Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
De fleste av oss har kjent på at matprisene har gått opp den siste tiden. Og for de fleste av oss er det en måte å kutte i matbudsjettet på: Ved å kaste mindre mat.
For mye av maten som vi allerede har betalt for, havner i søpla.

Svenskehandel: - Kraftig prisøkning på alle varer

Glad i Pepsi Max? Dette mener ekspertene om lettbrus
Vi PlussKaster mat for 10 000 kroner
- I gjennomsnitt kaster norske forbrukere 41,3 kg mat hver i året. Det er unge voksne og småbarnsforeldre som kaster mest, forteller Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett til Vi.no.
Det er grytemat og tallerkenrester og andre rester, frukt og grønnsaker og brød og andre bakervarer som i hovedsak havner i søpla, viser tall fra 2020.
- I gjennomsnitt kaster vi mat for 2330 kroner per hode per år, forteller Schrøder videre.
Dette utgjør cirka 9300 kroner i året for en familie på fire, og med økende matvarepriser vil det tallet antakelig stige i 2022.
Sjeføkonom Carl Eckerdal i det svenske Livsmedelsföretagen mener mat er blitt noe man har et bruk og kast-forhold til i land som Sverige og Norge.
- I Sverige kaster man 25-30 prosent av all maten. Det er ikke holdbart, understreker han.
Ønsker man å kutte i matutgiftene sine, mener han den enkleste måten å gjøre dette på er å slutte å kaste mat.
- Slutter man å kaste mat kan man spare store deler av matutgiftene, påpeker Eckerdal.

- Har ikke opplevd en så uoversiktlig situasjon før

Egg: Hvor sunt er det egentlig?
Vi PlussGrep for å unngå å kaste mat
Ifølge Schrøder er hovedårsaken til at vi kaster mat at vi glemmer den i skapet, og da går den enten ut på dato eller blir dårlig før vi får spist den.
- Det er viktig å ha god oversikt og planlegge innkjøp og sikre riktig oppbevaring av maten, ikke kjøpe, lage eller forsyne oss med mer en vi klarer å spise og ta vare på restene og faktisk spise dem, råder hun.

Enkle grep mer enn halverer matvarebudsjettet
Vi PlussMatvett gir følgende råd for å unngå matsvinn:
- Legg en handleliste på benken som alle kan skrive på når noe mangler. Slik unngår du å kjøpe varer du allerede har i kjøleskapet, og du kommer hjem med det du faktisk trenger.
- Planlegg ukas meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt.
- Sørg for å ha god oversikt i kjøleskapet og plasser mat som hører sammen i samme hylle, for eksempel kjøtt og fisk nederst, pålegget i en egen boks, meierivarer sammen og frukt og grønt i en egen skuff.
- Sett en «bruk meg først»-boks midt i kjøleskapet med mat som har kort holdbarhet.
- Frys mat du vet du ikke får spist før den går ut på dato. Skriv på innfrysingsdato.
- Innfør en restedag i uka der du spiser deg ut av kjøleskapet og får brukt opp mat med kort holdbarhet.
- Oppbevar maten riktig og ha det kaldt nok i kjøleskapet (2-4 grader).
- Bruk sansene før du kaster mat som er utgått på «best før»-dato. Du bli ikke syk av å lukte og smake om den fremdeles er ok, og hvis du har oppbevart maten riktig er den ofte god etter utløpsdatoen.
- Tenk alternativ bruk av mat som ikke er fersk. Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Sjekk ut måltidsplanleggeren på matvett.no.
- Hvis du har gjester, rydd bort det som er igjen av maten og la oppvasken stå.
- Finn ut hvilke rutiner som passer for deg og din familie, slik at ikke de samme matvarene ender i søpla uke etter uke.
Schrøder råder også å ha en plan for restematen, og gjerne skrive på boksen når du setter restene i kjøleskapet hva de skal brukes til, og når.
- Husk at all mat har en verdi og fortjener å bli spist – det kan du spare både penger og klima/miljøet på, understreker hun.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.