Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

EU jobber med nye krav til energieffektivisering av boliger som ekspertene frykter kan gi norske boligeiere millionregning. Men på tross av nyhetsoppslag denne uka: Dette er ikke vedtatt ennå – og mye gjenstår fremdeles før det er klart for innføring i Norge.

Bør du eie eller leie bolig når du blir eldre? Svaret kan overraske deg

Vi Pluss

Men at det kommer regler, er bare sikrere ettersom saken behandles videre i EU-systemet, sier Carsten Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne, som poengterer at selv om det ikke er klart hva kravene blir, så kommer det krav.

Huseierne har tidligere beregnet at de første kraveene, om at alle boliger minst må ha energiklasse F i 2030, vil ramme rundt 200 000 eneboliger og tomannsboliger i Norge.

Og for å nå dette, mener Huseierne det er viktig for myndighetene å komme på banen med støtteordninger raskt, slik at man unngår press på både håndverkere og priser. Vi forteller nærmere om hvilke støtteordninger de foreslår nedenfor.

De poengterer også at det er viktig at det kommer støtteordninger som forhindrer at man får et A-lag av de som har råd til å energieffektivisere - og et B-lag av de som ikke har råd.

Dette bør godt voksne huske i skattemeldingen

Vi Pluss

Samlivsbrudd i 60-70-årsalderen kan få store økonomiske konsekvenser

Vi Pluss

- I nærheten av en varmepumpe

Enova gir i dag støtte til noen utvalgte energi- og klimatiltak i private boliger. Dette er blant annet smart varmtvannsbereder, smart strømstyring, solcelleanlegg og visse typer varmepumper.

Enova gir også støtte til elmoped og elmotorsykkel - men det er jo en helt annen sak.

Reglene som vil komme, er som sagt ennå ikke klare. Og som statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet sier til Vi.no i denne artikkelen, må saken også gjennom høring i Norge før vedtak her. Sæther uttaler også at et forslag i direktivet i EU er at boliger med den dårligste energiytelsen (energimerke G) skal oppnå energimerke F og E innen henholdsvis 2030 og 2033.

- Å gå fra energimerke G til F og E vil i realiteten være i nærheten av å installere for eksempel en varmepumpe, sier Sæther.

Cily (49) bor på båt: - Jeg må leve det livet som er riktig for meg

Vi Pluss

– Hver dag tenker jeg: Fy flate, så heldig jeg er som bor her

Vi Pluss

Dette er støtteordningene

Pihl forteller til Vi.no at Huseierne har jobbet intensivt med disse reglene som de vet vil komme - bare ikke nøyaktig hvordan - i over et år allerede.

- Vi har kommet med tre konkrete forslag til norske myndigheter om hva som må til for å få til en slik oppgradering som er forutsatt:

• Tidsbegrenset momsfritak for vinduer, dører og isolasjonsmateriale
• Skattefradrag for håndverkertjenester til energioppgradering
• Enovatilskudd til helhetlig energioppgradering gjennomført over flere år

- I tillegg har vi pekt på at det må være gode støtteordninger for de som ikke har råd til å gjennomføre dette, og/eller bor sånn til at energioppgradering neppe vil gi penger tilbake når boligen selges, sier Pihl, og legger til:

- Alle disse forslagene er i tråd med det direktivet selv peker på som virkemidler som landene må ta i bruk for å nå målene.

Spare strøm med solcellepanel? Gjør disse vurderingene først

Vi Pluss

Usikre tider: Smart å selge hytta nå?

Vi Pluss

- Savner initiativ fra regjering

- Vi i Huseierne har presentert problemstillingen for norske politikere og organisasjoner det siste året. Vi har møtt en del interesse, men vi savner initiativ fra regjeringshold, sier Pihl.

Han forteller at de nå arbeider med å få regjeringen i tale på dette området.

- Det er viktig at vi raskt får en avklaring for norske boligeiere, slik at man kan starte å planlegge hva som skal gjøres i egen bolig. Går det for sakte vil det blir utfordringer med håndverkermangel og meget høye priser, advarer han.

Huseierne peker på at støtteordninger må på plass tidlig, fordi det er viktig for å gi motivasjon til å gjøre tilpasningene.

Huseierne har også foreslått en distriktspakke med hjelp fra Husbanken, med miljølån til boliger i distriktene som ikke får lån i det ordinære markedet.

- Dette siste er veldig viktig i Norge. Vi i Huseierne er opptatt av at de nye reglene ikke lager et A-lag av de som har råd til å energieffektivisere og et B-lag av de som ikke har råd, sier Pihl.

Arvingene vil ikke eie familiehytta sammen - hva er alternativene?

Vi Pluss

Hodepine kjent problem i overgangsalderen: Se ekspert-rådene

Vi Pluss

Hva skjer om du ikke oppfyller kravene?

Hva som skjer med de som ikke oppfyller reglene, er opp til reglene i de ulike landene, forteller Pihl.

- Men det kan være at man for eksempel vil se at det vil være vanskelig å få lån, fordi bankene vil sette strengere krav til lån for boliger med dårlig energieffektivitet. Det kan igjen påvirke boligprisene og muligheten for å få solgt. Dette er en av grunnene til at vi nå er utålmodige etter å få regjeringen i tale, sier han.

Pihl understreker at det ikke er fattet endelig vedtak i EU ennå.

Hva som er den videre gangen i saken før endelig vedtak, kan du lese mer om i denne artikkelen. Det er ventet at endelige regler vil være ferdigforhandlet i EU før sommeren.

Dette er hva vi vet så langt

Pihl forteller hva vi vet så langt om reglene som kommer og hva som skjer videre:

• Det kommer nye regler om hvor energieffektiv en bolig skal være. Det gjelder alle boliger og næringsbygg. Reglene vil gjelde for både eneboliger, rekkehus og blokker. Hytter og verneverdige boliger vil være unntatt. Antakelig blir disse unntakene noe av det som det blir forhandlet om når EU parlamentet og EUs råd nå skal forhandle de endelige reglene.

• Reglene vil være slik at innen 2030 skal alle boliger (og andre bygninger) ha energiklasse E, og innen 2033 skal de ha energiklasse D. Deretter vil det komme spesifisert hvordan arbeidet skal gå videre. Målet er at alle boliger har energiklasse A – og være nær-utslippsfrie boliger – innen 2050.

• Nå skal EU først vedta reglene endelig. Deretter vil dette bli en forhandling i EØS og mellom EØS og Norge. Utfordringen for norske boligeiere er at dette kan ta tid, slik at vi får dårlig tid når det skal innføres til slutt.

• Reglene er i praksis en lovgivning av Parisavtalen – som Norge uansett er tilsluttet. Norge kan velge å vedta egne regler som matcher EUs regler.

• Norge kan kanskje forhandle frem tilpasninger, men målet er å få ned energiforbruket. Det er den samme utfordringen som Energikommisjonen pekte på at vi har i Norge, og dermed kan det blir vanskelig å be om tilpasninger.

Selge hus eller hytte selv? - Du skal holde tunga rett i munnen

Vi Pluss

Også voksne kan få tannbehandling på statens regning

Vi Pluss