Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

SMS-svindel er blitt et stort problem og mange lar seg lure. I fjor økte antallet bedragerisaker med 66 prosent, ifølge en ny DNB-rapport om svindel og bedrageri.

IT-sikkerhetssjef i Frende Forsikring, Tron Ingebrigtsen, er ikke overrasket over at mange lar seg lure.

- Bedrageriene er veldig troverdige og mange legger seg tett opp til allerede eksisterende SMSer fra seriøse aktører, sier han.

Og det er spesielt de eldre som blir lurt:

- Flere og flere eldre blir lurt av SMS-svindel. Mange klikker på tilsynelatende troverdige lenker i meldinger. De vil bare fikse det SMSen forteller dem at de har gjort feil, sier Tina Jerstad i kundelojalitetsselskapet Tenerity i en pressemelding.

Pengehjelp? - Har sett forsøk på Ukraina-svindel

Nav: Dette må til for å bli ufør

Vi Pluss

- Kan tømme hele bankkontoen din

Det svindlerne er på jakt etter, er informasjon som kan resultere i penger inn for dem. De er ute etter sensitive bank-, kort- og personopplysninger.

Annonsørinnhold

Leser du aviser og magasiner på mobilen?

- Lykkes de kan de i verste fall tømme hele bankkontoen din, eller ta opp store lån med navnet ditt. Pengene gjøres gjerne om til kryptovaluta for å fjerne sporene, så sparepengene dine er søkk vekk, sier Jerstad.

- Det beste rådet mot denne typen svindel er å ikke klikke på lenker i SMS. Aldri, sier Ingebrigtsen.

- Ikke ring nummer som blir oppgitt i SMSer heller, uten å sjekke at nummeret faktisk tilhører de du tror, legger han til.

En annen variant som svindlerne nå også har begynt å bruke, er å få offeret selv til å ringe seg ved å oppgi et nummer i en SMS.

Prissjokk på briller: Fra 1493 til 12 258 kroner

Vi Pluss

«Olga-svindlet» for 150 000 kr: Banken dømt til å dekke tapet

Ny type svindel

Nylig var Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) ute med en advarsel om en ny type svindel:

Mange nordmenn hadde opplevd å bli ringt til av engelsktalende personer som varsler om sikkerhetsproblemer knyttet til personnummer eller nasjonalt ID-kort. Personen som ringer snakker engelsk og utgir seg for å være fra politiet eller en annen troverdig aktør - og sier det er problemer med ID-kortet til vedkommende. Deretter kommer et tastevalg for å få videre hjelp. Om den som blir oppringt taster videre ender samtalen opp med en oppfordring om å taste inn sifrene i personnummer eller kontonummer.

- Det er viktig å ikke oppgi personopplysninger på denne måten. Politiet eller andre myndigheter i Norge eller i utlandet vil ikke be om dette i en slik telefonsamtale, sier Kjersti Rønholt, seksjonsleder ved NC3, Kripos.

- Dette er et typisk eksempel på sosial manipulasjon, der kriminelle ofte spiller på følelser som frykt, fristelser eller tillit for å få deg til å utføre en handling. I dette tilfellet spilles det på frykt for at sensitiv informasjon er på avveier. I tillegg utgir svindlerne seg for å representere en myndighet eller autoritet som de fleste har stor grad av tillit til. Mange kan også oppleve det som vanskelig å si nei til noen som utgir seg for å være fra myndighetene eller andre troverdige aktører, sier Karoline Hultman Tømte, leder for partnerskap og myndighetskontakt i NorSIS.

Anmelder flere for AAP-juks

Blå resept: Reglene, begrensningene og mulighetene

Vi Pluss

Dette bør du ikke gjøre

Rådene fra Frende for å unngå å bli svindlet, er å ikke foreta deg noe:

- Hvis du ikke klikker på lenker, ikke oppgir detaljer på telefon eller på andre måter går i fella, kan de ikke ta deg. Da slipper du potensielt å bli et offer for ID-tyveri og ende med en tømt bankkonto, sier Ingebrigtsen.

Og om du er usikker på om det er en ekte henvendelse, kan du finne telefonnummeret til det faktiske selskapet på egen hånd, ringe dem og spørre om det er de som har sendt deg melding.

Du må heller ikke la deg lure av formuleringer som «Pakken er på vei, klikk her», «Det er mistenkelig aktivitet på kontoen din, ring oss så fort som mulig». Alt det er svindel.

Feil valg gir ingen helsegevinst

Vi Pluss