(Vi.no): 10. oktober 1949 ble etterkrigstidas andre stortingsvalg avholdt. Dagen opprant med klarvær og 5 varmegrader i hovedstaden. Medregnet forhåndsstemmer fant 82 prosent av de stemmeberettigede veien til valgurnene.

Dagen etter rapporterte VG slik om valgdagsstemningen i Oslo:

«Bortsett fra de første morgentimer da det var blandet kø ved de fleste valglokaler, var dagen først og fremst kvinnenes – dessuten de gamle og sykes – helt til ved 16-tiden.»

Rushet kom ved 16-tiden, da kontorer og fabrikker stengte, forteller VG videre. Og utover kvelden, da valgresultatene strømmet inn fra resten av landet, ble stemningen høy i Oslo sentrum.

TEST DEG SELV: Hvor mye kan du om politisk historie?

Hvordan tenne fyrstikk i motvind - og andre kjerringråd

Youngstorget, Stortingsplass og Akersgata trakk som magneter, skriver VG, og meddeler at det ridende politi hadde et svare strev med å spre mengden på Youngstorget. Trikkene sto bom fast, «mens avisenes oppslags- og høyttalertjeneste registrerte svingningene i det følsomme valgbarometer».

VGs journalist skildrer gledesutrop, smertefulle sukk og fortørnet mumling ettersom valgresultatene strømmet inn fra det ganske land. Stjernene blinket uforstyrrelig på en kald, klar nattehimmel, men folk ble stående til siste trikk gikk hjemover klokka 01.

Politiet hadde en lett jobb i folkehavet. «Før var det da litt tumulter på valgdagen i hvert fall. Når blir det stillar’ og stillar’!» sa den trønderske politibetjenten Paul Ødegaard, med 30 års erfaring som såkalt valgordensvern, til avisa.

TEST DEG SELV: Hva kan du om Norge under andre verdenskrig?

Valgvinneren

Arbeiderpartiet ble valgets store vinner, og Einar Gerhardsens andre regjering – en regjering med medlemmer bare fra Arbeiderpartiet – kunne fortsette. VG, som for øvrig allerede den gang var partipolitisk uavhengig, beskrev Arbeiderpartiets sterke framgang som «slående» og kommunistpartiets tilbakegang som «katastrofal». Sistnevnte hadde fått tolv prosent av stemmene i 1945, men nå mistet de alle sine elleve mandater.

«Resultatet er et klart tillitsvotum til regjeringen, og det skyldes vel i første rekke at så store grupper av befolkningen har fått sine kår bedret gjennom den politikk som er ført», analyserte avisa.

LES OGSÅ: Vi kan takke disse kvinnene for velferdsstaten

Selv kommenterte statsminister Einar Gerhardsen resultatet slik:

­– Vi var på forhånd noe usikre på de store byene og industristrøkene, der vanskene i de seinere år har vært størst. Vi var sikre på god tilslutning i landdistriktene, der store befolkningsgrupper jo har fått sin levestandard sterkt bedret i det siste: Skog- og landarbeidere, fiskere, småbrukere – det har jo skjedd en utjevning av levekårene til fordel for dem – og på bekostning av de høyest lønnede industriarbeidere, de intellektuelle og næringslivet. Forsynings- og boligsituasjonen er jo også vanskeligst i byene.»

Arbeiderpartiet beholdt makten, i ulike konstellasjoner og bare avbrutt av tre uker med borgerlig styre i 1963, fram til 1965. Men det var det ingen som visste i 1949. Eller som VG skrev 12. oktober 1949 om valgresultatet:

«Hvor holdbart grunnlaget for dette er, vil de kommende års utvikling vise.»

Etter 30 år i jungelen ble soldaten funnet. Han hadde ikke fått med seg at krigen var slutt.

…

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.