Huset var forlatt i 60 år - se den utrolige forvandlingen!

Innflyttingsgaven fra naboen var en eske fyrstikker. Han mente det letteste var å brenne huset og bygge nytt etter 60 år med forfall. Men se på det nå!

DRØMMEHUS: Der andre så en falleferdig rønne, så Berit og Karl et drømmehus. Foto: Privat
DRØMMEHUS: Der andre så en falleferdig rønne, så Berit og Karl et drømmehus. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Huset var i så dårlig forfatning at det kunne ramle sammen når som helst. Men ekteparet Berit og Karl ville gjenreise den gamle skjønnheten i Sykkylven. Ved bredden av Sykkylvsfjorden, i nærheten av en gammel vikinggrav, ligger Blakstad Gard. Her har juleforberedelsene pågått i flere uker allerede. Det er blant annet pinnekjøtt fra egen villsau, hjemmebakte og glutenfrie lefser, flatbrød og julekaker. Og ikke å forglemme hjemmebrygget øl. I finstuen, der de vakre møblene står, glitrer juletreet med en stjerne i toppen. Og på låven skal en liten, hissig nisse snart få sin julegrøt.

Taket var lekk, bjelker var råtne og de gamle hestevognene sto nedstøvet og bortgjemt på låven. Nå er alt restaurert til sin opprinnelige prakt. Kjelleren på hovedhuset er også gravd ut, så huset har i praksis fått en ekstra etasje. Foto: Siv-Elin Nærø
Taket var lekk, bjelker var råtne og de gamle hestevognene sto nedstøvet og bortgjemt på låven. Nå er alt restaurert til sin opprinnelige prakt. Kjelleren på hovedhuset er også gravd ut, så huset har i praksis fått en ekstra etasje. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Dyr på gården

Julen på Sunnmøre er ofte grønn. Hvis det i det hele tatt kommer snø, skjer det vanligvis ikke før ut i mars måned. De mange dyrene på Blakstad Gard – villsauene, kasjmirgeitene, ullgrisene, islandshestene, gjessene, endene, hønene, kaninene, katten og hunden – kan derfor kose seg ute i det milde været.

Utgravninger viser at det har vært gårdsdrift på Blakstad Gard så langt tilbake som til bronsealderen. Blakstad er et gammelt navn som finnes på en rekke gårder rundt om i landet. Ifølge Wikipedia, som viser til stedsnavngranskeren Oluf Rygh, kommer navnet fra det norrøne Blakkstadir og er sammensatt av mannsnavnet Blakkr eller Blakki og stedsnavnet stadir. I tillegg til hovedhuset har gården et stabbur som er litt eldre enn hovedhuset og som også er nyrestaurert. Videre er det en smie og en låve. Det er en badestrand med et naust, molo og flytebrygge. I tillegg har de en stor gapahuk.

Hjemmesnekret: På gårdene i gamle dager lagde bøndene møblene sine selv. Alle møblene i finstua på Blakstad Gard stammer fra Karls farfar. Salongen ble i sin tid laget av ham, som arbeidet på en møbelfabrikk i sin ungdom. Den flotte taklampen er en jugendlampe. Den kjøpte Berit og Karl i en antikvitetsbutikk i jugendbyen Ålesund. Foto: Siv-Elin Nærø
Hjemmesnekret: På gårdene i gamle dager lagde bøndene møblene sine selv. Alle møblene i finstua på Blakstad Gard stammer fra Karls farfar. Salongen ble i sin tid laget av ham, som arbeidet på en møbelfabrikk i sin ungdom. Den flotte taklampen er en jugendlampe. Den kjøpte Berit og Karl i en antikvitetsbutikk i jugendbyen Ålesund. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

To gasser spankulerer rundt på gresset. På tunet står en rusten karjol og en annen gammel hestevogn. I mange, mange år måtte de elegante kjøretøyene finne seg i å være plassert på låven – inne i glemselens mørke. Men nå er de endelig ute i lyset igjen. Dessuten er låven blitt pusset opp, og har fått nytt liv som festlokale med plass til 110 personer.

Mange dyr: Et av de mange dyrene på gården er denne boergeiten. – Den er veldig kosete, sier Berit og Karl, som har laget besøksgård på Blakstad. De har 120 dyr. Foto: Siv-Elin Nærø
Mange dyr: Et av de mange dyrene på gården er denne boergeiten. – Den er veldig kosete, sier Berit og Karl, som har laget besøksgård på Blakstad. De har 120 dyr. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Det nyrestaurerte hovedhuset er hvitt, med røde karmer på vinduer og dører. Det står på en gammel natursteinmur og har en steintrapp med smijernsgelender. Taket er dekket av skiferstein. Huset ser omtrent ut som det gjorde på 1800-tallet. Men at det skulle finne tilbake til sin gamle sjarm i vår tid, var det ikke mange som trodde på:

– Folk tenkte nok at vi var litt sprø som kjøpte gården. Men vi ville beholde bygningene og ta dem tilbake til det opprinnelige, sier Berit Kathrin Ekornes (51). Sammen med mannen sin, Karl Ekornes (53), kjøpte hun Blakstad Gard i 2015.

– Den var fullstendig falleferdig, og alle mente at vi burde rive. En nabo ga oss til og med en eske fyrstikker for å hjelpe til med å brenne den opp, sier Karl med en liten latter før han legger til:

– Men alt lar seg gjøre med litt innsats og penger.

Alt som kunne gjenbrukes, er restaurert og ivaretatt. Foto: Privat
Alt som kunne gjenbrukes, er restaurert og ivaretatt. Foto: Privat Vis mer

Møbelbygda

Berit kommer opprinnelig fra nabobygda Stranda. Hun jobbet i en barnehage, men ble hjemmearbeidende husmor da hun ble gravid som 22-åring med parets første barn. Berit og Karl har til sammen fire barn i alderen 20 til 27 år, og i fjor kom det første barnebarnet.

– Alle barna har flyttet hjemmefra. Etter at vi kjøpte gården, har jeg hatt hendene fulle med restaureringsarbeidet. I dag har jeg ansvaret for gårdsdriften, med 120 dyr. Vi har utleie av selskapslokale, og dessuten legger vi til rette for familier som ønsker å besøke oss for å hilse på dyrene, sier Berit.

Nå venter besøksdriften på å starte opp igjen så snart corona- epidemien er under kontroll. Karl vokste opp i bygda Ikornes. Der ligger blant annet gården Ekornes – som også er navnet på den kjente møbelprodusenten med hovedsete i Sykkylven. Jens E. Ekornes etablerte fabrikken i 1934.

Koselig spiseplass: Benken som står inntil veggen ved spisebordet, stammer fra gården. På den andre benken ligger et saueskinn fra gårdens egen villsau. Veggen har fått tilbake sin opprinnelige farge. Bak skimtes kjøkkenet. Foto: Siv-Elin Nærø
Koselig spiseplass: Benken som står inntil veggen ved spisebordet, stammer fra gården. På den andre benken ligger et saueskinn fra gårdens egen villsau. Veggen har fått tilbake sin opprinnelige farge. Bak skimtes kjøkkenet. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

– Jens var onkel til faren min, Jens Petter. Far var administrerende direktør i Ekornes i mange år, sier Karl, som selv har jobbet hele livet med møbelhandel, nærmere bestemt i Skeidar, som er den største kunden av Ekornes i Norge.

Karl sluttet i jobben som administrerende direktør i 2015 for å drive restaurering av Blakstad Gard på heltid. I september 2019 gikk han tilbake til en direktørstilling i Skeidar og er i dag ukependler.

– I helgene kommer jeg hjem for å kjøre traktor og bidra med alt det andre arbeidet, forteller han.

Langvarig drøm

Karls mor vokste opp på en av nabogårdene, og derfor var han ofte på besøk i området som barn. Han begynte tidlig å drømme om Blakstad Gard.

– Berit og jeg kjørte ofte forbi gården for å besøke mine foreldre. Vi bestemte oss for at hvis gården en dag ble lagt ut for salg, kjøper vi den og flytter dit uansett hvor vi bor, sier Karl.

Familiebilde: Portrett av Sigurd og Margit, Karls besteforeldre, med deres åtte barn. Jens Petter, faren til Karl, står framme til venstre ved siden av Margit. Foto: Siv-Elin Nærø
Familiebilde: Portrett av Sigurd og Margit, Karls besteforeldre, med deres åtte barn. Jens Petter, faren til Karl, står framme til venstre ved siden av Margit. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Det tok 25 år. I 2015 bodde paret på en vakker eiendom med strandlinje i bygda Skodje. Den eiendommen solgte de da de kjøpte Blakstad Gard. Målet var å føre huset tilbake til den tiden da det ble bygget. Men selvfølgelig med moderne komfort slik at de kunne bo der. De måtte legge inn strøm, avløp og vann. Og bytte ut utedoen med bad og toalett. Det var i det hele tatt et voldsomt reparasjons- og restaureringsarbeid. Karl forteller at de begynte med kjelleren, der det var jordgulv og bare halvannen meter høyde under taket:

– Muren består av naturstein og er en meter tykk. Vi fuget veggene både ut- og innvendig med betong. Da ble muren stabil, og vi kunne grave oss ned en meter under den, for å lage en ny mur med samme type stein. Da fikk vi to og en halv meters høyde i kjelleren.

Gravde ut kjelleren: I kjellerstuen er det nå høyt under taket. På veggen henger et hesteskinn. Stolene rundt bordet er trukket med skinn fra villsau. Foto: Siv-Elin Nærø
Gravde ut kjelleren: I kjellerstuen er det nå høyt under taket. På veggen henger et hesteskinn. Stolene rundt bordet er trukket med skinn fra villsau. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Husets tak var råttent. Pipen var ødelagt og falt fra hverandre av seg selv. Taket ble revet, men bjelkene fikk bli. Så bygde de nytt tak utenpå det gamle. Skifersteinen på taket var i meget dårlig stand:

– Vi kjøpte ny skifer til taket, og så brukte vi den gamle til helleganger ute, sier de og forklarer at det som var ødelagt, ble reparert hvis det var mulig, og brukt på nytt.

Fant tømmerveggene

Mye av huspanelet var pill råttent og måtte byttes ut. Noe kunne likevel brukes, for når det ble vasket, viste det seg overraskende nok at det var friskt tre under skiten. Panelet på begge langsidene av huset er nå reparert. Kortsidene har fått nytt panel og er i tillegg blitt isolert:

– Dét er ikke langsidene, og derfor kan det bli luftig innendørs iblant. Men da er det bare å hente litt mer ved, sier Karl med et smil. Vinduene var også i dårlig forfatning. Noen var råtne. De som kunne reddes, ble restaurert og plassert på langsiden av huset. Ellers ble det laget nye vinduer i samme stil som de originale.

Torv-ovn: – Det var ikke så mye skog her, så folk hentet torv på fjellet som de brente. Torven skar de i lange stykker, tente på den ene enden og stakk den inn i ovnen. Dette er egentlig en kjøkkenovn, med to plater bak dørene, forklarer Karl. Foto: Siv-Elin Nærø
Torv-ovn: – Det var ikke så mye skog her, så folk hentet torv på fjellet som de brente. Torven skar de i lange stykker, tente på den ene enden og stakk den inn i ovnen. Dette er egentlig en kjøkkenovn, med to plater bak dørene, forklarer Karl. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

– Det gamle glasset i de gamle vinduene er så fint å se gjennom, med sine små bobler, sier Karl.

Innvendig var veggene dekket av Huntonit, eller trefiberplater. Disse ble revet, forteller Berit:

– Og da fant vi nydelige tømmervegger. Vi skrapte oss også ned til originalfargene. Som vi har kopiert der vi har malt. Vi har bare brukt gammeldags linoljemaling. Den varer lenge, bobler ikke, og den er miljøvennlig.

Holder stand: Veggene var dekket av Huntotit-plater. Nå er de gamle tømmerveggene kommet fram i lyset igjen. Foto: Siv-Elin Nærø
Holder stand: Veggene var dekket av Huntotit-plater. Nå er de gamle tømmerveggene kommet fram i lyset igjen. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Hovedhuset på Blakstad Gard har 110 kvadratmeter i grunnflate. Andre etasje har skråtak, to soverom med garderober og et stort bad. Pluss en gang. I første etasje er det kjøkken med spisestue. Tv-stue, finstue/gammelstue. Og et ekstra kammers. Kjelleren har en egen inngang, der er det vaskerom, toalett, spiseplass og en stor, gammel grue.

Få trodde det var mulig, men Blakstad Gard har fått tilbake sin gamle prakt. I 2019 fikk ekteparet Distriktsprisen for sin innsats. I tillegg er huset nå julepyntet. I finstua, ved juletreet, sitter katten Pusur. Den stirrer på en rød kule som dingler så fristende fra en grønn grein. Skal – skal ikke? Skal. God jul!

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer