Fast food

Slik har fast food-trendene preget norske matvaner

Pølser, hamburgere, pizza, kebab: Bedre råd og et liv mer på farten har gitt naturlig plass til hurtigmat i mange varianter.

HOT DOG: Pølse i brød eller lompe er en variant av hot dogen - som ble ekstra populær etter andre verdenskrig. Foto: NTB
HOT DOG: Pølse i brød eller lompe er en variant av hot dogen - som ble ekstra populær etter andre verdenskrig. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Fast food, eller behovet for å få stillet sulten kjapt og greit mens man er på farten, har vært med oss helt siden antikken. Desto mer industrialisert, modernisert og urbanisert verden har blitt, desto mer fremtredende plass har fast food fått i kostholdet vårt, og det begynte å skyte skikkelig fart på 1800-tallet.

Hva var den første hurtigmaten i Norge? Hvis vi ser bort fra å knaske på et eple, så er det nok nisten eller matpakken. Tidligere, da så godt som alle var bønder, spiste man hjemme på gården. Med fremveksten av fabrikker, kontorer og butikker, hadde man behov for å ha med seg mat på jobben.

- Ettersom Norge er blitt rikere og rikere, er det blitt stadig mer populært å spise ute, sier Annechen Bahr Bugge. Hun har doktorgrad i sosiologi, og er forsker 1 ved Forbruksforskninginsituttet SIFO ved OsloMet, og har norske matvaner som spesialfelt.

Men hvilken hurtigmat er det som har blitt mest populær her hjemme, og hvorfor?

Brød eller lompe?

Pølser har vært med oss i uminnelige tider, men da først og fremst som middagsmat inntatt hjemme. Den såkalte «hot dog» dukket opp i New York på andre halvdel av 1800-tallet, og har senere spredt seg verden rundt. Det er ikke godt å si når denne dukket opp første gang i Norge, men det skjøt helt klart fart etter andre verdenskrig da den amerikanske ungdomskulturen virkelig begynte å gjøre seg gjeldende på 1950-tallet.

En hot dog er en pølse i brød, noe som i Norge først og fremst finnes på Vestlandet, mens man på Østlandet foretrekker pølse med lompe. Men hvorfor er det slik?

- Jeg tror det har med å gjøre at innflytelsen fra USA, England og Tyskland er sterkere på Vestlandet, mens Østlandet har orientert seg mer mot Sverige og Danmark, sier Bugge. I Sverige er lefser og lomper en sentral del av matkulturen, noe det også er i Norge.

Hamburgeren kommer

I Norge har vi hatt både kjøttkaker og karbonader i lange tider, men hamburgeren, altså stekt kjøttdeig mellom to skiver bakverk, er et relativt moderne fenomen. Opphavet til hamburgeren er imidlertid meget omstridt. Den første referansen til noe som kan ligne, er på midten av 1700-tallet, og hamburgeren tar sitt navn etter byen Hamburg i Tyskland, men det er ikke sikkert at det er den byen som er opphavet. Igjen må vi til USA, hvor det finnes en hel drøss med opprinnelseshistorier fra 1800-tallet. Utover 1900-tallet spredte hamburgeren seg utover, hvor vi fikk gigantiske kjeder som McDonald’s, Burger King og Wendy’s.

I Norge begynte de første hamburgerne å dukke opp på snackbarer og gatekjøkken på 60-tallet. Så, i 1983, kom den første McDonald’s til Norge, og kjeden har siden bare vokst.

GATEKJØKKEN: Gatekjøkkenet på Dal i Eidsvoll kommune er et godt eksempel på gatekjøkken som preget landet i flere tiår. Foto: Berit B. Njarga
GATEKJØKKEN: Gatekjøkkenet på Dal i Eidsvoll kommune er et godt eksempel på gatekjøkken som preget landet i flere tiår. Foto: Berit B. Njarga Vis mer

Etterhvert kom også Burger King pluss stadig flere mindre kjeder som for eksempel Texburger. Og selvsagt mange enkeltstående gatekjøkken.

Pizza og Gino Valente

Flatt brød med diverse toppinger finnes flere tusen år tilbake, men pizzaen slik vi kjenner den i dag, har sitt opphav i Napoli på 1700-tallet, og kom til USA med fattige, italienske innvandrere på andre halvdel av 1800-tallet. På 1900-tallet spredte dette seg utover hele USA, spesielt etter at amerikanske soldater kom tilbake til USA fra Italia etter andre verdenskrig, og hadde fått smaken på pizza.

Vi fikk så store kjeder som Pizza Hut og Domino’s. Det utviklet seg også flere varianter av pizzaen i USA, hvor New York-style pizza ligner ganske mye på den napolitanske varianten, men større, og servert i «slices» når du er på farten, mens Chicago deep pan pizza er akkurat hva den høres ut som.

Gino Valente skal visstnok ha servert Norges første pizza allerede i 1963, men den ble senere satt på menyen da han åpnet Norges første italienske restaurant, Valentes, på Majorstuen i Oslo i 1970. Samme året startet den første Peppes Pizza opp på Solli Plass i Oslo, og har senere vokst til en stor kjede, som dekker det meste av landet.

Flere kjeder kom til, og Dolly Dimple’s åpnet sin første restaurant i Sandnes i 1985, og ekspanderte. Senere har Domino’s Pizza overtatt Dolly Dimple’s, men beholdt flere av restaurantene som Dolly Dimple’s. Domino’s har nylig bestemt seg for å legge ned i Norge og flere andre land. Hva som skjer videre med Dolly Dimple’s virker usikkert.

DEN NORSKE PIZZAEN: Grandiosa har vært en stor suksess siden 1980. Foto: NTB
DEN NORSKE PIZZAEN: Grandiosa har vært en stor suksess siden 1980. Foto: NTB Vis mer

Vi kan ikke snakke om pizza i Norge uten å nevne frossenpizza og Grandiosa. Pizza Grandiosa ble først produsert i Nora (nå Stabburet) sin fabrikk på Stranda på Sunnmøre i 1980, og har siden blitt en enorm merkevaresuksess for eieren Orkla. Det finnes også en drøss med andre frossenpizzaer på markedet.

- Det skjer også en tydelig utvikling av pizzamarkedet, hvor du får alt fra ganske «trashy» greier på gatekjøkken til pizza på gourmetnivå i finere restauranter. Det samme gjelder hamburgere, legger Bugge til.

Kebab og innvandrere

Kebab har sitt opphav i Midtøsten for minst tusen år siden, og var i utgangspunktet et grillspyd med saue- eller lammekjøtt. Det var også et slikt grillspyd, men med oksekjøtt, som regnes som den første kebab som ble servert i Oslo og Norge på 50-tallet. På 80-tallet dukket döner kebab opp i Oslo, og det er den type kebab de fleste av oss forbinder med kebab i dag. Det er den hvor man skjærer skiver av et stort vertikalt spyd med utbenet kjøtt og serverer i pitabrød med tilbehør.

Fra 90-tallet av har kebab fått stor utbredelse i Norge, og har det fortsatt. Kebaben er nært forbundet med innvandrerkultur, og det er ikke for ingenting at etnolekten til innvandrerungdom kalles kebabnorsk.

Det finnes ingen store kebabkjeder i Norge i dag. Kebab serveres helst fra småkjeder eller enkeltstående gatekjøkken, ofte drevet av innvandrere.

Andre asiatiske

De første kinesiske restaurantene fikk vi i Norge på 60-tallet, og de tilbød gjerne kantonesisk kjøkken med typiske retter som svinekjøtt i sursøt saus. Men hvorfor er det slik at selv den minste bygd i Norge har en kinarestaurant?

- Jeg tror det oppleves som eksotisk, og smakene i det kinesiske kjøkkenet appellerer til nordmenn, svarer Bugge. Etterhvert kom det også innvandrere fra både Korea, Vietnam og andre steder, og vi har fått stadig mer asiatisk mat.

Hva blir det neste?

En av de store trendene for tiden er vegetarisk og vegansk mat, og dette gjør seg etter hvert også gjeldende innen fast food. I USA er nå hver femte tenåringsjente vegetarianer eller veganer, og som vi vet, kommer trender fra USA hit før eller siden. Videre blir stadig flere opptatt av å spise sunt.

- Det skjer også innovasjon på logistikksiden, altså hvordan mat blir levert. Digitalisering av fast food-markedet har aksellerert med nedstengningene under pandemien. Vi har fått app-baserte tilbringertjenester som Foodora og Wolt. Videre har nedstengte restaurantkjøkken operert som såkalte «ghost kitchens», hvor man lager fast food for utlevering, sier Bugge.

En variant av dette er restauranter som lager og leverer ut «food kits». Her kan man få for eksempel en 3-retters middag som er laget halvferdig, og som man kan plukke opp eller få levert hjem, og så gjør man den ferdig selv.

Men hvor er det blitt av de tradisjonelle gatekjøkkene man så overalt tidligere?

- De er erstattet av storkiosker, bensinstasjoner og kaffebarer. Samt av digitaliseringen jeg har nevnt ovenfor, avslutter SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge.

Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon og SIFO.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.