Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I «Olga-svindel» ringer svindlere systematisk kvinner med navn som er vanligere for eldre generasjoner, som Olga, Kari og Gerd, for å svindle dem til å gi fra seg sensitive personopplysninger og BankID. Deretter tapper svindlerne kontoer for penger, eller tar opp lån i offerets navn.

I denne aktuelle saken ble kvinnen i 70-åra svindlet for drøyt 150 000 kroner. Hun varslet selv banken kort tid etter hendelsen, da hun raskt fikk mistanke om at noe var galt.

Jobbe mindre før du blir pensjonist? Dette er konsekvensene

Vi Pluss

Men banken, som i dette tilfellet er SpareBank 1 Østlandet, holdt likevel kvinnen ansvarlig for å ha gitt informasjon til uvedkommende som hun ikke skulle - og nektet å ta ansvar for tapet.

Hun klaget dermed saken inn for Finansklagenemnda, som ga henne medhold. Men banken var fremdeles uenig - og kvinnen anket saken videre til retten. Første rettsinstans, tingretten, ga i stedet banken medhold - og kvinnen anket da saken videre til lagmannsretten. Og det er lagmannsretten som nå har sagt at kvinnen har rett:

De mener at hun ikke kan klandres for svindelen og gir henne altså medhold.

Banken er dømt til å dekke kvinnens tap, med unntak av en fastsatt egenandel på 12 000 kroner.

Men som du kan lese i lenger nede i artikkelen: Banken er fremdeles ikke sikker på om de vil ta dommen til etterretning.

500 000 kroner i fare da «svindelhjelper» tok kontakt

Slik ble hun svindlet

Kvinnen i denne saken ble oppringt av noen hun trodde var banken, som spurte om hun hadde søkt om lån - som hun ikke hadde. For å «ordne opp i feilen» ble hun «satt videre til en annen i banken» som skulle hjelpe henne med å slette lånesøknaden. Og der oppga hun personnummer, kode fra BankID-kodebrikke og passord.

Telefonsamtalen var imidlertid ikke fra ikke banken, men fra svindlere.

I løpet av en samtale på 16 minutter, oppga kvinnen koder fra kodebrikken gjentatte ganger - og svindlerne gjennomførte fire banktransaksjoner på til sammen 240 336 kroner.

Kvinnen fikk selv mistanke om svindelen kort tid etter samtalen, og varslet banken - som fikk avverget noe av transaksjonene. Men likevel var 153 240 kroner tapt.

Apotek advarer: - En gedigen misforståelse

Forbrukerrådet: - En seier for Olga-svindlede

Forbrukerrådet omtaler saken som en seier for alle Olga-svindlede.

De forteller at det er flere uheldige forbrukere som står i samme situasjon som kvinnen i denne saken, og at flere saker er satt på vent til utfallet av denne saken var klart.

– Nå har lagmannsretten fastslått hvordan loven skal forstås, og vi håper banken tar det til etterretning, sier Tone Molvær Berset, juridisk direktør i Forbrukerrådet, og legger til:

– Det ideelle hadde vært om banken nå godtok denne dommen, og la samme resultat til grunn i de andre aktuelle sakene. Det vil lette livssituasjonen til disse svindelutsatte ofrene.

500 000 kroner i fare da «svindelhjelper» tok kontakt

Berset forteller at Forbrukerrådet har hjulpet kvinnen i saken ved å garanterte økonomisk og bistått juridisk slik at den viktige prinsipielle saken kunne prøves i lagmannsretten.

- Forbrukerrådet får med jevne mellomrom henvendelser fra fortvilte forbrukere som utsettes for denne typen svindel, og vi mente det var svært viktig å få avgjort hvordan jussen skal tolkes her. Advokatfirmaet Kluge v/advokat Amund Noss bisto forbruker probono i denne saken, mens vi bidro ved å garantere for saksomkostningene. Slik sett var det et spleiselag, forteller Berset.

- Her har vi en enkeltforbruker som står mot en stor bank med store økonomiske muskler, så dette berører kjernen i Forbrukerrådets virksomhet.

Pensjonister har gått glipp av pensjon de har rett på: Nå endres systemet

Banken: - Stiller oss kritisk til dommen

Lagmannsretten har altså gitt kvinnen medhold. Men som Berset i Forbrukerrådet antyder ovenfor, er det usikkerhet rundt bankens neste skritt.

Siv Stenseth, konserndirektør for SpareBank 1 Østlandet, sier til Vi.no at de ikke har tatt stilling til hvorvidt de vil ta dommen til etterretning ennå - men at de vil forholde seg til de fristene som gjelder.

Hun sier videre at de mener den første dommen i tingretten, om at banken ikke kan holdes ansvarlig, er riktig.

- Vi stiller oss med det kritisk til dommen i lagmannsretten, der det konkluderes med at kunden ikke er ansvarlig når koder og passord gjentatte ganger deles med uvedkommende i telefonsamtaler. Kunden har signert på avtalevilkårene for BankID og nettbank der det framgår at denne informasjonen ikke skal deles med noen. Kunden er også muntlig informert om dette ved avtaleinngåelsen. Dommen i lagmannsretten kan potensielt bidra til mindre aktsomhet fra forbrukere og kan derfor bidra til en økning i antall svindelsaker. Dette er ikke hensiktsmessig verken for kundene, samfunnet eller bankene, sier Stenseth.

Uføretrygdet må betale tilbake 720 000 kroner til Nav

- SpareBank 1 er strengere

Forbrukerrådet hevder at de ut fra Finansklagenemndas avgjørelser kan se at Sparebank 1 er den banken som helt klart har majoriteten av sakene.

- Det kan virke som at SpareBank1-kjeden legger seg på en strengere linje overfor egne kunder enn det andre banker gjør- ved å holde svindelofferet fullt ut ansvarlig for summen, uttaler Berset.

Denne beskrivelsen er imidlertid ikke SpareBank 1 Østlandet enig i:

- Det er ikke korrekt at vi oftere klages inn for Finansklagenemnda enn andre banker. Snarere tvert imot, vi har generelt svært få saker som bringes inn for nemnda, hevder Stenseth, og legger til at det er fordi de løser de fleste sakene før de havner der.

- Vi retter oss også etter nemndas uttalelser i de aller fleste tilfeller, poengterer hun.

Berset sier at deres kjennskap til hvordan de ulike bankene behandler svindelsaker, er bygget på det de får vite gjennom saker som klages inn til en klagenemnd.

- Vi vil anta at andre banker har en annen linje enn SpareBank 1 ettersom det er få andre banker i klagesystemet, sier hun, og legger til at de vet at for eksempel DNB kun velger å holde kunden ansvarlig for egenandelen på 12 000 kroner.

Stenseth er imidlertid ikke enig i at Sparebank 1 har en strengere linje enn andre banker:

- Vi er klar over at det har vært noe ulik håndtering i bransjen i denne typen saker, men ingen av disse sakene er identiske. Derfor vil vi fortsette å gjøre konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

Ida Håvik, kommunikasjonsdirektør i SpareBank 1 nasjonalt, understreker overfor Vi.no at det ikke er noen felles policy om hvordan slike svindelsaker skal håndteres i SpareBank 1-alliansen:

- Håndtering av saker som denne skjer i den enkelte bank, basert på egne vurderinger, og det er ingen felles retningslinjer på dette området i alliansen.

Slik svindles enker, enkemenn og enslige

- Prinsipielt uenig

Stenseth sier de mente det var nødvendig å prøve «Olga-saken» for retten og hevder at det var uenighet om kjennelsene internt i klagenemnda, i deres fem «Olga-saker» som var klaget inn til Finansklagenemnda.

- Og vi kunne ikke rette oss etter nemndas flertall i dette tilfellet. Årsaken er at banken er prinsipielt uenig med Finansklagenemnda på flere punkter, blant annet at det er urealistisk å forvente at forbrukere flest setter seg inn i kundeavtaler eller at kunder ikke forstår at de ikke skal dele påloggingsinformasjon som koder og passord med andre, heller ikke med noen i banken, sier Stenseth.

- Vi forstår at det er tungt og vanskelig for de som svindles og vi ønsker jo aldri å møte en kunde i retten. Derfor var det også en vanskelig vurdering for oss da vi valgte å gå videre med saken. I dette tilfellet mente vi likevel det var riktig.