Juletradisjoner

Når kan man begynne å pynte til jul?

Det er åpenbart ingen lov som hindrer deg i å pynte til jul nå det måtte passe deg, om det så er i juli. Men når er det sosialt akseptert?

JULEPYNT: Vi pynter stadig tidligere til jul. Står gamle tradisjoner for fall? Og hvor tidlig er det innafor å få opp pynten? Foto: NTB
JULEPYNT: Vi pynter stadig tidligere til jul. Står gamle tradisjoner for fall? Og hvor tidlig er det innafor å få opp pynten? Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Hvor tidlig kan du rulle ut nisseduken uten å bli sittende med en litt flau følelse av at det bryter med uskrevne regler? Det er det mange som lurer på om dagen, hvis vi bruker google som indikator. Og det er mer enn googling som tyder på at vi de siste årene har fått en trang til å dra fram julepynten stadig tidligere. En god del av oss, i hvert fall.

Eva Johansen, innehaver av Tregaardens Julehus i Drøbak, er blant dem som har merket seg utviklingen:

- Folk pynter til jul tidligere nå enn før. Helt klart. Jeg har inntrykk av at jula er forskjøvet, at den begynner i starten av desember, og så kastes juletreet ut andre juledag. Da er det over.

For vi snakker ikke om adventspynt, understreker Johansen. Det er ikke mer enn seks, syv år siden julebutikken hadde en egen adventsavdeling, med lilla dekor av alle slag. Nå er det slutt, det er få som vil ha det.

- Jeg tror det henger sammen med interiørtrender. Folk har blitt så designorienterte. Tradisjonell lilla adventspynt passer ikke til grå vegger og grå sofa med stålben, vet du.

Tjuvstart på juletrekjøpet

Vi snakker ikke bare om et par reinsdyrputer og noen uskyldige engler i vinduskarmen heller. Mange har nemlig kommet på at juledekoreringens hovedrolleinnehaver, juletreet, likegodt kan kaste glans over stua lenge før dagen før dagen. Det erfarer Knut Olav Skrindo, styreleder i organisasjonen Norsk Juletre:

- I år fikk jeg eposter allerede i september, folk ville vite når juletresalget begynner. Ellers pleier det å være i gang fra midten av november, forespørslene, vel og merke. Selve salget begynner rundt 1. desember.

Etterspørselen har de siste årene begynt gradvis tidligere, men i fjor var forskyvningen markant, forteller Skrindo:

- I fjor så vi en nedgang i salget de tre siste dagene før jul, dager som ellers pleier å være gode. Rundt første og andre søndag i advent var salget derimot bra. Det var uvant. Folk som normalt pleier å kjøpe juletre i siste halvdel av desember, kom for å handle 1-2 uker tidligere. Det var en klar endring fra året før. Skillet går ved før og etter korona, for å si det enkelt.

Språk i forandring

Med andre ord kan vi herved fastslå at det er legitimt å pynte både tre og annet så fort kalenderen viser desember? Kyrre Kverndokk, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, vil ikke være så kategorisk.

- Hvorvidt det er sosialt akseptabelt avhenger av miljø. Mens skoleelever kanskje oppfatter at det er vanlig å pynte tidlig, vil man oppfatte det annerledes i religiøse miljøer, og så videre. Men at grensene har flyttet seg, kan vi nok slå fast uten å nødvendigvis ha forskningsgrunnlag for det.

I alle tilfeller har det skjedd en språkendring og en symbolendring, påpeker Kverndokk, og viser for eksempel til at det ikke heter adventskalender lenger.

- Nå heter det julekalender, og det heter det på tv også. Språkbruken er med på å gjøre førjulstida til juletid. Advent er blitt en tid for smågaver, og er på den måten sugd inn i julas kraftfelt. Med sekulariseringen av jula har advent mistet sin mening, derfor ser vi også mindre av den tradisjonelle lillafargen.

Fest på forskudd

Ingun Grimstad Klepp, etnolog og professor ved Oslo Met, tror i likhet med Kverndokk at det er delte oppfatninger om når det er «lov» å pynte til jul.

- Det avhenger av hvem du spør og hva som skal skje i hjemmet. Når noen velger å pynte juletreet i begynnelsen av desember, har det gjerne en praktisk årsak. Kanskje skal familien reise bort i selve jula, kanskje er det skilte par som deler på barna og som derfor vil gi dem jul i begge hjem, og så videre.

Klepp tror imidlertid at den generelle grenseflyttingen henger sammen med årshjulet som forsvant:

- Tidligere var jula en fest der avslutningen av årets produksjon ble feiret, og det viktige arbeidet med høstens høsting var slutt. Nå fester noen på forhånd. Andre oppfatter det som å drikke alkohol på onsdag, pietismen blir glemt.

Gammelt og nytt

En SIFO-rapport fra 2019 avdekket at nordmenn stort sett holder på juletradisjonene de har vært vant til gjennom livet. Vi kjøper gaver som før, kler oss fortsatt i finstasen på juleaften og spiser ribbe til vi triller. En ideell jul for nordmenn er en tradisjonell jul, er konklusjonen. I lys av dette fremstår den nye tidsforskyvningen av jula kanskje som et paradoks. Hos Tregaardens Julehus vil kundene fortsatt ha tradisjonell juletrepynt, selv om den henges opp tidligere, forteller Eva Johansen. Hun ser på utviklingen som naturlig.

ADVENTSSTAKE: Er en pære i adventsstaken gåen, lyser gjerne ingen av dem. Slik finner du kjeltringen som ødelegger for resten. Video: Allas.se Vis mer

- Jeg var barn under krigen. Den gangen pyntet vi med det lille vi hadde, det var kreppapir og klipp og lim. I all sparsomheten var jula en begivenhet man så fram til hele året. Vi må innse at vi lever i en helt annen tid.

For vi har en tendens til å romantisere fortiden, minner Johansen om.

- Det høres så romantisk ut med far som var ute i skogen og hogget juletre, og så videre. Men det var ikke bare bare den gangen heller.

Mer enn materialisme

Så handler det altså om velstand og dekadense når alt kommer til alt? Johansen tror ikke det er så enkelt. I kraft av å drive Julenissens Postkontor i tillegg til butikken, mottar hun brev fra alle klodens hjørner, der bekymring for verden er noe som går igjen. For eksempel har angsten for korona vært gjennomgående det siste året.

- I dag får vi alt inn via nett og tv, inntrykkene er så mye sterkere, og da skal vi i hvert fall kose oss hjemme. Det handler ikke om materialisme, det handler om søken etter trygghet i en utrygg verden.

At det gir seg utslag i tidlig pynting og utvidet julehygge, er uproblematisk, mener Johansen.

- Det er så uskyldig. Et ønske om mer lys, glede og varme i hverdagen. Hvorfor skulle ikke det være lov?

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer