Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Har du opplevd at gresset i hagen har fått gule flekker i løpet av sommeren? Eller at plenen er blitt gravd opp av en ukjent gjest? Da kan årsaken være at du har oldenborrelarver i hagen.

De lever blant annet av plante- og gressrøtter, noe som fører til at gresset dør. I tillegg er larvene elsket av grevling og fugl, så har du fått oldenborrelarven i plenen kan disse gjestene komme for å grave den opp.

Den første innskytelsen er kanskje å jakte etter et middel for å få bukt med problemet, men er det egentlig det vi bør gjøre?

Vet du hva «wolla» betyr? Nå har ordet inntatt den norske ordboka

Vi Pluss

- En grønn ørken

Svaret fra Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø - og biovitenskapelige universitet, er et rungende «nei».

Sverdrup-Thygeson er aktuell med boka På naturens skuldre - Hvordan ti millioner arter redder livet ditt, og har også skrevet den internasjonale bestselgeren Insektenes planet. Hun mener vi må snu tankegangen om hva som er en fin og bærekraftig hage.

- Hvis vi insisterer på å ha plen, må vi tåle sånne ting. Jeg synes uansett ikke at en gressplen er det smarteste eller det peneste. Det er en grønn ørken. Trenger vi egentlig en plen i golfstil som krever mye vedlikehold? Hvorfor ikke legge til rette for en variert og fin blomstereng? spør hun.

Nabolag tok kampen mot brunsneglen

Grønne, store gressplener har fra gammelt av vært et overklassesymbol. Ifølge Sverdrup-Thygeson er slike plener som krever mye vann, lite forenlig med artskrisen. At artene forsvinner har store konsekvenser for oss selv og klimakrisa, påpeker hun.

- For noen år siden var jeg i California. Det var tørke og gule plener. Da så jeg et skilt hvor noen reklamerte med å male gresset til folk hvis det hadde blitt dødt. Det viser hvor latterlig det er at vi skal ha det grønt og ensartet rundt husene våre.

Fra hennes perspektiv er det hårreisende at vi bruker gift i hagen for å få bort mose.

- Hvorfor i all verden skal vi gjøre det når vi vet at insektene sliter? Det er for lite naturlig vegetasjon. Vi burde legge til rette for at summende insekter, grevling og pinnsvin trives i hagen. Slå plenen litt sjeldnere i løpet av sommeren, legg deg i hengekøya og la humla suse i en hage med farge, duft og summende mangfold. Du kan ha god samvittighet fordi du har gjort noe godt for naturen.

Den ultimate hevnen over ugresset: Spis det!

- En flott art å se på

Sverdrup-Thygeson forteller at oldenborrebillene legger egg i jorda under plenen rundt sankthanstider. Eggene klekker til larver, som spiser på gressrøtter gjennom sommeren, før de overvintrer. Noen ganger kan de trenge to somre på å bli voksne, men omsider forpupper de seg og klekker som nye voksne biller, tidlig på sommeren.

- Jeg synes det er en flott art å se på både som larve og som voksen. De er ikke farlige og tilhører naturlig den norske faunaen.

Larvene overlever best når det er tørt.

- Du kan forebygge for larver ved å vanne plenen hvis du ønsker at plenen din skal bli en kirkegård for dødt biologisk mangfold, sier Sverdrup- Thygeson ironisk.

- Men jeg synes det blir dumt å bruke dyrebart vann til det.

En av oldenborrebillene, St.Hansoldenborren, surrer rundt St. Hans-tider som et varsel på at det kan komme larver i plenen. Et annet tegn på at disse larvene er kommet i plenen kan være hvis fuglene er ivrige og hakker.

- Oldenborrelarven er ikke noe stort problem i Norge. De er mer vanlige lenger sør i Europa. Jeg synes de er flotte og vakre å se på. I det gamle Egypt ble denne gruppen av biller, skarabider, sett på som hellige. De er gode til å fange opp duftsignaler for å finne seg en partner, sier professoren.

Hagen som et stykke natur

Boka På naturens skuldre handler om tjenestene fra naturen som redder liv hver eneste dag.

- Drømmen min er at flere skal se verdien i at hagen blir et lite stykke natur hvor villblomster får leve og trives. Vi må innse at artene er med på å veve livsveven vi er avhengige av. Oldenborrelarven holder liv i pinnsvin og fugler. Fuglebestanden har gått dramatisk tilbake fordi det er mindre å spise for dem. Dette er blodig alvor, sier Sverdrup-Thygeson.

I tillegg vil naturlige hager bidra til å hjelpe oss å fjerne arter som ikke tilhører den norske faunaen. En naturlig hage vil suge opp vannet når det er vått og den vil være mer robust. Den vil ha flere pollinerende insekter, løpebillelarver og pinnsvin som vil javser i seg brunsneglene.