Det er ingen andre steder jeg heller vil være, enn i hengestolen med utsikt mot det gamle røde kvernhuset i hagen i min svenske feriebygd. De siste ti årene har jeg tatt det samme bildet utallige ganger hvert eneste år, av min egen skygge på plenen som leder til det gamle røde kvernhuset. Foto: Birgitte Hoff Lysholm
Det er ingen andre steder jeg heller vil være, enn i hengestolen med utsikt mot det gamle røde kvernhuset i hagen i min svenske feriebygd. De siste ti årene har jeg tatt det samme bildet utallige ganger hvert eneste år, av min egen skygge på plenen som leder til det gamle røde kvernhuset. Foto: Birgitte Hoff Lysholm Vis mer

Coronavirus og hytte i Sverige

«Når jeg ikke kan henge i hyttehagen min i sommer, blir det som å si at du ikke kan grille på terrassen på Hamar fordi det er for mye smitte i Moss»

KOMMENTAR: I stedet blir det ferie i flokk. Det er da dugnad.

Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Den største coronaforsakelsen i mitt liv, er definitivt hytta. Den ligger nemlig fire minutter inn i Sverige, over en av de mange ubemannede strekene i asfalten langs vår langstrakte grense mot øst. Det eneste som endrer seg idet jeg krysser denne streken, er at skiltene som indikerer fartsgrensa blir gule og isen heter glass.

Ja, og at det er lengre mellom naboene. Svenskene har nemlig ikke sett noen grunn til å bygge byer nærme norskegrensa. Her er det gläsbygd og skog og tre mil til kommunesentrum. I vår lille bygd finnes en landhandel, en liten campingplass og verdens koseligste lille sommerkafé. Coronaen har ikke kommet hit. Ikke hyttefolket heller. De fleste av oss er nemlig norske, og vi holder oss pent hjemme. Det er da dugnad.

Mennesker foran økonomi

For 12 500 av oss nordmenn er hytteforbudet fortsatt helt reelt. Så mange er vi nemlig som eier bolig i Sverige. Vårt bidrag i den nasjonale dugnaden er å ikke flytte «på landet» i sommer, men holde oss i byene vi bor i.

Jeg er det mest pedantiske coronapolitiet jeg kjenner, og har fulgt rådene blindt. Jeg har vært livredd for å være en stille smittebærer som gjør andre alvorlig syke. Derfor dro jeg hjem fra hytta da jeg ble bedt om det. Og derfor har jeg ikke reist tilbake, annet enn for en høyst lovlig dagstur for nødvendig vedlikehold.

Jeg synes de svenske smitte- og dødstallene er skremmende høye, og misliker strategien med å la smitten spres i håp om å oppnå flokkimmunitet. Selv om vi skulle ende opp med samme dødelighet over tid, foretrekker jeg den norske tanken om at alle liv er like mye verd.

– Titusener av liv er spart på grunn av vårt humanitære valg med å sette liv over økonomien, formulerte Frankrikes president det i helga.

Jeg blir både rørt og motivert av tanken. Derfor fortsetter jeg å vaske hendene, jeg klemte ikke venninnen min som hadde bursdag i helga. I stedet var jeg selskapets coronapoliti som passet på at småbordene ikke ble satt sammen til langbord og stolene ble stående med en meters avstand på uteserveringen der vi møttes for å feire. Jeg spriter hender på vei inn i butikken og tar et steg til siden så naboen kan passere på trygg avstand i trappa.

Trangt i byen

Det komiske er at mitt bidrag i den nasjonale dugnaden er å i det hele tatt ferdes i fellestrappa, feire bursdag på uteserveringen og handle på butikken midt i den sommermyldrende storbyen. For jeg kunne ha sittet helt isolert i egen hage - fire minutter inn i Sverige.

På denne brygga på Sørenga i Oslo sentrum passer vektere på at det oppholder seg maks 200 mennesker samtidig. Det er like mange som det er innbyggere i min svenske feriebygd. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix
På denne brygga på Sørenga i Oslo sentrum passer vektere på at det oppholder seg maks 200 mennesker samtidig. Det er like mange som det er innbyggere i min svenske feriebygd. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix Vis mer

I helga har jeg lest definisjonene norske myndigheter har etablert for å vurdere risikoen i ulike områder. Det er norske helsemyndigheter som står bak kriteriene som gir en samlet vurdering av antall smittede i forhold til folketall, antall innleggelser på intensivavdelinger og hvor stor andel av befolkningen som tester positivt.

Jeg ser ingen grunn til å betvile disse kriteriene. Men det gir mildt sagt overraskende lokale utslag når smitten vurderes på länsnivå, tilsvarende norske fylker.

Hytteliv er ikke harryhandel

Da betyr det ingenting at det ikke er registrert smitte i feriebygda mi i det hele tatt, eller at kommunen bygda tilhører har blant landets laveste smittetall (under ti smittede totalt siden mars).

Når jeg ikke kan feriere i en bygd med 200 fastboende ved en skog, i en vik av en innsjø helt nord i Västra Götaland, er det fordi denne bygda deler fylke med Göteborg. Sveriges nest største by har hatt høye smittetall i mange uker. Det er nok lenge til noen av oss får lyst til å dra på Liseberg. Dessuten er det nylig satt i gang en massetesting som gjør at smittetallene skyter i været og vi en gang for alle kan glemme Sverige i sommer.

Men fra min svenske feriebygd er det 185 kilometer til fylkets smittesenter Göteborg. Når jeg ikke kan stelle i hyttehagen min i sommer, blir det som å si at du ikke kan grille på terrassen på Hamar fordi det er for mye smitte i Moss.

Jeg trenger verken å gå på butikken eller møte naboen. Strengt tatt vil jeg bare ligge i hengekøyen, luke i bedene og pusle med mitt, og i hvert fall unngå å være den som flyr rundt på bygda jeg elsker og sprer pesten fra Oslo.

Representanter for norske hytteeiere i Sverige har gjentatte ganger bedt om unntak fra karantenereglene om vi kun reiser på hytta og unngår svenske butikker, kafeer og naboer. Svaret har konsekvent vært at vi må «vente med harryhandelen». Vi får svar på et spørsmål vi aldri har stilt, det er som å si «nei, du kan ikke få levergryte» når barna ber om is.

Men siden jeg hele tiden har fulgt rådene fra Folkehelseinstituttet, gjør jeg det i sommer også. Mitt bidrag i dugnaden blir dermed å feriere der norske myndigheter mener det er trygt. I helga har jeg derfor trålet markedet for hoteller og utleiehytter i Norge, stort sett uten hell. Det er utsolgt, booket, fullt alle stedene jeg sjekket. Det kan virke som om vi alle har tenkt oss samme sted, og at det er greit så lenge det stedet ikke er på ei hytte på svensk jord.

I stedet for å jobbe i hagen på hytta, blir det ferie i flokk. Så da sees vi gjerne på Sørlandet, i Lofoten, på Galdhøpiggen og i de vestlandske fjorder?

Det er jo typisk norsk å stille på dugnad. Jeg tar med antibac!

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer