Hva vi irriterer oss mest over ved naboene har endret seg de siste ti-tjue årene. Plagen flest klager over nå, var det få som klaget over før. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB Scanpix
Hva vi irriterer oss mest over ved naboene har endret seg de siste ti-tjue årene. Plagen flest klager over nå, var det få som klaget over før. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB Scanpix Vis mer

Dette krangler vi om nå:

Én ting irriterer vettet av naboen

De siste tiårene er ordensreglene i borettslag blitt stadig mindre omfattende. Men én ting har vi mindre toleranse for nå enn før.

Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Vi fikk lite henvendelser om at folk var plaget av naboens røyking tidligere. Det er først de siste årene folk er blitt plaget av røyk, det fører til sinne og aggresjon, forteller Anders M. Håvardstun, avdelingsleder for næring og juridisk rådgivning i BOB, Vestlandets største boligbyggelag.

- Ikke er det så mye å gjøre med det heller, du kan ikke si at noen ikke kan røyke i egen leilighet eller på privat balkong.

Også i Trondheim er det naboens røyking som seiler opp på klagetoppen hos TOBB, Midtnorges største boligbyggelag.

- Gjenspeiler tidsånden

- Det har skjedd en del endringer i borettslag de siste tiårene. Mye er basert på holdningene folk har til hverandre, sånn sett gjenspeiler ordensreglene tidsånden, mener Jomar S. Jensen, leder for forvaltningsavdelingen i TOBB.

For de som har bodd i samme nabolag gjennom generasjoner, er det gjerne selvsagt at man ikke henger ut klær til tørk på søndager, eller at barna ikke får bråke i timene etter middagstid. Etter hvert som nye generasjoner er kommet til, blir både ordensregler og uskrevne regler utfordret. Forvaltningssjef Johnny Ademaj i Obos, boligbyggelaget med over 300 000 medlemmer, bekrefter at de har sett vesentlige endringer i holdning og ordensregler i de ulike borettslagene de er forretningsfører for de siste ti-tjue årene.

Både TOBB og BOB har eksempler på at dette ikke alltid løser seg i minnelighet. Noen ganger gir man bare opp kranglingen:

- Det har hendt at eldre flytter fordi de nye reglene ikke passer dem, og vi har sett ekstremtilfelle andre veien med en eldre borettslagsleder som var så på at de yngre flyttet, forteller Jensen.

- Bomiljøet endres jo flere nye som flytter inn. I sånne sammenhenger er det viktig å forstå at samspillet i et nabolag skal være til glede for alle. Jeg er spent på om toleransen vår overfor naboene har endret seg gjennom denne våren der vi alle har vært mer hjemme: Hører du støy, eller hører du livsglede?

Strengere før

Jensen minner om at alle andelshavere i et borettslag eller sameie har én andel hver som er like mye verd. Argumentet om at «sånn har vi alltid gjort det her» gjelder ikke i et demokrati, lang ansiennitet gir ikke dobbeltstemme.

- Men de eldste stemmene høres kanskje høyere? undrer Håvardstun i Bergen.

Han påpeker at borettslagsloven ble revidert i 2003, og den oppdaterte loven gir seksjonseierne større rettigheter. Juristen sammenligner dagens regler for bruk av boligen og fellesarealer med Torbjørns Egners Kardemommelov, hvis eneste regel lyder «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil».

De som har bodd lenge i borettslag vil imidlertid huske en tid med mange og til dels svært strenge regler.

- Går vi tilbake i tid, gjerne førti år, var en typisk borettslagsregel at det skulle være ro mellom klokken 15.30 og 18 for middagshvil. Den regelen finnes ikke lenger. Grensene for helligdagsfred viskes også stadig ut med nytt arbeidsliv, det samme gjelder skrevne og uskrevne regler for bruk av fellesvaskeri. For oss som er i 30-40-årene er det for eksempel naturlig å vaske klær på søndager, det gjorde man ikke før.

Bruk av grill, dyrehold og trampoline er også vanlige kimer til konflikt. Noen ønsker streng regulering av dette, mens andre synes det skal være nok å ta alminnelig hensyn. I andelslaget Ullevål hageby i Oslo ble det i vår fremmet forslag om å innføre søknadsplikt for trampoline i privat hage ut fra ut fra «estetiske og nabomessige grunner».

Både BOB og TOBB anbefaler generelt å ha minst mulig regler.

- Noen prøver seg med kjøreregler for bruk av ting som grill og trampoline, og det fungerer til en viss grad. Noe må man tåle, også en fest en gang iblant, mener Håvardstun.

- Barn leker, griner og hopper. Det må vi tåle. Noen klager bare de hører at barn leker, eller at naboene går over gulvet. Vi har eksempler der nabo har klaget å barnegråt. Det er det ikke så mye å gjøre med.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer