Sommertid 2020

I helga stilles klokka, men vet du hvorfor?

Hvordan er reglene for å stille klokka til sommertid? Og hvorfor gjør vi det? Her er forklaringen.

Husker du regelen for hvilken vei klokka skal stilles? Foto: NTB Scanpix.
Husker du regelen for hvilken vei klokka skal stilles? Foto: NTB Scanpix. Vis mer
Publisert

Denne artikkelen ble første gang publisert 23.oktober 2019, da vi stilte klokka til vintertid, og oppdatert 28.mars 2020 i anledning sommertid.

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Tida er inne for å stille klokka tilbake til sommermodus - til stor irritasjon og forvirring for mange.

Men det slett ikke alle land i verden som følger klokke-regelen.

Hva er poenget?

La oss ta det alle lurer på først:

Hvordan er reglene for å stille klokka?

Her er tre enkle måter å huske hvilken vei klokka skal stilles:

  1. Still klokka mot sommeren. Altså en time fram om våren og en time tilbake om høsten.
  2. På våren skal utemøblene fram – da skal klokka også fram. Når utemøblene settes tilbake, skal også klokka tilbake.
  3. Klokka på smarttelefoner stiller seg selv.

Natt til søndag 29.mars klokka 03.00 stilles klokka en time fram. Det er EU-kommisjonen som bestemmer tidspunktet.

Mange spør seg hvorfor vi i det hele tatt stiller klokka, og hvordan det hele startet.

Tanken bak sommertid er å utnytte dagslyset i sommermånedene bedre, og ha lys en time ekstra om kvelden, ifølge Timeanddate.no. Dette fører også til litt lavere forbruk av energi, ettersom man kan vente en time lenger ved å bruke ekstra belysning.

I seinere tid har energisparingen fått mindre betydning i industrialiserte land. Noen studier fra blant annet USA og Australia antyder at energiforbruket heller går opp på grunn av sommertid, fordi folk bruker energi på å kjøle ned boligene sine.

I noen utviklingsland er fremdeles energisparing et viktig argument for å bruke sommertid, og noen ganger kan sommertid bli innført på kort varsel for å hjelpe på akutt strømmangel.

Det var amerikaneren Benjamin Franklin som introduserte ideen om sommertid i 1784, men det var britiske William Willett som i 1904 publiserte mer konkrete planer om å innføre sommertid. Det var imidlertid først under første verdenskrig at sommertid ble innført, og klokka ble som regel stilt fram 60 minutter.

Land som ikke bruker sommertid

Nesten hele Europa og Nord-Amerika opererer med tidsskifte mellom sommertid og vintertid. Omkring 70 land verden over har sommertid og vintertid. Det er imidlertid ikke alle som følger samme datoer som EU. Det skriver Illustrert Vitenskap.

Mindre enn 40 prosent av verdens land bruker sommertid i dag, ifølge Timeanddate. Ettersom forskjellen på dagens lengde er så liten i områdene ved ekvator, er det vanlig at tropiske områder ikke bruker sommertid.

På kartet kan du se hvilke land som stiller klokka:

Foto: Wikipedia.
Foto: Wikipedia. Vis mer
  • BLÅ: Områder som benytter sommertid
  • ORANSJE: Områder som tidligere benyttet sommertid
  • RØD: Områder som aldri har benyttet sommertid

Siste gangen vi stiller klokka?

I mars 2019 stemte EU-parlamentet for at sommertidsdirektivet skal oppheves, så dette kan bli en av de siste gangene vi stiller klokka, ifølge Sol.no.

Planen er at EU og samarbeidsland som Norge skal slutte å stille klokka en time fram og tilbake fra høsten 2021. Medlemslandene må selv ta stilling til om de vil følge permanent sommertid eller om de vil stille klokka tilbake til permanent normaltid.

Forslaget er basert på resultatet av en undersøkelse i 2018, hvor 4,6 millioner svar fra samtlige 28 EU-medlemsland kom inn. Hele 84 % av dem som svarte, oppga at de ønsker å slutte med å stille klokka fram og tilbake om våren og høsten.

Les mer om reglene for å stille klokka på Sol.no.

Kilder: Illustrert Vitenskap , Aftenposten, Timeanddate.no, Wikipedia

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer