Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

En styrtrik familie, høy champagneføring, en homofil sønn i konflikt med sin far, en slu ekskone, trekantdrama, en død sønn som likevel var i live og et uforutsett drap. Lista er lang over intrigene som fikk en halv million nordmenn til å benke seg foran tv-skjermene en gang i uka for å følge kanskje verdens mest kjente tv-familie - nemlig familien Carrington i «Dynastiet».

«Dynastiet» hadde premiere på NRK lørdag 7. mai 1983. Aldri hadde en serie skapt så mye kontrovers i Norge. Jon Michelet, som den gang satt i Kringkastingsrådet, la serien for hat og kalte den glatt, spekulativ og kynisk. Ifølge Dagbladet engasjerte også profilerte politikere seg og moraliserte over karakterene, som de mente både var beregnende og psykopatiske. I sentrum av intrigene sto Blake Carrington, hans kone Krystle og hans ekskone Alexis.

Tips mot vinterdepresjon: Ett grep kan forverre plagene

Vi Pluss

Selv om serien ble sett på som umoralsk ble den likevel omfavnet av kristne miljøer i Norge.

- Serien ble veldig populær, også i miljøer der de mente den var moralsk tvilsom. Fallon (Blakes datter journ. anm.) røykte marihuana og badet halvnaken i bassenget, noe som var tegn på et umoralsk liv, sier Jostein Gripsrud, professor ved institutt for informasjons - og medievitenskap ved Universitetet i Bergen til Vi.no.

Han beskriver serien som en moderne versjon av et klassisk melodrama.

- Det er et medrivende stykke om sentrale moralske verdier, der konfliktene er klare. I kristne miljøer tror jeg det moralske spillet var en grunn til at det fenget. Men: Ingen i Norge hadde før sett en såpe – de tenkte seg at alt ville ordne seg i en stor og herlig avslutning, sier han.

Homokamp

Gripsrud har forsket på fenomenet «Dynastiet» og har gitt ut boka «The Dynasty Years» hvor han blant annet tar for seg hvordan de kristne miljøene i Norge omfavnet serien. Ifølge Gripsrud er det ingen tvil om at «Dynastiet» er mye mer enn en vanlig såpeserie. Han mener det mest hardtslående i serien var det homofile temaet.

Mistet tre av barna sine. Slik ble livet etter tragedien

Vi Pluss

- Den store sensasjonen var at Blake hadde en homofil sønn. Sønnen Steven ble den første tv-seriefiguren i historien som var homofil. Serien kom også kort tid etter de homofiles opprør i USA i 1969. Blant annet har serien en fantastisk replikkveksling mellom Blake og Steven hvor Blake uttrykker forståelse for at Steven trenger å eksperimentere. Samtidig uttrykker Blake at det må stoppe der. Et sted måtte nemlig grensa gå, sier Gripsrud.

Gripsrud forteller at «Dynastiet» også ble en del av homokampen i Norge.

- Under et av de første Pride-arrangementene på Karl Johan på 80-tallet sto det «la Steven være homo» på parolene. De brukte «Dynastiet» til å snakke om seg selv og homofiles rettigheter.

«Krystle slår Kristus»

I Norge raste debatten om hvordan de kristne skulle stille seg til en serie som dette.

- Det var prester og biskoper som tok avstand. De mente det ikke passet seg å sende serien på NRK i det hele tatt.

Men uavhengig av hva prester og biskoper måtte mene trykket både kristenfolket og andre serien til sitt bryst. En million nordmenn fulgte hver episode da den ble sendt på NRK.

På tide med et comeback for denne trenden?

I begynnelsen ble «Dynastiet» sendt på lørdagskvelden. På den tida var det én tv-kanal i Norge og «Dynastiet» var en av de først prime-time såpene - altså såpeopera som ble sendt i beste sendetid og ikke på dagtid.

- I Dagbladet kom oppslaget «Krystle slår Kristus». De kristne som fulgte «Dynastiet» kunne ikke gå på bibelkurs samtidig. Problemet med dette ble enda tydeligere da sendetida ble flyttet fra lørdag til onsdag. Til NRK kom det brev fra kor som bad tynt om å få flyttet visningen av serien til en annen dag fordi folk ikke møtte til korøving. Folk som jobbet skiftarbeid hadde det samme problemet, sier Gripsrud.

Fikk nesten stoppet serien

«Dynastiet» startet en av de heftigste mediedebattene på 80-tallet.

Før Dynastiet kom til Norge kunne allerede en fjerdedel av Norges befolkning se på svensk tv. De hadde allerede sett «Dallas». Kringkastingsrådet var splittet i synet om en lignende serie skulle sendes på NRK. Jon Michelet og de andre såpemotstanderne i Kringkastingsrådet fikk nesten stoppet serien.

- Forfatter Jon Michelet var stor i kjeften og mente serien burde stoppes. Ifølge Michelet fikk «Dynastiet» «Dallas» til å se ut som et Shakespeare-stykke, sier Gripsrud.

Michelet møtte motstand i blant andre Rolv Wesenlund. Wesenlund tok til orde for at NRK skulle fortsette å sende serien og forsvarte den med en helsides kronikk i Dagbladet.

Se og Hørs Knut Haavik var også en av dem som debatterte mot Michelet. Et møte mellom Haavik og Michelet i «Ukeslutt» førte til telefonstorm hos NRK.

Kvinner med makt

- De som skrev serien var smarte. Esther Shapiro, «Dynastiets mor» var en feministisk manusdoktor. Jeg intervjuet henne i Beverly Hills og vi diskuterte mye kvinners stilling og ikke minst Fallons stilling i serien. I serien hadde kvinnene makt selv om Krystle og Alexis ikke var feministiske ikoner, sier Gripsrud.

- Odin har vært redningen min

Krystle og Alexis hadde ikke dominerende posisjoner, men de sloss for seg selv og egne interesser.

- Krystle var kona til en mann som hadde vært gift med et beist. Det var kvinnelig sjalusi. Alexis spesielt var tøff og utfordret sin eksmann. Hun sloss for seg selv, sine interesser og ikke minst for sin sønn Steven. Hun var en motpol. De homofile elsket henne.

Ifølge Gripsrud laget Shapiro det hun kalte «The ultimate dollhouse fantasy for middelaged women». Krystle fikk sin perfekte motstander i Alexis. Det var den lyse mot den mørke, det gode mot det onde.

- De slåss fysisk. Den mest spektakulære scenen er der de sloss mot hverandre i en fiskedam «The Koi Pond». De er våte og bustete på håret. Det er nærmest halvpornografisk, sier Gripsrud.

Hørte på folket

Berit Rinnan var en av de ansvarlige for å bringe «Dynastiet» til Norge den gangen hun var ansatt i NRKs filmavdeling.

Til Dagbladet har hun fortalt at sentralbordet hos NRK nesten smeltet av nedringninger fra publikum som hadde meninger om serien.

Leserinnleggene strømmet til aviser og ukeblader. Dagbladets anmeldere analyserte hver episode av serien. Det var ikke tvil om at folk ville ha «Dynastiet».

- Sjukt absurd å skulle skamme seg

Trebarnsfaren Freddy Andersen fra Haugesund dannet foreningen «Dynastiets venner». Da den lokale TV-senderen falt ut etter et strømbrudd 16. mars 1984 måtte NRK til slutt sende episoden i reprise på grunn av oppstandelsen som fulgte.

Presset fra publikum var så stort at det ikke kunne ignoreres selv om den i Kringkastingsrådet ble kalt et makkverk. I Kringkastingsrådets programutvalg var det bred enighet om at NRK ikke burde fortsette å sende serien utover de 15 innkjøpte programmene.

Men folket hadde talt. NRK valgte å ignorere Kringkastingsrådets programutvalg. Dynastiet fortsatte i fem år fram til siste episode ble sendt 14. desember 1988.

Kilder: NRK, Dagbladet Magasinet