Hvem har ansvaret for snømåkingen

Når naboen ikke vil måke snø

Deler du adkomstvei med naboene? Da er det greit å vite at alle som bruker veien må dele på brøyting og kostnadene.

MÅKE: Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
MÅKE: Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpixVis mer

(Vi.no): Mange som bor i enebolig deler privat vei med sine naboer.

Men hvem har ansvaret for å måke når snøen laver ned?

Er det kun eieren av veien? Hva om man deler bruken med tre andre eiendommer - kan man da tvinge de andre til å være med å betale brøyteregningen?

Utgangspunktet er at alle som bruker en privat vei har plikt til å holde veien i en forsvarlig og brukbar stand.

Alle som bruker veien har således både et vedlikeholds- og utbedringsansvar.

Advokat Christina Steimler. Foto: Privat
Advokat Christina Steimler. Foto: Privat Vis mer

Dette gjelder uavhengig av hvem som er eier.

Det er utvilsomt at dette ansvaret også gjelder måking av snø når vinteren krever dette.

Les også: Skatt på pensjon: Så mye skal du betale

Avstanden teller

Selv om det er klart at alle som bruker veien har et felles ansvar for snømåking, så kan det oppstå spørsmål om alle skal ha et like stort ansvar.

Skal alle betale like mye? Eller er det rimelig at småbarnsfamilien som kun bruker 100 meter av veien skal betale mindre enn legen som driver en svært travel hjemmeklinikk innerst i den fem kilometer lange veien?

De fleste vil nok si at småbarnsfamilien bør betale mindre enn legen, men i praksis så kan det være vanskelig å bli enige om hvor mye mindre.

Skal man for eksempel kun basere kostnaden på hvor stor avstand bruken strekker seg over, eller bør man også ta hensyn til at legen driver en hjemmeklinikk som forårsaker mye trafikk og slitasje på veien?

Her kan man også spørre seg om det er rimelig å kanskje dele kostnadene knyttet til snøbrøyting kun basert på avstand, og at legen heller må tåle et tillegg når det gjelder utbedringskostnader som mer direkte skyldes ekstra slitasje på veien.

Les også: Kan arven gå rett til barnebarna?

Unngå domstolene

Det mest vanlige er imidlertid å foreta en såkalt leddvis kostnadsfordeling basert på avstanden som bruken strekker seg over.

Dette forutsetter imidlertid normal bruk av veien, noe som kanskje ikke er tilfellet i eksempelet vårt med legen.

Hvis de som bruker veien ikke klarer å bli enige om ansvarsfordelingen, så kan hver enkelt av dem kreve at fordelingen fastsettes av jordskifteretten.

Dette er imidlertid en tung vei å gå, og det er som regel best for alle parter å prøve å bli enige utenfor domstolene.

Det vil i de fleste tilfeller være lettere å samarbeide med naboen i fremtiden hvis man ikke har vært i en rettslig tvist med vedkommende.

Les også: Ny samboer? Slik lager dere en avtale

Veilaget bestemmer

Brukere av privat vei slik som beskrevet over utgjør i henhold til veiloven et såkalt «veilag».

Det er veilaget som er ansvarlig for den daglige driften, eventuelt gjennom et styre. Det er veilaget som bestemmer størrelsen på driftstilskuddet, som fordeles på medlemmene i henhold til ansvarsfordelingen.

Alle spørsmål som gjelder veifellesskapet avgjøres ved vanlig flertall, og det kan også være lurt å vedta vedtekter.

Vedtektene bør blant annet si noe om hvem som er medlemmer i veilaget, hvilket ansvar veilaget skal, hvordan felleskostnadene skal fordeles, årsmøte og regnskap.

De bør også si noe om valg av styre hvis veilaget skal ha dette og hvilke fullmakter og oppgaver styret eventuelt skal ha.

Les også: Dette har du krav på når du skiller deg

Gå til Vi.no-forsiden