Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Denne uka ble klimakravene vedtatt av EU, og det vil også mange nordmenn kjenne på lommeboka, skrev Dinside tidligere denne uka – med henvisning til Finansavisens oppslag:

«Sjokkregning til boligeiere. EU-parlamentet har vedtatt klimakrav som rammer 65 prosent av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner», skrev Finansavisen.

Bør du eie eller leie bolig når du blir eldre? Svaret kan overraske deg

Vi Pluss

Boligen kan ikke selges «som den er»: Dette betyr nye regler for boligsalget

Vi Pluss

Det handler om nye EU-krav til energieffektivisering av boliger – som Vi.no tidligere har skrevet kan bety millionregning til norske boligeiere.

Men at dette nå er vedtatt, er ikke riktig:

– Det er ikke fattet endelig vedtak i EU ennå, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til Vi.no.

Dette blir også bekreftet av Olje- og energidepartementet, som forteller mer om prosessen videre lenger nede i artikkelen.

Pihl understreker at det er mye som gjenstår av behandling i EUs parlament og råd før de endelige reglene foreligger, og at dette vil ta tid – også når det kommer til tilpasning i Norge.

Men at det kommer regler, er bare sikrere ettersom saken behandles videre i EU-systemet, sier Pihl – og poengterer:

– Utfordringen er at 2030-kravene vil gjelde oss også. Så vi har dårlig tid.

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Irina gikk ned 20 kilo på 200 dager med metoden: - Jeg vil revolusjonere helsa til nordmenn

Vi Pluss

2030-kravene og energieffektivisering av boliger

Saken handler altså om «Energy Performance of Buildings Directive», et nytt EU-direktiv som ekspertene tror vil bety millioninvesteringer i oppgraderinger for mange norske boligeiere.

I tillegg til foreslåtte krav om at blant annet alle nybygg skal være nullutslippsbygg fra 2030, foreslås det også strenge krav til eksisterende boligmasse – altså alle typer private boliger – blant annet at alle boligbygg skal ha minst energiklasse D innen 2033. Det vil ramme rundt 1 av 4 norske boligeiere, tror Huseierne.

– Dette kommer, det er vanskelig å se noen vei utenom det. Og det vil kreve ganske mye av norske boligeiere, det er vi rimelig sikre på, uttalte Pihl til Vi.no i november i fjor.

Huseierne tror dette gjør at mange norske boliger må energieffektiviseres innen 2030 eller 2033. Det er et mål at alle boliger i EU skal være nullutslippsboliger innen 2050.

Beregninger Huseierne har gjort, viser at kravene kan gjelde minst 200 000 norske eneboliger, tomannsboliger og rekkehus.

Akkurat hvordan reglene blir, er ennå ikke klart – og er noe som blir gjenstand for den videre prosessen i EU, som etter planen skal landes før sommeren. Tidligere var det sagt at endelig vedtak var ventet før nyttår 2022/2023.

Usikre tider: Smart å selge hytta nå?

Vi Pluss

Arvingene vil ikke eie familiehytta sammen - hva er alternativene?

Vi Pluss

Saken videre

Som Pihl også sier ovenfor: Det er mye som gjenstår før endelig vedtak er klart.

Parlamentet har nå gjort et vedtak – men nå skal Rådet og Parlamentet forhandle seg fram til endelige regler, som så skal ende opp i et endelig direktiv.

– EU-kommisjonens forslag til direktiv skal nå forhandles mellom medlemslandene i Rådet og EU-parlamentet før det fattes et endelig vedtak. Norske myndigheter vil følge denne prosessen tett. Når det fattes endelige vedtak om nytt bygningsenergidirektiv vil myndighetene gjøre en grundig vurdering av direktivets EØS-relevans og behov for eventuelle norske tilpasninger, sier statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet til Vi.no.

Direktivet må gjennom vanlige høringsinstanser i Norge, før direktivet kan bli rettskraftig.

Banklån på uføretrygd eller AAP? - Uføre er høyt prioritert

Vi Pluss

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

– Varmepumpe kan være realiteten

Ekspertene frykter som nevnt at EU-direktivet kan bety en millionregning til norske boligeiere. Til Vi.no sier Sæther at det kan være snakk om en varmepumpe:

– I forslaget til revidert bygningsenergidirektiv, som EU-kommisjonen la fram 15. desember i fjor, er det foreslått krav om at boliger med den dårligste energiytelsen (energimerke G) skal oppnå energimerke F og E innen henholdsvis 2030 og 2033. Å gå fra energimerke G til F og E vil i realiteten være i nærheten av å installere for eksempel en varmepumpe, sier Sæther.

Hun forteller at Norge vedtok å innlemme bygningsenergidirektivet fra 2010 i EØS-avtalen gjennom en EØS-komitébeslutning 29. april 2022.

– Denne beslutningen er tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Bygningsenergidirektivet fra 2010 vil bli innlemmet med flere tilpasninger for å ivareta norske interesser. Dette er tilpasninger norske myndigheter har framforhandlet gjennom dialog med EU-kommisjonen, sier statssekretæren videre.

I 2010 kom Tek10, som i prinsippet betyr at om du har en bolig bygget etter Tek10 så har du energiklasse C nærmest automatisk – og setter du på en varmepumpe eller solcelleanlegg i tillegg så har du energiklasse B.

–

Samlivsbrudd i 60-70-årsalderen kan få store økonomiske konsekvenser

Vi Pluss

Dette bør godt voksne huske i skattemeldingen

Vi Pluss

Selge hus eller hytte selv? - Du skal holde tunga rett i munnen

Vi Pluss