EU-krav til energieffektivisering av boliger

Sjokkregning til boligeiere? Nei, det er ikke vedtatt ennå

EU jobber med nye krav til energieffektivisering av boliger som ekspertene frykter kan gi norske boligeiere millionregning. Men på tross av nyhetsoppslag denne uka: Dette er ikke vedtatt ennå – og mye gjenstår fremdeles før det er klart for innføring i Norge.

ENERGIKRAV FRA EU: EU jobber med et direktiv som ekspertene tror vil bety millioninvesteringer i oppgraderinger for mange norske boligeiere. Saken er imidlertid fremdeles i arbeid - og etter endelig vedtak i EU skal det gjennom EFTA, EØS, og deretter norsk høring. Foto: NTB/Shutterstock

ENERGIKRAV FRA EU: EU jobber med et direktiv som ekspertene tror vil bety millioninvesteringer i oppgraderinger for mange norske boligeiere. Saken er imidlertid fremdeles i arbeid - og etter endelig vedtak i EU skal det gjennom EFTA, EØS, og deretter norsk høring. Foto: NTB/Shutterstock

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

– Denne uka ble klimakravene vedtatt av EU, og det vil også mange nordmenn kjenne på lommeboka, skrev Dinside tidligere denne uka – med henvisning til Finansavisens oppslag:

«Sjokkregning til boligeiere. EU-parlamentet har vedtatt klimakrav som rammer 65 prosent av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner», skrev Finansavisen.

Det handler om nye EU-krav til energieffektivisering av boliger – som Vi.no tidligere har skrevet kan bety millionregning til norske boligeiere.

Men at dette nå er vedtatt, er ikke riktig:

– Det er ikke fattet endelig vedtak i EU ennå, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne til Vi.no.

Dette blir også bekreftet av Olje- og energidepartementet, som forteller mer om prosessen videre lenger nede i artikkelen.

Pihl understreker at det er mye som gjenstår av behandling i EUs parlament og råd før de endelige reglene foreligger, og at dette vil ta tid – også når det kommer til tilpasning i Norge.

Men at det kommer regler, er bare sikrere ettersom saken behandles videre i EU-systemet, sier Pihl – og poengterer:

– Utfordringen er at 2030-kravene vil gjelde oss også. Så vi har dårlig tid.

2030-kravene og energieffektivisering av boliger

Saken handler altså om «Energy Performance of Buildings Directive», et nytt EU-direktiv som ekspertene tror vil bety millioninvesteringer i oppgraderinger for mange norske boligeiere.

I tillegg til foreslåtte krav om at blant annet alle nybygg skal være nullutslippsbygg fra 2030, foreslås det også strenge krav til eksisterende boligmasse – altså alle typer private boliger – blant annet at alle boligbygg skal ha minst energiklasse D innen 2033. Det vil ramme rundt 1 av 4 norske boligeiere, tror Huseierne.

– Dette kommer, det er vanskelig å se noen vei utenom det. Og det vil kreve ganske mye av norske boligeiere, det er vi rimelig sikre på, uttalte Pihl til Vi.no i november i fjor.

Huseierne tror dette gjør at mange norske boliger må energieffektiviseres innen 2030 eller 2033. Det er et mål at alle boliger i EU skal være nullutslippsboliger innen 2050.

Beregninger Huseierne har gjort, viser at kravene kan gjelde minst 200 000 norske eneboliger, tomannsboliger og rekkehus.

Akkurat hvordan reglene blir, er ennå ikke klart – og er noe som blir gjenstand for den videre prosessen i EU, som etter planen skal landes før sommeren. Tidligere var det sagt at endelig vedtak var ventet før nyttår 2022/2023.

Saken videre

Som Pihl også sier ovenfor: Det er mye som gjenstår før endelig vedtak er klart.

Parlamentet har nå gjort et vedtak – men nå skal Rådet og Parlamentet forhandle seg fram til endelige regler, som så skal ende opp i et endelig direktiv.

– EU-kommisjonens forslag til direktiv skal nå forhandles mellom medlemslandene i Rådet og EU-parlamentet før det fattes et endelig vedtak. Norske myndigheter vil følge denne prosessen tett. Når det fattes endelige vedtak om nytt bygningsenergidirektiv vil myndighetene gjøre en grundig vurdering av direktivets EØS-relevans og behov for eventuelle norske tilpasninger, sier statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet til Vi.no.

Direktivet må gjennom vanlige høringsinstanser i Norge, før direktivet kan bli rettskraftig.

– Varmepumpe kan være realiteten

Ekspertene frykter som nevnt at EU-direktivet kan bety en millionregning til norske boligeiere. Til Vi.no sier Sæther at det kan være snakk om en varmepumpe:

– I forslaget til revidert bygningsenergidirektiv, som EU-kommisjonen la fram 15. desember i fjor, er det foreslått krav om at boliger med den dårligste energiytelsen (energimerke G) skal oppnå energimerke F og E innen henholdsvis 2030 og 2033. Å gå fra energimerke G til F og E vil i realiteten være i nærheten av å installere for eksempel en varmepumpe, sier Sæther.

Hun forteller at Norge vedtok å innlemme bygningsenergidirektivet fra 2010 i EØS-avtalen gjennom en EØS-komitébeslutning 29. april 2022.

– Denne beslutningen er tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Bygningsenergidirektivet fra 2010 vil bli innlemmet med flere tilpasninger for å ivareta norske interesser. Dette er tilpasninger norske myndigheter har framforhandlet gjennom dialog med EU-kommisjonen, sier statssekretæren videre.

I 2010 kom Tek10, som i prinsippet betyr at om du har en bolig bygget etter Tek10 så har du energiklasse C nærmest automatisk – og setter du på en varmepumpe eller solcelleanlegg i tillegg så har du energiklasse B.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.