Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Sliter du med å tyde det som står på varedeklarasjonen på maten? Da er du ikke alene.

Lovkravet til skriftstørrelse på matvarer tilsvarer så liten skrift at synseksperter sier at det vil være uleselig for veldig mange:

- Dette er ikke lett leselig for store deler av befolkningen, som vil ha problemer med å lese så liten skrift uten briller eller annen lesehjelp. Spesielt vil mange over 45 år ha problemer med så liten skrift, sier Hans Torvald Haugo, generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund til Vi.no.

Prissjokk på briller: Fra 1493 til 12 258 kroner

Vi Pluss

- Dette er en svært liten skrift og mange vil være avhengig av sterke brilleglass eller forstørrelsesglass for å kunne lese dette, bekrefter Svein Tindlund, optiker og fagekspert i brillekjeden Specsavers, og legger til:

- Om man er vant til å lese skrift i «normal» størrelse, vil en liten skrift med denne størrelsen, kunne representere en utfordring.

«Lett lesbar»?

Tidligere undersøkelser viser at 53 prosent av alle over 40 år har problemer med å lese teksten på varedeklarasjoner (MMI).

Det er lovbestemte krav til hva varedeklarasjonen skal inneholde, som informasjon om ingredienser, næringsinnhold og allergener.

I tillegg er det krav til at informasjonen skal være «lett lesbar» - og det er definert en minste skriftstørrelse.

Eksen kan arve pensjonen din. Slik hindrer du det

Vi Pluss

Men minstestørrelsen, som er definert til 0,9 mm, er så liten at mange ikke vil greie å lese den.

- Mange kan lese tekst på 0,9 mm - men det er jo slik at jo mindre teksten er, jo mer utfordrende er den å lese. Og tekst som er så liten, er vanskeligere med økende alder - fordi synet blir dårligere med alderen. Vi vet at mange kvier seg for å ta på seg lesebriller for å lese liten tekst, sier Haugo.

- Stort samfunnsproblem

- Dette er et stort samfunnsproblem, sier Terje Andre Olsen, talsperson i Norges Blindeforbund.

Han poengterer selv om få ser like dårlig som han, så er det veldig mange som ser litt dårlig. Og at til og med folk som ser godt, vil slite med å lese det som er minstekravet for skriftstørrelse på matemballasje.

- Det handler om å ikke gjøre folk hjelpeløse når det ikke er nødvendig.

Han peker på viktig informasjon som gis i form av holdbarhetsdatoer, innhold i matvarer og medisiner, bør være tilgjengelige for alle.

- Det er i mange tilfeller helt nødvendig, og for noen livsnødvendig, å få med seg hva maten vi spiser inneholder, sier Olsen, og sikter til allergener.

- Likevel møter vi på uleselig skrift overalt.

Stor pristest av apotekvarer: Slik får du handlekurven billigere enn halv pris

Vi Pluss

Blindeforbundet hevder at det i dag i stor grad er opp til produsent eller selger hvordan matinformasjonen skal utformes. Og sier at butikkene kan hjelpe lesbarheten ved å sørge for god belysning - og å sikre at også prisinformasjonen er godt lesbar.

- Utforsker digitale løsninger for matinformasjon

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet, erkjenner at de vet at dette er et problem - og forteller at man i EU nå ser på muligheter for digitalisering av matinformasjon, slik at man kan få mer informasjon om en matvare på mobilen.

9 av 10 sliter med å skjønne brilleprisene: - Naturlig, sier optiker

- Blant annet diskuteres digitale muligheter for å gi forbrukerne informasjon. Etter hvert tror jeg bransjen vil ta i bruk ny teknologi, for eksempel QR-koder i matvarehyllene eller på innpakningen, som man kan lese av med mobiltelefon. Vi følger nøye med på dette, sier Jahrmann.

Hun hevder at det ikke er så lett å gjøre noe med de kravene og begrensningene som er for matvarer i små pakninger i dag:

- Dagens regelverk er et kompromiss mellom hva som var best for forbrukerne og hva som var praktisk og økonomisk mulig for bedriftene. Dette vil kunne endres over tid.

- Kan tro at produsentene ikke vil at man skal finne informasjon

Haugo påpeker at det at det også er andre ting enn liten skrift som kan gjøre matmerkingen utfordrende å lese, som dårlig kontrast, ukloke fargevalg på tekst og bakgrunn - og at teksten kan være trykket over et bilde eller at merkelappen krøller seg rundt ujevne kanter.

- Noen ganger kan man tro at produsentene ikke vil at en skal finne informasjon om produktet, sier Haugo til Vi.no.

- Alle som jobber med lesbarhet og trykksaker må være bevisste her, slik at man kan skape en best mulig opplevelse for dem som er avhengig av å kunne lese det som står der, sier Tindlund i Specsavers.

Matbutikken med den beste avtalen

Vi Pluss

- Ikke godt nok i mange tilfeller

Forbrukerrådet får henvendelser fra forbrukere om uleselig eller mangelfull matmerking, som kan handle om at det er uleselig holdbarhetsdato eller at det mangler opprinnelses- eller allergenmerking.

Gunstein Instefjord, leder for forbrukerpolitikk i Forbrukerrådet, sier at matmerking er er viktig område for Forbrukerrådet. Og Instefjord påpeker at matmerkingen har sine mangler:

- Merkingen skal være godt synlig og lett leselig, men lesbarheten er i mange tilfeller ikke god nok.

Han forteller at de arbeider for bedre regelverk og at de også gjør egne undersøkelser av produsentenes matmerking.

- Siden regelverket i Norge utformes i EU, samarbeider vi med andre forbrukerorganisasjoner i Europa om å påvirke EU til å utvikle bedre regelverk for merking av mat, sier Instefjord.

Han oppfordrer også forbrukere til å i større grad si ifra til produsenter og dagligvarekjeder om ting de er misfornøyde med.

Diabetes eller i faresonen? De smarte matbyttene som kan redde deg

- Felleseuropeiske regler

Nina Lødrup, seniorrådgiver i Mattilsynet, påpeker at reglene for merking av mat er felleseuropeiske og at det er krav om at det skal være «lett leselig».

- Skriftstørrelsen skal passe forbrukers behov og virksomhetens mulighet til å merke i henhold til kravene på ulike typer emballasje. Tidligere regelverk hadde ikke krav til skriftstørrelse, så dette er en forbedring, sier Lødrup til Vi.no.

Kravene til skriftstørrelse kom i desember 2014, og det er disse kravene som gjelder i dag.

Susan kjøpte DNA-test på nettet. To måneder senere fikk hun sjokkresultatet

Vi Pluss

- Tester ut QR-merking

Vi.no har kontaktet Norgesgruppen, Coop, Orkla og Nortura for å høre hva de gjør for å sørge for at lesbarheten på matvareinformasjonen er god nok.

Alle henviser til at de følger reglene i matinformasjonsforskriften og hevder at de har fokus på god lesbarhet - men poengterer at det er utfordrende å få mye informasjon ned på den ofte lille plassen som er tilgjengelig.

Flere innrømmer at de nok har et forbedringspotensiale - og Coop Norge forteller at de er i gang med å teste ut QR-merking av matvarer.