Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Tirsdag 21. desember 2021 er årets korteste dag med færrest timer med dagslys. Om vi ser på Oslo, er det dagslys i 5 timer, 53 minutter og 56 sekunder. Men klokka 16.59, snur sola - og dagene blir lysere og lysere for hver dag som går.

Tungt om vinteren? Se rådene til hvordan du kan få det bedre

Vi Pluss

Vaksineforsker: - Mange har misforstått

Vi Pluss

Fram mot sommersolverv, som i 2022 er 21. juni for den nordlige halvkula, blir dagene i gjennomsnitt 3 minutter og 20 sekunder lenger per døgn - og vi understreker i gjennomsnitt. For det er jo slik at dagene blir forsiktig lengre rett etter vintersolverv - men så tar det seg opp og mengden dagslys øker raskere etter vårjevndøgn i mars.

Men du vil merke mer dagslys for hver dag som går:

Mens 21. desember ga drøye 5 timer og 54 minutter med dagslys, er vi oppe i drøye 6 timer og tre minutter ved nyttår. Og etter en måned, altså 21. januar 2022, har vi dagslys cirka i 7 timer og 10 minutter.

Treg mage? Viktig å velge riktig avføringsmiddel

Vi Pluss

Vintersolverv og sommersolverv

Vi har solverv to ganger per år: Sommersolverv og vintersolverv.

Dette er de to tidspunktene i løpet av året når sola befinner seg høyest over (sommersolverv) og lavest under (vintersolverv) himmelens ekvator.

Vintersolverv faller alltid på 21. eller 22. desember - og sommersolverv faller på 21. eller 22. juni.

Vintersolverv er altså dagen med kortest periode med dagslys - og sommersolverv er dagen med lengst periode med dagslys.

Og bare for å understreke forskjellen og hva du har i vente om seks måneder:

Ved sommersolverv er det cirka 18 timer og 50 minutter med dagslys (Oslo).

Slik kan du styrke immunforsvaret

Vi Pluss

Fest og feiring

Andre betegnelser på solverv er «solsnu».

Ifølge astronomien markerer vintersolverv begynnelsen på vinteren - som varer fram til vårjevndøgn som er 20. eller 21. mars.

Feiringen av vintersolverv var faktisk også opprinnelsen til Luciadagen, som feires 13. desember. Yr.no skriver at da den julianske kalenderen ble erstattet av den gregorianske, beholdt man luciafeiringen 13. desember, og da kom dette i utakt med solvervet.

Den lengste natta ble kalt «lussi langnatt» - og ifølge Store norske leksikon var det mange forestillinger knyttet til den lengste natta, og Lucia skremte vettet av både voksne og barn.

«Ille ute var voksne som ikke hadde gjort arbeidet til riktig tid og barn som ikke var snille og lydige», skriver snl.no