Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg fjernet en lupin da jeg overtok huset mitt. Det er ti år siden, og jeg luker fortsatt lupin, forteller Marianne Utengen, gartner i Det norske hageselskap.

Hun regner den fargerike og vakre blomsten, som inntil ganske nylig ble solgt som frø i norske hagesentre, som en av verstingene i norsk natur. Har du lupiner i hagen, må du regne med å ha dem i mange år fremover – selv om du fjerner planter med rota hvert år: Frø fra tidligere år kan overleve i jorda og gi nye planter, i inntil femti år.

- Lupinfrø ble spredd av vegvesenet i stor stil før vi skjønte at det var dumt, sier Utengen

Prissjokk på briller: Fra 1493 til 12 258 kroner

Vi Pluss

- Bør fjernes i naturens tjeneste

Botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum uttrykker sin bekymring i et intervju med NRK:

Annonsørinnhold

Disse piggskoene er helt geniale

– Om dette fortsett, får vi aldri sjå grøftekantar med norske villblomar igjen. Problemet er stort, sier hun til NRK. Hun frykter vi aldri blir kvitt lupin i norsk natur.

Utengen forklarer at lupiner overtar skråninger der det før vokste markblomster:

- Hovedproblemet med lupin, er at den binder nitrogen i jorda og gjør den mer næringsrik. Det høres kanskje positivt ut, men det endrer jordas karakter og gjør at for eksempel nøysomme markblomster ikke kan vokse der mer. Selv om du fjerner lupinen med rota og planter blåklokker, vil ikke blåklokka overleve der. Den vil bli overvokst av andre planter, slik som løvetann og krattskog, i så næringsrik jord. I naturens tjeneste bør alle lupiner i hagene våre graves opp med rota og fjernes.

Gartneren komposterer det meste av hageavfallet sitt, fordi hun ønsker at hagen hennes skal ha et eget kretsløp. Hageavfall blir til ny jord, og på den måten igjen næring til plantene i hagen hennes. Unntaket er frø og røtter fra lupin.

Eksen kan arve pensjonen din. Slik hindrer du det

Vi Pluss

- Jeg anbefaler å klippe av stengelen etter blomstring og spa opp hele den store rota, og levere begge deler til gjenbruksstasjon som tar imot hageavfall. Og hva enn du gjør: IKKE kast det over gjerdet, ber hun innstendig.

- Ingenting fra din hage skal dumpes i naturen, det er forbudt gjennom Naturmangfoldsloven. Legg hageavfallet på henger, dekk tilhengeren så plantebiter ikke faller av langs veien, og kjør på gjenbruksstasjonen. Eller bestill en container for hageavfall.

Forbudt å selge og dele

Lupin er en av flere hundre arter som er registrert på fremmedartlista til artsdatabanken. Her listes og risikovurderes alle arter som er innført og etablert i Norge etter 1800. Plantene kategoriseres ut fra hvor stor økologisk risiko de utgjør for naturmangfoldet, fra ingen kjent risiko til svært høy risiko.

17 av artene som utgjør størst risiko ble forbudt i 2016. 11 nye arter har blitt forbudt fra i år. Et forbud betyr i praksis at plantene ikke lenger er for salg, men også at det er forbudt å dele planter med andre eller importere planter. Forbudet pålegger ikke hagefolk å fjerne gamle planter fra hagen.

Ofte er det snakk om ugress som ingen av oss uansett vil beholde. Men også populære, spredningsvillige planter som er svært vanlige i gamle hager, står på lista.

- Noen ganske få arter er forbudt å selge, de er det heller ikke lov å gi bort deler av. Men uansett forbud eller ikke: Hvis du ser at en plante har spredd seg veldig mye, skal du være obs på den, råder Utengen.

Hundemat-triks mot brunsnegler

- Mange stauder, flerårige planter som kommer igjen år etter år, vokser pent og pyntelig og legger på seg litt år for år. Det er de som sprer seg ellevilt, som setter av massevis frø og kanskje til og med sprer seg aggressivt med røtter og blir umulig å fjerne, vi skal passe litt på. De vil vi jo ikke ha, verken i hagen eller andre steder. Noen gamle populære planter begynner å bli litt i grenseland og kan rett og slett trives litt for godt.

Har du hage som grenser mot naturen skal du være spesielt obs på at ingenting fra hagen sprer seg utenfor tomten din. Og er plantene hissige hos deg, vil de være det hos andre også. La derfor være å dele dem ut.

De beste ugress-tipsene

– Hva du velger å ha i din egen hage er din sak, så lenge du holder dem innenfor ditt gjerde. Dermed er mye løst om vi alle passet bedre på at planter verken sprer seg ut av hagen, og om vi sluttet å dumpe hageavfall over gjerdet, sier Utengen.

- Noen planter blir så invasive at de tar fullstendig over for artsmangfoldet og fortrenger blomster og planter fra deres naturlige voksested.

Det norske hageselskap har laget en oversikt over alle planteartene som er forbudt. De kaller dem hagerømlinger. Du kan lese mer om dem på Hageselskapets sider her.

Se hvilken jord du bør velge

Noen arter som er forbudt å selge og dele:

Parkslirekne: Kjempestort ugress som fungerte nesten som hekker og ble tatt inn som prydplante. Så og si umulig å bli kvitt. Vokser fra null til to-tre meter i løpet av en sesong i høyden, i tillegg vokser det sidelengs, og en bit av roten er nok til at den sprer seg. Den er ekstremt invasiv. Flere kommuner har gått til kamp mot parkslirekne.

Kanadagullris: Ganske vanlig som hageplante tidligere, sprer seg nå i voldsom fart i naturen, spesielt langs jernbanelinjer og andre steder som ikke skjøttes jevnlig. Vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko.

Filtarve: Innført som hageplante, truer nå vegetasjonen ved å fortrenge stedegne arter. Målsetning: Bekjempelse i utvalgte områder, fortrinnsvis i verneområder. Status i Fremmedartslista: SE – Svært høy risiko.

Rynkerose: Rosa rugosa, også kalt nyperose. Denne sprer seg voldsomt, men ikke mer enn at du kan klare å kontrollere den i egen hage. Problemet er at fugler spiser nypene som er fulle av frø, og sprer frøene gjennom sin avføring. Nyper fraktes også i vann til sanddyner i strandsonen. Flere steder gjør nypebuskene stranden fullstendig ufarbar for både folk og dyr. Artsdatabanken har plassert rynkerose i den høyeste på Fremmedartslista – svært høy risiko. Arten utgjør en trussel mot naturmangfoldet i Norge

Flere vanlige hageplanter som ikke er forbudt, men som du bør være obs på:

Praktmarikåpe: Mye brukt staude og manges favoritt i hagen. Stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt, kategorisert som svært høy risiko. Tips til å holde kontrollen: Klipp av avblomstrede blomster for å unngå spredning ut av hagen din.

Fagerfredløs: Også denne er vanlig i norske hager, men også stadig vanligere i naturen. Anses som en uønsket art som fort fortrenger andre arter. Kategorisert som høy risiko. Tips til å holde kontrollen: Sørg for å avgrense området, spres hovedsaklig med jordstengler. Klipp av avblomstrede blomsterstengler.

Storgravmyrt: Veldig vanlig i norske hager, kjempeproblem mange steder der den har vokst ut i naturen og er vanskelig å holde i sjakk. Det er grunnen til at den har havnet i kategorien svært høy risiko på fremmedartslista. Tips for å holde kontrollen: Sørg for å avgrense området med en fysisk barriere, den danner raskt store tepper. Setter ikke frø.

Kilder: Artsdatabanken og Det norske hageselskap