsfeminismen seg fra husmoridealet. Det er ikke vanskelig å forstå at mange kvinner ønsket å velge utdanning og karriere på lik linje med menn, det var utvilsomt frigjørende for både menn og kvinner at kjønnsrollene ble mindre fastlåste. Samtidig er det kanskje på tide å se på husmoren med litt andre øyne, og anerkjenne hvilken viktig rolle hun spilte i det samfunnet hun levde i. Vi har mye å lære av henne, ikke minst om ressursforvaltning, sier Theien.

STASELIG: Mange av de gamle husmorskolene minner mer om staselige herregårder enn skoler, og minner om hvor høy status husmoryrket hadde i datidens samfunn. Foto: Marit O. Bromark
STASELIG: Mange av de gamle husmorskolene minner mer om staselige herregårder enn skoler, og minner om hvor høy status husmoryrket hadde i datidens samfunn. Foto: Marit O. Bromark Vis mer

De offentlige husmorskolene i Norge sluttet å opphøre i sin tradisjonelle form i 1976. Husmorskolen på Hovde gård holdt det likevel gående helt fram til 1987, da den først ble gjort om til videregående skole, og deretter stengt.

Rørende møter

I dag er det lite som minner om sparsommelighet på Hovde gård, selv om de ansatte gjør en del av de samme oppgavene som de tidligere husmorelevene når de lager mat, serverer kaffe, rydder, vasker og rer senger. I fjøset er det ikke lenger kyr, griser og høner som får mat, men restaurantgjester.

Daglig leder Benedicte Grøntvedt innrømmer at pandemien var en utfordring, men siden i sommer har de hatt fullt hus på den gamle skolen nærmest kontinuerlig. Restauranten er godt besøkt også av lokalbefolkningen på Brekstad.

- Det er veldig hyggelig når tidligere elever og lærere kommer innom. De har alltid noen gode historier å forteller. Mange er blitt ganske rørt når de kommer inn døren og ser de forandringene som er gjort, forteller Grøntvedt.

DAGENS HUSMOR: Benedicte Grøntvedt er daglig leder av Hovde Gård, som i dag er omgjort til hotell. Foto: Marit O. Bromark
DAGENS HUSMOR: Benedicte Grøntvedt er daglig leder av Hovde Gård, som i dag er omgjort til hotell. Foto: Marit O. Bromark Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer