Den spiser alt den kommer over, også sine brødre og søstre. Iberiaskogsneglen er en innført art uten naturlige fiender i Norge, og er blitt et problem for landbruk og hageeiere. 
FOTO: Kjell Herskedal/NTB Scanpix
Den spiser alt den kommer over, også sine brødre og søstre. Iberiaskogsneglen er en innført art uten naturlige fiender i Norge, og er blitt et problem for landbruk og hageeiere. FOTO: Kjell Herskedal/NTB Scanpix Vis mer

Kampen mot brunsnegl:

- Utrolig tilpasningsdyktig

Undersøkelse bekrefter det hageeiere allerede har erfart: Det ER vanskeligere å bli kvitt brunsnegl enn andre snegler.

Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi.no har skrevet om Konnerud hagelags store snegleprosjekt, der flere tusen hageeiere tok i bruk betongbil for å blande ti tonn sneglemiddel. De oppfordret hageeiere andre steder i landet til å gå til felles krig mot mordersneglen.

Kommunikasjonsrådgiver Erling Fløistad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forklarer at brunsneglen i Norge ikke er én bestand, men hundrevis av småbestander som finnes i hele landet.

Observert i hele Norge

- I noen områder har bestanden vært stor i årevis, og så blitt nesten borte. I et litt større bilde, demonstrerer dette biologisk teori: Kommer det en ny art inn et sted der den ikke har naturlige fiender, blir det mye av den. Men går bestanden fort opp, kollapser den etter en tid, sier han.

Fløistad mener brunsneglen først og fremst er et problem fordi den stadig dukker opp nye steder.

- Det er registrert reproduserende bestander i hvert fall nord til Tromsø, og det er gjort observasjoner i Alta og Kirkenes. Den reiser så langt som den blir fraktet. Som art er den utrolig tilpasningsdyktig, sier han.

Ifølge Fløistad er det nylig publisert informasjon om at nemaslug, som ble brukt i aksjonen på Konnerud, viser seg å være mindre effektiv mot brunsnegl enn annen snegl.

- Nemaslug ble i sin tid utviklet for å bekjempe nettkjølsnegl, som tidligere ble kalt åkersnegl, som gjør skade på bær og korn. Det er den effektiv mot. Men brunskogsneglen viser seg å tåle mye mer av parasitten som er virkestoff i Nemaslug. Det er størst mulighet for å knekke en brunskogsnegl med Nemaslug når den er veldig liten om høsten og tidlig om våren. Men da er det dessverre vanskelig å få tak i.

- Slå gresset

Forsøket på Konnerud beskriver han som en folkeaksjon og et forsøk uten kontrolledd.

- Det er ikke noe galt med en folkeaksjon, men det er forskjell på det og forskning. NIBIO sin anbefaling er ikke å bruke nemaslug, sier han.

- I stedet anbefaler vi å gå runder og observere, prøve å finne ut hvor de gjemmer seg. Se hvor brunsneglen kommer fram om kvelden: De skjulestedene går det som regel an å gjøre noe med: Slå gresset, fjern hageavfall, lukk åpninger i steinhauger der sneglene tar seg inn. Del sneglene i to og la dem ligge som åte for andre snegler. Jeg bruker spade, da slipper jeg å bruke tid på å plukke hver enkelt snegl, tipser Fløistad.

Opplever aksjonen som effektiv

Brede Holst er leder i Konnerud og Strømsgodset hagelag, og skulle gjerne hatt forskere med på laget da de gikk i gang med folkeaksjonen mot brunsnegl.

Syke snegler utenfor en hjemmelaget sneglefelle på Konnerud. Hagelaget har opplevd aksjonen som svært effektiv. Foto: Mai-Therese Halle
Syke snegler utenfor en hjemmelaget sneglefelle på Konnerud. Hagelaget har opplevd aksjonen som svært effektiv. Foto: Mai-Therese Halle Vis mer

- Vi har opplevd aksjonen som effektiv. En spørreundersøkelse i etterkant viser at hageeiere rapporterer om kraftig reduksjon i observerte brunsnegler i aksjonsåret og en ettereffekt i årene etter. Hvor god langtidseffekten er, skulle vi gjerne hatt med oss forskere på å undersøke, sier han til Vi.no.

Konnerudmetoden går ut på å legge ut åte med Nemaslug, et sneglemiddel med parasitten nematoder, og få brunsneglen til å spise åtet. Ved tradisjonell bruk av Nemaslug spres middelet i gresset så sneglene åler seg over parasittene og får det i seg på den måten. Teorien bak Konnerudmetoden er at du bruker mindre sneglemiddel men at det får større effekt siden sneglene spiser det. Og siden snegler er kannibaler og spiser sine døde, sprer parasittene seg fort.

Veterinærinstituttet har tatt prøver av brunsneglebestanden året etter storaksjonen. De fant at et betydelig antall snegler på Konnerud var infisert av parasitten i sneglemiddelet.

- Undersøkelsen Fløistad viser til er interessant, mener Holst.

- Men sneglene i undersøkelsen har bare gått på jord med nematoder, ikke spist dem. Jeg vil ikke avvise rapporten, men jeg stiller spørsmål ved den. Resultatene vi har sett på Konnerud er mer enn tilfeldige opplevelser. Vi snakker ikke om placeboeffekt her: Sneglene er færre, og påfallende mange er syke og eter på hverandre.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.