Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Norske matvarepriser har gjort et kraftig hopp den siste tiden, og vi må hele 40 år tilbake i tid for å finne et tilsvarende prishopp på mat. Men er det grunn til å klage på dyr mat? For hvor mye av lønna bruker vi nordmenn på mat sammenlignet med beboere i andre land?

I 1981 kostet en liter melk 2,76 kroner

Slik kan du få med pensjoner og Nav-ytelser til utlandet

Vi Pluss

Blant de dyreste på mat

Det britiske nettstedet Money har gjort en sammenlikning av prisnivået på mat i OECD-land, og også sett på hvor mye av inntektene man bruker på mat.

Deres oversikt viser at Norge kommer på tredjeplass over de høyeste matvareprisene, like bak Sveits og Sør-Korea. Våre nordiske naboer finner vi på fjerdeplass, åttendeplass, trettende- og sekstendeplass, i rekkefølgen Island, Danmark, Sverige og Finland.

Tilsvarende tall finner vi i Eurostats oversikt over priser på matvarer og ikke-alkoholholdig drikke fra 2020, der Norge har det høyeste prisnivået i Europa etter Sveits. Det aller høyeste prisnivået av alle europeiske land har vi på drikkevarer uten alkohol.

Nylig uttalte Trym Kristian Økland i SSB til Vi.no at det er nettopp matvarer og alkoholfrie drikkevarer som har hatt den største prisoppgangen siden 80-tallet.

Kun én står til 6

Vi Pluss

En versting for helsa

Mye av lønna går til mat

I den britiske undersøkelsen har de også sett på hvor stor del av lønna til innbyggerne i forskjellige land, som går med til mat. Her troner Mexico på topp over land der den største andelen av månedslønna går til det månedlige matbudsjettet.

Her kommer Norge på en niendeplass i oversikten. Av europeiske land hvor en enda større andel går til mat, finner vi Sveits, Hellas, Frankrike og Italia. Først på 16. plass finner vi en av våre naboer, Sverige.

Mens de mener 4,65 prosent av lønna til en gjennomsnittlig meksikaner går med til de månedlige handlekurvene, bruker nordmenn 3,26 prosent av lønna si på tilsvarende handleturer.

I andre enden av skalaen finner vi Nederland og Polen med andeler på så lite som 1,97 of 1,98 prosent. For Sverige er tallet 2,65 prosent.

Etter alt å dømme har Money tatt utgangspunkt i en noe begrenset mengde mat, ettersom SSB sier at en norsk gjennomsnittsfamilie bruker 12,9 prosent av lønna si på mat og alkoholfri drikke i 2022.