Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

«Aud kan ha Norges eldste lyspære». Tittelen på gladsaken sto å lese i Stjørdals-nytt nylig og var gjengitt på Instagram-kontoen BAdesken.

Aud Tidemann fra Meråker er nemlig i besittelse av en lyspære fra 1910. Pæra er altså 111 år gammel og lyser fortsatt.

Har du noen gang hatt en lyspære du aldri har måttet skifte? I kommentarfeltet til BAdesken blir det raskt påpekt at det er en grunn til at produkter som lyspærer er blitt dårligere: Det er dårlig business for produsentene å selge varer forbrukerne aldri trenger å skifte ut. Det spekuleres på om selskapene med vilje lager dårligere produkter.

Selv om kanskje ikke alt var bedre før: Var det faktisk sånn at tingene vi omgir oss med, var det?

– Her har noen åpenbart tenkt at de ikke trenger elektriker

Jeg har hørt om en bestemor som nektet å bytte ut sin 30 år gamle komfyr. Årsaken var at den fungerte like godt som den alltid har gjort. Handler levetida på tingene vi eier om en stolthet i å ta vare på det vi har? Eller er det slik at det vi kjøper faktisk er laget for at det skal bli ødelagt?

Lyspærer varte faktisk lengre før

– Vi hører mange fortellinger blant folk om at tingene var bedre før, og det stemmer nok for noen produkter i hvert fall, sier Kirsi Laitala, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, til Vi.no.

Dummet deg ut på nett? Slik redder du deg inn igjen

Hun ser ikke bort fra at lyspæra i Meråker faktisk kan være 111 år gammel.

– Det finnes en lyspære som filmes konstant fordi den er nesten 120 år og fortsatt fungerer, sier hun og viser til siden centennialbulb.org hvor interesserte kan se på lyspæra som fortsatt lyser.

«Det finnes en lyspære som har overlevd 19 amerikanske presidenter, to verdenskriger, Korea-, Vietnam-, Irak- og Afghanistan-krigen, borgerrettskamp og kvinnefrigjøring – og to webkameraer», meldte Framtiden i våre hender på sin nettside i 2019.

Det ble feiret med levende musikk og kake da lyspæra, som henger i Livermore i California, rundet én million glødetimer i 2015.

Lyspære-konspirasjonen

Laitala viser også til dokumentaren The light bulb conspiracy hvor påstandene som fremmes er at lyspæreprodusentene med vilje lager pærene dårligere enn nødvendig.

I 1983 etterlot Anne ei flaske konjakk i Qatar. Nå har den dukket opp igjen

Filmen ble produsert med EU-støtte av Media 3.14 som samarbeider med blant annet YLE og NRK. Ifølge Framtiden i våre hender kunne enkelte produsenter i 1924 skryte av at lyspærene deres hadde en levetid på 25 000 timer. I 1925 ble The 1,000 Hour Life Committee nedsatt. Arbeidet gikk i å sørge for at levetida for glødelamper ikke måtte garantere for mer enn 1000 timer. Ifølge dokumenter som er blitt oppdaget i Berlin, viser det seg at produsentene Philips, Osram og Compagnie des Lampes var involvert. I 1940 var standard glødetid på lyspærer 1000 timer.

– Jeg har ikke forsket på akkurat dette så det er vanskelig for meg å påstå at det er sånn, men man finner jo eksemplarer av disse gamle lyspærene som har vart veldig lenge. Samtidig har lyspærene nå blitt mer energieffektive på grunn av krav til energimerking, og nye øko-design direktiv stiller krav om at det må også opplyses om levetid, sier Laitala.

- Det hjelper ikke å være vaksinert mot corona hvis du får hjerteinfarkt

Spare penger under produksjon

I kommentarfeltet til BAdesken nevnes nylonstrømper og biler blant produktene som gjennom produksjon kan ha fått kortere levetid gjennom åra.

Laitala kan ikke kommentere dette, men påpeker at storproduksjon også har handlet om å spare penger.

– Når det gjelder nylonstrømper kan det godt ha handlet om å kutte litt i produksjonen for å få mulighet til å selge billigere og skape volumfordeler, sier hun.

Én ting i er imidlertid sikkert: Levetida på klær har gått ned.

– Forretningsstrategien til moteindustrien er å være pådriver for at vi skal kjøpe mer. Derfor er det nye sesonger og varer som ser litt annerledes ut. Mote er planlagt foreldelse, sier Laitala.

Kvaliteten er heller ikke som før.

Advarer mot plantetrend

– Det har vært en stor endring i materialbruk. Det spares en del på å bruke billigere materiale og klærne lages med rask søm og løsninger som ikke kan justeres og er vanskelig å reparere. 100 år tilbake i tid ble klær laget for å vare. Det ble brukt materiale som ull og sømmene i plagget var annerledes. Klærne ble laget for å bli reparert og gjenbrukt.

Ifølge Laitala har produktenes levetid også sammenheng med forbrukernes vaner.

– Mange varer går ut av bruk selv om de fortsatt fungerer, så kortere produktlevetid er ikke bare produsentenes ansvar. Årsaker til kort levetid på møbler og hvitevarer kan være oppussing av kjøkken eller fulle klesskap som fører til at klær gis bort eller kastes, sier hun.

Lite informasjon om levetid på produkter

– Jeg tror det er blitt gjort en del for å kutte hjørner og lage ting billigere, men hvorvidt det er en strategi å lage ting som skal ha kortere levetid er det vanskelig å si. Det er ingen som innrømmer at ting lages for å ha kort levetid. Men hvordan ting produseres er som en svart boks, sier Siv Elin Ånestad, fagrådgiver for Framtiden i våre hender til Vi.no.

Huset var forlatt i 60 år - se den utrolige forvandlingen!

Ifølge Ånestad er det lite informasjon om levetid til produkter som hjelper forbrukere med å ta fornuftige valg.

– Det er også en kjensgjerning at noen ting varer kortere enn de gjorde før. For eksempel komfyrer.

Samtidig mener hun forbrukerne har endret seg.

– Vi hadde en mer naturlig reparasjon og gjenbrukskultur før hvis vi ser på besteforeldregenerasjonen. De hadde ikke råd til å kjøpe nytt. Bestemor lagde syltetøy på glasskrukker. Nå er det mer forbrukskultur med bruk og kast.

Selges for titusener: Sjekk om du har gull i vinduskarmen

Joda, det er mulig å redde ullplagg som har krympet

Vi Pluss

Trodde ikke på det hemmelige baketrikset: - Jeg tok feil