Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Hva ønsker du deg til jul?

- Jeg vet ikke helt … penger?

Jeg er nok ikke alene om å ha ført eller overhørt en slik samtale. Det er ikke alltid lett å vite hva man ønsker seg til jul. Mange av oss har allerede det vi trenger.

Hvordan si nei til jul med barn og barnebarn?

Vi Pluss

Men er du over middagshøyden, har du kanskje en helt annen opplevelse av gaveønsker og julegaver som barn.

Det var veldig mye du ikke hadde. Og det var ganske sikkert mye du gjerne skulle hatt:

Nye ski - fordi de gamle etter Petter borte i gata som også storebror hadde brukt før deg, etter hvert var blitt rimelig rufsete. Ny jakke - fordi den du hadde, var blitt altfor kort i ermene. Ei bok som du kunne lese allerede julaftens kveld. Eller sokker du kunne tre beina ned i nesten før gavepapiret hadde truffet nålefilten.

Oppskrift: Strikk genser og tørkle i julegave

Vi Pluss

Gavene var heller ikke så mange da. Og i alle fall ikke etter at du «ble voksen». Men fra tiden som barn husker du dem kanskje også:

De pinlige trusene fra tante Helga. Den prikkete nattkjolen fra onkel Tor og tante Ingrid. Og de hjemmestrikkede raggsokkene fra bestemor.

Alt ble pakket ut like sirlig som det var blitt pakket inn. Papiret ble brettet. Og gavene ble lagt i en ganske beskjeden rekke med til-og-fra-lappene oppå.

Men så ble det brått slutt:

Etter konfirmasjonen gikk du over i «de voksnes rekker» - og dermed var det slutt for fadder-, tante- og onkelgavene.

Hvorfor var slutt akkurat da?

Det var ikke snakket om. Det var ikke avtalt. Det var ikke nedskrevet noe sted. Det bare var sånn, en uskreven regel:

Etter konfirmasjonen var det slutt på julegavene til andre enn egne barn og barnebarn.

KOMMENTAR: – Nei takk, jeg drikker ikke

I 2021 synes imidlertid dette ganske så uklart for mange: Når er det greit å trykke på «gavestopp» for slekt og venner?

Du er ikke alene om du synes det er vanskelig å vite når du skal si stopp. Kanskje har du aldri hørt om «konfirmasjonsregelen»? Eller kanskje er du kjent med den - men ser likevel at «aldersgrensa» har tøyd seg kraftig?

Så hvordan skal du vite når det er greit å si stopp?

Hvor gamle må «barna» være før du kan droppe julegavene til nevøer, nieser, venners barn og filletanteunger? 15? 18? 20? 25?

Eller kanskje er det helt andre kriterier enn alder som bestemmer når julegavene kan kuttes? Kanskje er det avgjørende hvor ungdommen feirer jul? Eller om hun har flyttet ut hjemmefra? Eller om han har stiftet egen familie?

Mange vil kanskje oppfordre til å «ta praten» om når man skal strupe gavestrømmen - med søsken, venner eller annen slekt.

Men hvem vil være furien som kaster fakkelen om gavestopp inn blant surkål og saus under ribbemiddagen?

Og når er det egentlig passende å ta det opp, «å ta praten»?

Over mandelen i grøten? Akkompagnert av serinakaker, After Eight og førjulskaffe på pakkebyttedagen? Eller mellom hjerter, melis og Non Stop under pepperkakebakingen?

Og hva skjedde egentlig med «konfirmasjonsregelen»? Har den blitt borte etter hvert som konfirmasjonens betydning unektelig har endret seg?

For ungdommer av krigsgenerasjonen var det jo ofte ut og klare seg mer eller mindre på egen hånd etter konfirmasjonen. Men man kan vel ikke si det samme om konfirmantene anno 2000-tallet. Det er jo knapt råd å få dem ut av barndomshjemmet før 30.

- Helt greit å be voksne barn flytte ut

Det er selvsagt også et spørsmål om penger. Og familienes størrelse.

For det er klart at med mindre penger å rutte med, som man hadde før, så ble det også mindre penger å bruke på julegaver. Og med søskenflokker på fem-ti unger, sa det seg selv at å kjøpe gaver til nevøer og nieser - for ikke å snakke om familievenner - ikke var noe man hadde luksusen av å kunne prioritere.

I 2021 skal vi gjennomsnittlig bruke 6055 kroner på julegavene, ifølge en fersk undersøkelse fra Danske Bank. Og det er aldersgruppa 60 pluss som skal bruke mest; i gjennomsnitt 7766 kroner.

Én ting er pengene - men en annen ting er stresset. Og for ikke å glemme presset:

Kjøpe- og gavepresset er faktisk det vi nordmenn mener er det som er mest utfordrende med juleritualet.

Og for mange er også store økonomiske utgifter og mange forberedelser og gjøremål utfordrende (Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, 2018).

Det er faktisk langt færre som sier de mener at ensomhet eller alkohol kan være utfordrende med jula, enn de som kjenner på kjøpe- og gavepresset.

Jeg sier ikke at vi ikke skal ha fokus på ensomhet og alkohol. Og jeg mener heller ikke at man ikke skal få lov til å kjøpe julegaver til akkurat hvem man vil.

Eksen kan arve pensjonen din. Slik hindrer du det

Vi Pluss

Men hva med å ta tilbake «konfirmantregelen»?

Hadde det ikke blitt lettere for oss alle om vi bare visste hva vi hadde å forholde oss til og som kunne gjøre det lettere å gjeninnføre gavestopp - uten å bli slekta eller vennegjengens Onkel Skrue?

Og neste gang du står litt febril i en svett butikk i førjulstida uten anelse om hva du skal kjøpe til nære eller fjerne barn og ungdommer:

Av det jeg kan huske jeg har fått i julegaver som barn eller ungdom, og som jeg fremdeles har, er bestemors hjemmestrikkede raggsokker. Og en barnebok jeg kan se for meg side for side, bilde for bilde, selv med lukkede øyne.