Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi.no har tidligere skrevet om den store økningen i bokostnader for norske boligeiere: Ifølge en fersk rapport fra Huseierne har bokostnadene økt med 18 prosent det siste året – og vil øke med ytterligere 16 prosent i løpet av neste år.

Som vi også skrev i midten av oktober: I tillegg lurer et nytt EU-direktiv om energieffektivisering i kulissene, som ekspertene frykter kan bety millionkostnader for norske boligeiere.

Og nå har denne millionsmellen rykket nærmere:

EU-rådet har nylig blitt enige om et forslag til revidert direktiv om bygningers energiytelse, «Energy Performance of Buildings Directive». I tillegg til foreslåtte krav om at blant annet alle nybygg skal være nullutslippsbygg fra 2030, foreslås det også strenge krav til eksisterende boligmasse – altså alle typer private boliger – og et av kravene er at alle boligbygg skal ha minst energiklasse D innen 2033. Innen 2050 skal hele bygningsmassen være renovert til nullutslippsbygg.

– Dette er ikke det endelige vedtaket, presiserer Pihl i Huseierne overfor Vi.no, men forteller at det endelig vedtak er ventet før nyttår.

Men at det kommer, og at det vil ha store konsekvenser for norske boligeiere, er han ikke i tvil om.

– Det er vanskelig å se noen vei utenom det, at dette er noe som kommer. Dette blir jo norske regler etter EØS-avtalen, konstaterer Pihl.

Den enkleste måten å få bedre lånerente for deg over 50

Vi Pluss

Boligen kan ikke selges «som den er»: Dette betyr nye regler for boligsalget

Vi Pluss

– At det kommer, er helt åpenbart

– Hva det vedtaket blir, vet vi ikke. Vi vet ut fra forhandlinger i Parlamentet at de vil at det skal gå enda raskere. Det som kanskje er overraskende er at Rådet går lengre enn det Kommisjonen foreslo, som nok ikke er så vanlig, sier Pihl.

– Men at det kommer et vedtak – og at dette har en betydning for at ganske mange norske boliger må energieffektiviseres innen 2030 eller 2033, det er helt åpenbart. Og at målet om at alle boliger i EU skal være nullutslippsboliger innen 2050, det står der – det er det ingen som rokker ved.

Norge har allerede implementert de to første av EUs bygningsenergidirektiver.

– Grunnen til at vi er ganske sikre på at dette vil komme til å få betydning, er at dette egentlig bare er en lovgivning for å få på plass Parisavtalen. Og regjeringen er helt soleklar på at vi skal oppfylle Parisavtalen. Og det andre er EØS-avtalen, som det ikke er noen politisk vilje til å reforhandle nå.

Kan gjelde hver fjerde norske bolig

Hvor mange norske boliger som må oppgraderes og hvor fort det må skje, er ennå uklart, sier Pihl, men han forteller at Huseierne regnet på hvor mange boliger det ville være snakk om med utgangspunkt i EU-kommisjonens opprinnelige forslag:

De endte på cirka 200 000 norske eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, som forslaget ville gjelde.

Og med det ferske, nye – og strengere – forslaget fra EU-rådet, vil tallet bli høyere: Ut fra det man vet om alderen på norske boliger antyder Pihl at det vil være snakk om 20–25 prosent av alle norske boliger.

Han forteller at det ligger en klausul i forslaget fra Rådet, som åpner for at de enkelte landene kan bestemme å ha unntak for eneboliger så lenge de ikke selges, leies ut eller doneres eller overtas ved arv – som åpner for at disse må oppgraderes til energiklasse D innen fem år.

– Akkurat hvordan dette kommer til å ende opp til slutt, vet vi ikke. Men at det kommer til å skje noe og at det kommer til å kreve ganske mye av norske boligeiere, det er vi rimelig sikre på, sier Pihl.

Han forteller at det kan bli slik at reglene kanskje vil gjelde ulikt for blokker og eneboliger og tomannsboliger.

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Banklån på uføretrygd eller AAP? - Uføre er høyt prioritert

Vi Pluss

Mange norske hus med dårlig isolasjon

– Men det vi vet, er at mange norske eneboliger, tomannsboliger og for så vidt også rekkehus, er bygget på ei tid da bygningsreglene var slik at du ikke trengte å putte så mye isolasjon i veggen. Det er egentlig fra 2010, med Tek10, at det virkelig begynte å monne, sier Pihl.

Han forteller at du med Tek10 har energiklasse C nærmest automatisk – og om du setter på en varmepumpe eller solcelleanlegg i tillegg så har du energiklasse B.

– Da er det snakk om ganske mye isolasjon. Men de boligene som ble bygget rett etter krigen, som var ganske mange, og utover 50-, 60- og 70-tallet, og for så vidt også 80- og 90-tallet selv om det da begynte å komme noe isolasjon, så er dette boliger med mindre isolasjon i veggen. Så eier du en sånn type bolig så må man forberede seg på at der må man nok gjøre noe, sier Pihl.

Når det kommer til hva du bør utbedre på boligen først, er anbefalingen fra Huseierne å starte med vinduene. Og selv om vinduene på 50- eller 60-tallshuset allerede er byttet, på 80- eller 90-tallet, holder ikke dette mål lenger med de nye energikravene:

– De må også byttes, for de er også for gamle. Det har skjedd mye med vinduer siden da, og det gjør mye med varmetapet i boligen. Så start med vinduene, det er en enkel oppgave. Og det neste er etterisolering.

Han peker på at en ting er regelverket i EU – men en annen ting er de høye strømprisene.

– Det å få ned kostnadene til hver boligeier er viktig. Det gjør du først og fremst ved å etterisolere så boligen ikke lekker varme, som veldig mange norske boliger gjør.

Han legger til at det også er et tredje aspekt som virker inn, og det er at Norge kommer til å slippe opp for strøm i løpet av 2027 – og at for å ha nok strøm til næringslivet så må forbruket til boligmassen ned.

Kostnad: 1 million kroner

Huseierne har tidligere regnet på hva det vil koste boligeiere å oppgradere boligen til god energistandard:

– Det vil koste rundt 1 million kroner å oppgradere et vanlig eldre hus til Tek10-standard, kanskje mer enn det, forteller Pihl. For det vil kunne innebære å bytte kledning, etterisolere, bytte vinduer og kanskje drenere og utbedre grunnmur.

– Det er en kostnad som boligeieren må ta, og det er ikke gitt at du får det igjen når du selger – foreløpig gjør du ikke det, kommenterer han.

Han forteller at Huseierne derfor har foreslått momsfradrag på isolasjon, dører og vinduer, for å gi boligeiere en dytt i riktig retning. Men foreløpig uten respons fra regjeringen.

– Foreløpig kan boligeierne sitte stille i båten. Men på den annen side: Nå som strømprisen er så høy, er alt man kan gjøre med egen bolig for å få ned strømforbruket, bra. Og det letteste man kan gjøre, uansett hvor man bor, er å installere en varmepumpe.

– Vi ser at det er behov for dette, men samtidig er vi bekymret for kostnadene, for alt blir jo dyrere, sier Pihl.

Han forteller at EU har satt som forutsetning at det skal være støtteordninger for de som bor slik til at det ikke er mulig å få igjen investeringen – og for dem med dårlig råd, for å unngå energifattigdom.

– Vi ser at er dette vil være en utfordring mange steder for de som bor litt øverst i dalen, innerst i fjorden eller uveisomt til – fordi dette er store utgifter som man aldri i verden vil få igjen pengene for.

Kan man gjøre eget barn arveløs?

Vi Pluss

Hva skjer med lånet ditt om du blir ufør, må på AAP - eller privatøkonomien plutselig endrer seg?

Vi Pluss

Hva om du ikke følger kravene?

Hvordan du skal bevise energiklassen på huset ditt og hva konsekvensen blir dersom du ikke har fulgt opp kravene og oppgradert som du skulle, vil ifølge Pihl i utgangspunktet være opp til hvert enkelt land. Og dette vil være et tema for diskusjon når det skal implementeres i norsk lovgivning.

Men han poengterer at dette med energiklasse og oppfylling av kravene også er vil reflekteres i pris ved salg av boligen, selv om man ikke helt kan vite når dette vil slå inn på boligprisene. Så langt har ikke energiklasse gitt utslag på boligprisene ved salg.

– Det er vanskelig å se noen vei utenom det, at dette er noe som kommer. Det ene er EØS-avtalen, og det er ikke noen politisk vilje til å reforhandle den nå. Og for det andre er dette den første lovgivningsbiten vi ser i Europa for å oppfylle Parisavtalen. Det vil si, uavhengig av alt, vi må gjøre noe for å få tilpasset norsk boligmasse til Parisavtalen, for det har vi ikke gjort ennå – og dette er modellen. Så om det blir dette eller noe annet eller noe enda strengere, det får vi se på. Men dette kommer til å komme.

Fremtidsfullmakten kan avvises og erklæres ugyldig: Slik unngår du fellene

Vi Pluss

Arv av hytte: Kan det gjøres rettferdig?

Vi Pluss

Usikre tider: Smart å selge hytta nå?

Vi Pluss