Matsvinn

Spar tusenvis på matbudsjettet

Klarer du å legge om vanene så du unngår å kaste mat kan dette utgjøre mange tusen kroner på matbudsjettet årlig.

MATVAREPRISER: Syns du maten er blitt dyr, bør du bli flinkere til å bruke opp middagsrestene. Slik kan du spare mange tusen kroner i året på matutgifter. Foto: NTB
MATVAREPRISER: Syns du maten er blitt dyr, bør du bli flinkere til å bruke opp middagsrestene. Slik kan du spare mange tusen kroner i året på matutgifter. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

De fleste av oss har kjent på at matprisene har gått opp den siste tiden. Og for de fleste av oss er det en måte å kutte i matbudsjettet på: Ved å kaste mindre mat.

For mye av maten som vi allerede har betalt for, havner i søpla.

Kaster mat for 10 000 kroner

- I gjennomsnitt kaster norske forbrukere 41,3 kg mat hver i året. Det er unge voksne og småbarnsforeldre som kaster mest, forteller Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett til Vi.no.

Det er grytemat og tallerkenrester og andre rester, frukt og grønnsaker og brød og andre bakervarer som i hovedsak havner i søpla, viser tall fra 2020.

- I gjennomsnitt kaster vi mat for 2330 kroner per hode per år, forteller Schrøder videre.

Dette utgjør cirka 9300 kroner i året for en familie på fire, og med økende matvarepriser vil det tallet antakelig stige i 2022.

TABBEN SOM SVIR GRILLMATEN: Det kan være svært helseskadelig å spise hardstekt og svidd grillmat, og særlig én vanlig grilltabbe er viktig å unngå! Her viser Mathias Herseth Spieler, kokk og medeier av The Flying Culinary Circus / FCCBBQ, hvordan du unngår å svi grillmaten. Video: Mathias Herseth Spieler, The Flying Culinary Circus / FCCBBQ. Vis mer

Sjeføkonom Carl Eckerdal i det svenske Livsmedelsföretagen mener mat er blitt noe man har et bruk og kast-forhold til i land som Sverige og Norge.

- I Sverige kaster man 25-30 prosent av all maten. Det er ikke holdbart, understreker han.

Ønsker man å kutte i matutgiftene sine, mener han den enkleste måten å gjøre dette på er å slutte å kaste mat.

- Slutter man å kaste mat kan man spare store deler av matutgiftene, påpeker Eckerdal.

Grep for å unngå å kaste mat

Ifølge Schrøder er hovedårsaken til at vi kaster mat at vi glemmer den i skapet, og da går den enten ut på dato eller blir dårlig før vi får spist den.

- Det er viktig å ha god oversikt og planlegge innkjøp og sikre riktig oppbevaring av maten, ikke kjøpe, lage eller forsyne oss med mer en vi klarer å spise og ta vare på restene og faktisk spise dem, råder hun.

Matvett gir følgende råd for å unngå matsvinn:

  • Legg en handleliste på benken som alle kan skrive på når noe mangler. Slik unngår du å kjøpe varer du allerede har i kjøleskapet, og du kommer hjem med det du faktisk trenger.
  • Planlegg ukas meny slik at noen av råvarene passer i flere retter. Da sikrer du å få brukt opp alt.
  • Sørg for å ha god oversikt i kjøleskapet og plasser mat som hører sammen i samme hylle, for eksempel kjøtt og fisk nederst, pålegget i en egen boks, meierivarer sammen og frukt og grønt i en egen skuff.
  • Sett en «bruk meg først»-boks midt i kjøleskapet med mat som har kort holdbarhet.
  • Frys mat du vet du ikke får spist før den går ut på dato. Skriv på innfrysingsdato.
  • Innfør en restedag i uka der du spiser deg ut av kjøleskapet og får brukt opp mat med kort holdbarhet.
  • Oppbevar maten riktig og ha det kaldt nok i kjøleskapet (2-4 grader).
  • Bruk sansene før du kaster mat som er utgått på «best før»-dato. Du bli ikke syk av å lukte og smake om den fremdeles er ok, og hvis du har oppbevart maten riktig er den ofte god etter utløpsdatoen.
  • Tenk alternativ bruk av mat som ikke er fersk. Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Sjekk ut måltidsplanleggeren på matvett.no.
  • Hvis du har gjester, rydd bort det som er igjen av maten og la oppvasken stå.
  • Finn ut hvilke rutiner som passer for deg og din familie, slik at ikke de samme matvarene ender i søpla uke etter uke.

Schrøder råder også å ha en plan for restematen, og gjerne skrive på boksen når du setter restene i kjøleskapet hva de skal brukes til, og når.

- Husk at all mat har en verdi og fortjener å bli spist – det kan du spare både penger og klima/miljøet på, understreker hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.