Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

De fleste av oss har kjent på at matprisene har gått opp den siste tiden. Og for de fleste av oss er det en måte å kutte i matbudsjettet på: Ved å kaste mindre mat.

For mye av maten som vi allerede har betalt for, havner i søpla.

Svenskehandel: - Kraftig prisøkning på alle varer

Glad i Pepsi Max? Dette mener ekspertene om lettbrus

Vi Pluss

Kaster mat for 10 000 kroner

- I gjennomsnitt kaster norske forbrukere 41,3 kg mat hver i året. Det er unge voksne og småbarnsforeldre som kaster mest, forteller Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett til Vi.no.

Det er grytemat og tallerkenrester og andre rester, frukt og grønnsaker og brød og andre bakervarer som i hovedsak havner i søpla, viser tall fra 2020.

- I gjennomsnitt kaster vi mat for 2330 kroner per hode per år, forteller Schrøder videre.

Dette utgjør cirka 9300 kroner i året for en familie på fire, og med økende matvarepriser vil det tallet antakelig stige i 2022.

Sjeføkonom Carl Eckerdal i det svenske Livsmedelsföretagen mener mat er blitt noe man har et bruk og kast-forhold til i land som Sverige og Norge.

- I Sverige kaster man 25-30 prosent av all maten. Det er ikke holdbart, understreker han.

Ønsker man å kutte i matutgiftene sine, mener han den enkleste måten å gjøre dette på er å slutte å kaste mat.

- Slutter man å kaste mat kan man spare store deler av matutgiftene, påpeker Eckerdal.

- Har ikke opplevd en så uoversiktlig situasjon før

Egg: Hvor sunt er det egentlig?

Vi Pluss

Grep for å unngå å kaste mat

Ifølge Schrøder er hovedårsaken til at vi kaster mat at vi glemmer den i skapet, og da går den enten ut på dato eller blir dårlig før vi får spist den.

- Det er viktig å ha god oversikt og planlegge innkjøp og sikre riktig oppbevaring av maten, ikke kjøpe, lage eller forsyne oss med mer en vi klarer å spise og ta vare på restene og faktisk spise dem, råder hun.

Enkle grep mer enn halverer matvarebudsjettet

Vi Pluss

Matvett gir følgende råd for å unngå matsvinn:

• Legg en handleliste på benken som alle kan skrive på når noe mangler. Slik unngår du å kjøpe varer du allerede har i kjøleskapet, og du kommer hjem med det du faktisk trenger.
• Planlegg ukas meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt.
• Sørg for å ha god oversikt i kjøleskapet og plasser mat som hører sammen i samme hylle, for eksempel kjøtt og fisk nederst, pålegget i en egen boks, meierivarer sammen og frukt og grønt i en egen skuff.
• Sett en «bruk meg først»-boks midt i kjøleskapet med mat som har kort holdbarhet.
• Frys mat du vet du ikke får spist før den går ut på dato. Skriv på innfrysingsdato.
• Innfør en restedag i uka der du spiser deg ut av kjøleskapet og får brukt opp mat med kort holdbarhet.
• Oppbevar maten riktig og ha det kaldt nok i kjøleskapet (2-4 grader).
• Bruk sansene før du kaster mat som er utgått på «best før»-dato. Du bli ikke syk av å lukte og smake om den fremdeles er ok, og hvis du har oppbevart maten riktig er den ofte god etter utløpsdatoen.
• Tenk alternativ bruk av mat som ikke er fersk. Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Sjekk ut måltidsplanleggeren på matvett.no.
• Hvis du har gjester, rydd bort det som er igjen av maten og la oppvasken stå.
• Finn ut hvilke rutiner som passer for deg og din familie, slik at ikke de samme matvarene ender i søpla uke etter uke.

Schrøder råder også å ha en plan for restematen, og gjerne skrive på boksen når du setter restene i kjøleskapet hva de skal brukes til, og når.

- Husk at all mat har en verdi og fortjener å bli spist – det kan du spare både penger og klima/miljøet på, understreker hun.