Væråret 2018

Skogbranner, flom og tørke: Slik var væråret 2018

Katastrofale skogbranner, flom, tørke og orkaner har preget verden i år. Norge hadde den varmeste og tørreste sommeren noensinne målt, og en historisk våt høst.

SKOGBRANN: Et av resultatene av sommerens tørke var rekordstore skogbranner. Foto: Reuters/ Scanpix
SKOGBRANN: Et av resultatene av sommerens tørke var rekordstore skogbranner. Foto: Reuters/ Scanpix Vis mer

(Vi.no): Allerede den første uken på nyåret 2018 opplevde verden rekordartet ekstremvær. Arktisk luft strømmet unormalt langt sør på det nordamerikanske kontinent, og store deler av USA og Canada opplevde historisk vinterkulde. Det ble målt 28 minusgrader i delstaten Indiana og 13 minusgrader i Alabama.

Begge disse temperaturene ligger cirka 10 grader lavere enn det som er vanlig på denne årstiden. En lang rekke amerikanske byer slo tidligere kulderekorder og flere titalls mennesker døde. Florida opplevde snøfall for første gang på 30 år.

VANNMANGEL: Folk hentet vann fra kraner i gatene i Cape Town. Ordføreren sa den 18. januar i år at folks vannforbruk måtte kuttes ned til femti liter om dagen. Foto: Rodger Bosch/ AFP Photo
VANNMANGEL: Folk hentet vann fra kraner i gatene i Cape Town. Ordføreren sa den 18. januar i år at folks vannforbruk måtte kuttes ned til femti liter om dagen. Foto: Rodger Bosch/ AFP Photo Vis mer

I Sør-Afrika fortsatte tørken som er blitt stadig verre de siste årene. I slutten av januar opplyste myndighetene i Cape Town at byen var i ferd med å gå tom for vann. Rasjonering og lange vannkøer ble hverdagen for millioner av innbyggere de kommende månedene. Gjennom strenge regler og økt bevissthet i befolkningen klarte man så vidt å hindre at vannreservene ble helt tømt.

Les også: Søsterens død førte Elise Ottesen-Jensen inn på en sjokkerende karrierevei

Miserabelt vårvær

En uvanlig kald og fuktig vår skapte store problemer for bønder i Storbritannia. «The beast from East», som det uvanlige været ble hetende i britiske medier, kom delvis fra Sibir og slo flere kulderekorder. Men også flere varmerekorder. Ifølge avisen The Guardian gjorde denne uvanlige blandingen av kulde og varme våren ekstra miserabel.

Noen bønder opplevde at vekstsesongen ble nærmere en måned forsinket. Det fikk konsekvenser for produksjonen av mat til både mennesker og dyr. Avlinger av asparges, salat, poteter, løk og hvete ble særlig rammet.

TØRKE: Kornavlingen er kjørt, og Bonde Lars Halvor Stokstad fikk under halvparten av normal avling i år. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
TØRKE: Kornavlingen er kjørt, og Bonde Lars Halvor Stokstad fikk under halvparten av normal avling i år. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Husdyr som måtte mates inne i stedet for å gresse, skapte ytterligere økonomiske belastninger for en rekke bønder. I tillegg fikk været til dels store konsekvenser for byggevirksomhet og skapte trafikkaos i ukevis.

Les også: Griser ble dynket i tjære, satt fyr på og jaget til motstanderen

Historisk «knallsommer»

I deler av Europa og Sør- og Øst-Norge startet sommeren tidlig, og den bare fortsatte og fortsatte. Her ble det tre måneder med varme som man aldri har opplevd maken til. I hvert fall ikke siden man begynte med målinger i 1837.

– Et strekk på hundre dager med slik vedvarende varme er noe man i disse strøkene statistisk sett kan forvente å se hvert ti tusende år, sier klimaforsker Helge Drange ved Geofysisk institutt i Bergen.

SVENSKE SKOGBRANNER: Rekordvarme i sommer førte til skogbranner i Sverige. Her fra Ljusdal 18. juli, 30 mil utenfor Stockholm. Foto: Maja Suslin / TT / NTB scanpix
SVENSKE SKOGBRANNER: Rekordvarme i sommer førte til skogbranner i Sverige. Her fra Ljusdal 18. juli, 30 mil utenfor Stockholm. Foto: Maja Suslin / TT / NTB scanpix Vis mer

Mens hetebølgen fikk konsekvenser for avlingene og førte til flere skogbranner i deler av Norge, oppsto enorme skogbranner i Sverige. Den største brannen i moderne tid i Sverige herjet ved Ljusdal, rundt 30 mil nordvest for Stockholm. Mannskaper fra blant annet Polen, Frankrike og Norge deltok i slukningsarbeidet.

Les også: Barns frihet før og nå: - Mødrene var bekymret, men fant vel ut at de ikke kunne holde barna inne

Våt høst og hissige orkaner

Vestlandet opplevde på sin side de største nedbørsmengdene i august, september og oktober som noensinne er blitt målt.

– To slike lange perioder inntil hverandre er i seg selv helt eksepsjonelt. Det diskuteres nå på forskerhold om det at været «låser seg fast» over lengre tid er knyttet til den globale oppvarmingen. Personlig tror jeg ikke man skal være overrasket hvis vi ser flere hendelser av denne typen fremover, sier Drange.

Samtidig som det høljet ned på Vestlandet, opplevde Japan i slutten av august den kraftigste tyfonen i landet på 25 år. 1,2 millioner mennesker måtte evakuere. Tyfonen Jebi lammet Kansai-området, ødela infrastruktur, skadet rundt 600 mennesker og drepte 11.

DØDSORKAN: Tyfonen Jebi gjorde store ødeleggelser da den traff deler av Japan i september. Foto: Reuters / NTB Scanpix
DØDSORKAN: Tyfonen Jebi gjorde store ødeleggelser da den traff deler av Japan i september. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

– Orkanen Florence skapte på sin side tilsvarende enorme ødeleggelser i Nord- og Sør-Carolina i USA like etterpå. Om klimaendringer vil føre til at det blir flere orkaner enn tidligere er uvisst, men mye tyder på at de som oppstår, blir mer intense og beveger seg lengre. Det vil igjen gjøre at flere områder blir truffet, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

Florence ble estimert til å ha gjort skade for om lag 150 milliarder kroner da den traff østkysten av USA i september.

Les også: Her sier de «skinnbrokaslått» (og da bør du komme deg derfra)

California-branner tok liv

På vestkysten av USA begynte samtidig skogbrannene i California å påkalle verdens oppmerksomhet. Årets skogbrannsesong er den mest ødeleggende som er blitt målt i California. Fra sensommeren til desember oppsto hele 8400 skogbranner. Den største og mest katastrofale la byen Paradise i aske. Minst 88 mennesker døde, og over 18000 bygninger ble slukt av flammene. Brannen er en av de verste i moderne tid.

BRANNINFERNO: Kraftige skogbranner i California skapte enorme ødeleggelser. Her fra Malibu, 9. november. Foto: Reuters / Scanpix
BRANNINFERNO: Kraftige skogbranner i California skapte enorme ødeleggelser. Her fra Malibu, 9. november. Foto: Reuters / Scanpix Vis mer

Bare uker før katastrofebrannen slapp FNs klimapanel 8. oktober sin spesialrapport om klimaendringer. Tidligere har man trodd at verdenssamfunnet vil kunne håndtere en oppvarming på inntil to grader, målt fra førindustrielt nivå, men her ble det slått fast at grensen går ved 1,5 grader – og at vi bare har fram til 2030 på å klare det.

– Hvor mye denne halve graden har å si, tror jeg overrasket mange. Og rapporten slo ned på et tidspunkt og på en måte som fikk veldig stor oppmerksomhet. Mitt klare inntrykk er at folk tar klimaendringer mye mer alvorlig enn tidligere, sier klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero.

2.–14. desember arrangerte FN klimakonferansen COP24 i Katowice i Polen. Her fulgte representanter fra land over hele verden opp den dramatiske rapporten. Norge og 26 andre land signerte en erklæringen om å øke ambisjonene for utslippskutt innen 2020.

Gå til Vi.no-forsiden