Angsten for å spise mat som er utgått på dato er en av hovedårsakene til matsvinn. Akkurat det vil Mette Nygård Havre gjøre noe med. Hun er leder for folkebevegelsen Spis opp maten, daglig leder i selskapet Grønne verdier, og foredragsholder. Havre var også dama som fikk Q-meieriene til å endre datostemplingen på melk til «Best før, men ikke dårlig etter».

– Det er mange matvarer som holder seg godt lenge etter dato. Alt som er merket med «Best før» betyr at det ikke er dårlig etter. Da må du bruke sansene, se, lukte, smake og vurdere om det fortsatt kan spises, sier Havre.

Du er gjerne redd for at melka skal være sur dersom du ser at den gikk ut for ti dager siden, men da skal du vite at meierivarer holder seg lenge etter best før-dato, så lenge du oppbevarer dem riktig. Melk, yoghurt, fløte, rømme og så videre, skal oppbevares i kjøleskap som er mellom to-fire grader, da holder de seg lenge, ifølge Havre.

– Jeg har eksempler fra folk som har spist yoghurt nesten ett år etter utgått datostempling. De fant den plutselig bakerst i kjøleskapet og så smakte de på den. Fortsatt helt fin, ivrer Havre.