Svindel, falske nyheter og desinformasjon på nett

Lanserer «seniorskole»: - Sliter mer enn yngre med å skille sant fra usant

Nå rulles det ut en egen «eldreskole». Her er triksene for å avsløre falske nyheter - og hvordan du skal bli tryggere på nett.

SVINDEL OG FALSKE NYHETER? Eldre er mer sårbare enn andre aldersgrupper når det kommer til desinformasjon og falske nyheter - og de føler seg mindre trygge på nett. Et nytt opplæringsopplegg skal lære seniorer å lettere skille sant fra usant, på nettet. Foto: Shutterstock/NTB
SVINDEL OG FALSKE NYHETER? Eldre er mer sårbare enn andre aldersgrupper når det kommer til desinformasjon og falske nyheter - og de føler seg mindre trygge på nett. Et nytt opplæringsopplegg skal lære seniorer å lettere skille sant fra usant, på nettet. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er mange potensielle fallgruver man kan gå i på nett - som å tro at en falsk nyhetsartikkel egentlig er sann; å gi fra seg personopplysninger man egentlig ikke burde - eller å gå rett i garnet til kjærlighetssvindlere.

En fersk undersøkelse gjort av Medietilsynet avslører at eldre synes det er langt vanskeligere enn yngre å håndtere desinformasjon og falske nyheter på nett.

  • Bare 16 prosent i alderen 60 - 79 år synes det er enkelt å håndtere falske nyheter på nett, mot et snitt på 30 prosent i befolkningen generelt.
  • Seniorene kom også dårligere ut i en test der de ble bedt om å identifisere en falsk nyhet.
  • De som er 80 år og eldre sliter aller mest: Kun én av ti blant de eldste svarer at de synes det er enkelt å håndtere desinformasjon og falske nyheter

– Resultatene viser at eldre sliter mer enn yngre med å skille sant fra usant. I tillegg opplever den eldste aldersgruppen seg som mindre kompetent enn andre når det gjelder å navigere trygt på nett. Dermed er det ekstra viktig å styrke den kritiske medieforståelsen blant de eldste, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

- Når mange eldre synes det er vanskelig å skille mellom ekte og falske nyheter og føler seg usikre og utrygge på nett, kan det få store konsekvenser, uttaler direktør Mari Velsand i Medietilsynet. Foto: Medietilsynet/ Mathias Fossum
- Når mange eldre synes det er vanskelig å skille mellom ekte og falske nyheter og føler seg usikre og utrygge på nett, kan det få store konsekvenser, uttaler direktør Mari Velsand i Medietilsynet. Foto: Medietilsynet/ Mathias Fossum Vis mer

- Kan falle mer utenfor i samfunnet

Nå lanserer de en guide spesielt laget for eldre, som skal hjelpe seniorer med å oppdage falske nyheter.

Dette er viktig av mange grunner - ikke minst for at ikke eldre skal havne utenfor samfunnsdebatten:

- Mye av livet vårt, også den offentlige samtalen, skjer i dag på nett og i sosiale medier. Når mange eldre synes det er vanskelig å skille mellom ekte og falske nyheter og føler seg usikre og utrygge på nett, kan det få store konsekvenser. Det kan for eksempel gjøre det vanskeligere for eldre å delta i debatten, og de kan falle mer utenfor i samfunnet, sier Velsand.

Derfor ønsker Medietilsynet å bidra til å øke seniorenes kunnskap om digital kildekritikk og styrke deres kritiske medieforståelse.

Dette er «seniorskolen»

- Det å føle seg trygg på nett, og å kunne håndtere ulike former for informasjon og innhold på en god måte, er avgjørende både for å kunne delta aktivt og for å kunne ta informerte og bevisste valg. Derfor må vi nå ta et krafttak for å styrke seniorenes kritiske medieforståelse, uttaler Velsand til Vi.no.

«Seniorskolen» som nå lanseres, er utviklet i samarbeid med Seniornett og skoleredaksjonen til faktisk.no, Tenk.

Den består av tre deler: et informasjonshefte, en opplæringspresentasjon og en veiledningsguide.

- Vi forklarer hva som kjennetegner falske nyheter, og hvorfor og hvordan de oppstår og spres. For å gjøre det enklere å forstå, viser vi konkrete eksempler på falske saker som er publisert, og gir tips til hvordan slike saker kan avsløres.

Det er tenkt at presentasjonen kan holdes på kurs i seniorforeninger, eldresentre, senior-universiteter, biblioteker eller liknende, og at informasjonsheftet kan brukes som et oppslagsverk.

Informasjonsheftet viser konkrete eksempler på falske saker som har blitt spredt i sosiale media - og gir konkrete tips til hvordan slike saker kan avsløres.

Et av eksemplene som trekkes fram er fra koronapandemien, da det ble spredd en falsk nyhet om at metanol kunne rense fordøyelsessystemet for koronaviruset.

Det førte til at hundrevis av iranere drakk hjemmebrent sprit med det giftige stoffet metanol. Nærmere 300 døde og 1000 ble syke etter dette falske rådet.

Eksemplet er fra Iran.

Medietilsynet oppfordrer alle til å være kritiske når de leser saker på nett, særlig i sosiale medier.

- Ved å klikke på, dele, like eller kommentere falske saker, bidrar du til å spre usannheter videre. Vi har laget en guide med seks spørsmål du bør stille deg for å stoppe, tenke og sjekke før du deler noe videre, uttaler Velsand:

Ganske vanlig med falske nyheter

Medietilsynets siste undersøkelse om kritisk medieforståelse (2021) viser at desinformasjon og falske nyheter er ganske vanlig i den norske befolkningen.

  • Nesten sju av ti sier de har opplevd å komme over informasjon på nett de var i tvil om var sann.

De som deltok i undersøkelsen, fikk en oppgave der de skulle ta stilling til om en konkret artikkel var sann eller ikke. En lavere andel av seniorene enn i befolkningen generelt klarte å identifisere nyheten som var falsk:

  • Sju av ti i gruppen 60-79 år klarte å identifisere en falsk nyhetssak i undersøkelsen, mot åtte av ti i befolkningen generelt.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer