Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Tidligere i år la nordiske forskere i Havforskingsinstituttet frem en rapport om Stillehavsøsters i Norden, der de slår fast at østersen, som etablerte seg i svenske og norske kystområder i 2007, er kommet for å bli - selv om man gjør en innsats i form av ryddeaksjoner og liknende for å bli kvitt den.

Guri Schanke: - Slik spiste jeg meg frisk

Vi Pluss

Advarer: Grønt badevann farlig for hunder og mennesker

- Ikke mulig å fjerne stillehavsøstersen helt

Stillehavsøstersen er permanent etablert i vår fauna i Norden, slår forskerne fast.

HI-forsker Stein Mortensen, som har vært prosjektleder og en av flere forskere fra Havforskningsinstituttet som står bak rapporten, forteller Vi.no at Stillehavsøstersen er å finne fra Svenskegrensen og helt til Rogaland.

Ifølge Artsdatabanken ble det i 1979 importert yngel av stillehavsøsters til Norge fra Storbritannia med sikte på å drive oppdrett. Omkring 1980 ble det registrert frittlevende østers ved Tysnes og Kragerø, mens det i 2007 ble påvist flere forekomster i Vestfold, senere også i Telemark, Aust-Agder og omkring Oslofjorden. Arten er per 2017 funnet fra Svenskegrensen til Eide på Nord-Møre.

- Det er ikke mulig å fjerne stillehavsøstersen helt eller begrense spredningen ved hjelp av høsting eller ryddekampanjer, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding som omhandler rapporten.

Dette bekrefter Mortensen overfor Vi.no.

- Er det noe folk flest kan gjøre for å bidra til bekjempelsen av den?

- Nei, kun ved å rydde badestrender og verneverdige naturområder, sier Mortensen, og legger til at hovedproblemet for folk flest er at de skjærer seg på føttene på østers som har etablert seg på eksempelvis badestrender.

Sunt eller usunt? Fem matvarer som skaper usikkerhet

Vi Pluss

Kjøttvarene du ikke bør spise for mye av

Kan man plukke og spise Stillehavsøsters?

I rapporten påpeker Havforskningsinstituttet at Stillehavsøstersen ikke bare er et problem, men også en ny ressurs, og at skjellbedrifter har begynt å utnytte arten både i Danmark, Sverige og Norge ved å etablere anlegg som kan ta imot, oppbevare og distribuere østers ut i markedene. Dermed endres fokus gradvis fra problem til en ressurs, og Stillehavsøstersen kan bli en ny, nordisk matressurs.

Samtidig bør du være klar over at det ikke nødvendigvis er uproblematisk å spise selvplukkede skjell. HI skriver at det er kjent fra europeiske og norske farvann at stillehavsøsters kan inneholde norovirus som ved inntak kan resultere i oppkast og diaré.

Mattilsynet skriver på matportalen.no at de anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus, og miljøgifter. Mattilsynet har ikke et varsel som gjelder østers, slik de har for blåskjell.

Selv om koking og steking vil drepe eventuelle norovirus i østers, forsvinner ikke algetoksiner ved varmebehandling. Dessuten kan eldre stillehavsøsters ha en tendens til å akkumulere miljøgifter i større grad enn blåskjell, ifølge Mattilsynet. Det er antallet ringer på skallet som viser alderen, med en ny ring for hvert leveår.

Ikke spis denne fisken