Valget:

Valg i høflighetens tid

Det var en gang en valgkamp der alle fikk snakke ut og ingen kastet om seg med personkarakteristikker.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Avisene slo fortløpende opp valgresultatene ved sine respektive lokaler. Her har en folkemengde samlet seg utenfor Morgenbladets bygning i Lille Grensen, om kvelden på valgdagen 10. oktober 1949. (Foto: NTB Scanpix)
SKRIFTEN PÅ VEGGEN: Avisene slo fortløpende opp valgresultatene ved sine respektive lokaler. Her har en folkemengde samlet seg utenfor Morgenbladets bygning i Lille Grensen, om kvelden på valgdagen 10. oktober 1949. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer
HØY DELTAGELSE: Også i 1949 stod listebærerne parat utenfor valglokalene. Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Norges Kommunistiske Parti tar imot en av de 2,16 millioner stemmeberettigede nordmennene dette året. Valgdeltakelsen var på 82 prosent. Til sammenligning stemte noe færre, 78 prosent av de stemmeberettigede, ved siste stortingsvalg i 2017, og bare 60 prosent ved lokalvalget i 2015. (Foto: NTB Scanpix)
HØY DELTAGELSE: Også i 1949 stod listebærerne parat utenfor valglokalene. Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Norges Kommunistiske Parti tar imot en av de 2,16 millioner stemmeberettigede nordmennene dette året. Valgdeltakelsen var på 82 prosent. Til sammenligning stemte noe færre, 78 prosent av de stemmeberettigede, ved siste stortingsvalg i 2017, og bare 60 prosent ved lokalvalget i 2015. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

(Vi.no): 10. oktober 1949 ble etterkrigstidas andre stortingsvalg avholdt. Dagen opprant med klarvær og 5 varmegrader i hovedstaden. Medregnet forhåndsstemmer fant 82 prosent av de stemmeberettigede veien til valgurnene.

TELLEKORPS: Mottak og innsamling av valgresultater på ukjent sted. Arbeidsforholdene for tellemannskapene kunne være kummerlige, her sitter en av dem på en vedstabel. (Foto: NTB scanpix)
TELLEKORPS: Mottak og innsamling av valgresultater på ukjent sted. Arbeidsforholdene for tellemannskapene kunne være kummerlige, her sitter en av dem på en vedstabel. (Foto: NTB scanpix) Vis mer

Dagen etter rapporterte VG slik om valgdagsstemningen i Oslo:

«Bortsett fra de første morgentimer da det var blandet kø ved de fleste valglokaler, var dagen først og fremst kvinnenes – dessuten de gamle og sykes – helt til ved 16-tiden.»

Rushet kom ved 16-tiden, da kontorer og fabrikker stengte, forteller VG videre. Og utover kvelden, da valgresultatene strømmet inn fra resten av landet, ble stemningen høy i Oslo sentrum.

TEST DEG SELV: Hvor mye kan du om politisk historie?

Youngstorget, Stortingsplass og Akersgata trakk som magneter, skriver VG, og meddeler at det ridende politi hadde et svare strev med å spre mengden på Youngstorget. Trikkene sto bom fast, «mens avisenes oppslags- og høyttalertjeneste registrerte svingningene i det følsomme valgbarometer».

VINNER: Statsminister Einar Gerhardsen holder sin radiotale etter at valgseieren er et faktum. (Foto: NTB Scanpix)
VINNER: Statsminister Einar Gerhardsen holder sin radiotale etter at valgseieren er et faktum. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

VGs journalist skildrer gledesutrop, smertefulle sukk og fortørnet mumling ettersom valgresultatene strømmet inn fra det ganske land. Stjernene blinket uforstyrrelig på en kald, klar nattehimmel, men folk ble stående til siste trikk gikk hjemover klokka 01.

Politiet hadde en lett jobb i folkehavet. «Før var det da litt tumulter på valgdagen i hvert fall. Når blir det stillar’ og stillar’!» sa den trønderske politibetjenten Paul Ødegaard, med 30 års erfaring som såkalt valgordensvern, til avisa.

TEST DEG SELV: Hva kan du om Norge under andre verdenskrig?

Valgvinneren

DEKNINGEN: Avisenes oppslag etter stortingsvalget i 1949. Arbeiderpartiet er den store vinneren, med 85 av de 150 mandatene. Avisen Friheten (foran) fastslår at NKP får én representant, men i virkeligheten mistet partiet alle sine 11 mandater. (Foto: NTB scanpix)
DEKNINGEN: Avisenes oppslag etter stortingsvalget i 1949. Arbeiderpartiet er den store vinneren, med 85 av de 150 mandatene. Avisen Friheten (foran) fastslår at NKP får én representant, men i virkeligheten mistet partiet alle sine 11 mandater. (Foto: NTB scanpix) Vis mer

Arbeiderpartiet ble valgets store vinner, og Einar Gerhardsens andre regjering – en regjering med medlemmer bare fra Arbeiderpartiet – kunne fortsette. VG, som for øvrig allerede den gang var partipolitisk uavhengig, beskrev Arbeiderpartiets sterke framgang som «slående» og kommunistpartiets tilbakegang som «katastrofal». Sistnevnte hadde fått tolv prosent av stemmene i 1945, men nå mistet de alle sine elleve mandater.

«Resultatet er et klart tillitsvotum til regjeringen, og det skyldes vel i første rekke at så store grupper av befolkningen har fått sine kår bedret gjennom den politikk som er ført», analyserte avisa.

LES OGSÅ: Vi kan takke disse kvinnene for velferdsstaten

Selv kommenterte statsminister Einar Gerhardsen resultatet slik:

DRØYERE LØNN: Valgplakat for Høyre fra 1949. (Foto: NTB Scanpix)
DRØYERE LØNN: Valgplakat for Høyre fra 1949. (Foto: NTB Scanpix) Vis mer

­– Vi var på forhånd noe usikre på de store byene og industristrøkene, der vanskene i de seinere år har vært størst. Vi var sikre på god tilslutning i landdistriktene, der store befolkningsgrupper jo har fått sin levestandard sterkt bedret i det siste: Skog- og landarbeidere, fiskere, småbrukere – det har jo skjedd en utjevning av levekårene til fordel for dem – og på bekostning av de høyest lønnede industriarbeidere, de intellektuelle og næringslivet. Forsynings- og boligsituasjonen er jo også vanskeligst i byene.»

Arbeiderpartiet beholdt makten, i ulike konstellasjoner og bare avbrutt av tre uker med borgerlig styre i 1963, fram til 1965. Men det var det ingen som visste i 1949. Eller som VG skrev 12. oktober 1949 om valgresultatet:

«Hvor holdbart grunnlaget for dette er, vil de kommende års utvikling vise.»

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.