Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Huset var i så dårlig forfatning at det kunne ramle sammen når som helst. Men ekteparet Berit og Karl ville gjenreise den gamle skjønnheten i Sykkylven. Ved bredden av Sykkylvsfjorden, i nærheten av en gammel vikinggrav, ligger Blakstad Gard. Her har juleforberedelsene pågått i flere uker allerede. Det er blant annet pinnekjøtt fra egen villsau, hjemmebakte og glutenfrie lefser, flatbrød og julekaker. Og ikke å forglemme hjemmebrygget øl. I finstuen, der de vakre møblene står, glitrer juletreet med en stjerne i toppen. Og på låven skal en liten, hissig nisse snart få sin julegrøt.

Dyr på gården

Julen på Sunnmøre er ofte grønn. Hvis det i det hele tatt kommer snø, skjer det vanligvis ikke før ut i mars måned. De mange dyrene på Blakstad Gard – villsauene, kasjmirgeitene, ullgrisene, islandshestene, gjessene, endene, hønene, kaninene, katten og hunden – kan derfor kose seg ute i det milde været.

Annonsørinnhold

Disse piggskoene er helt geniale

Utgravninger viser at det har vært gårdsdrift på Blakstad Gard så langt tilbake som til bronsealderen. Blakstad er et gammelt navn som finnes på en rekke gårder rundt om i landet. Ifølge Wikipedia, som viser til stedsnavngranskeren Oluf Rygh, kommer navnet fra det norrøne Blakkstadir og er sammensatt av mannsnavnet Blakkr eller Blakki og stedsnavnet stadir. I tillegg til hovedhuset har gården et stabbur som er litt eldre enn hovedhuset og som også er nyrestaurert. Videre er det en smie og en låve. Det er en badestrand med et naust, molo og flytebrygge. I tillegg har de en stor gapahuk.

Tøflene sto i gangen og kaffekoppen på bordet da Anny ble borte

To gasser spankulerer rundt på gresset. På tunet står en rusten karjol og en annen gammel hestevogn. I mange, mange år måtte de elegante kjøretøyene finne seg i å være plassert på låven – inne i glemselens mørke. Men nå er de endelig ute i lyset igjen. Dessuten er låven blitt pusset opp, og har fått nytt liv som festlokale med plass til 110 personer.

Det nyrestaurerte hovedhuset er hvitt, med røde karmer på vinduer og dører. Det står på en gammel natursteinmur og har en steintrapp med smijernsgelender. Taket er dekket av skiferstein. Huset ser omtrent ut som det gjorde på 1800-tallet. Men at det skulle finne tilbake til sin gamle sjarm i vår tid, var det ikke mange som trodde på:

– Folk tenkte nok at vi var litt sprø som kjøpte gården. Men vi ville beholde bygningene og ta dem tilbake til det opprinnelige, sier Berit Kathrin Ekornes (51). Sammen med mannen sin, Karl Ekornes (53), kjøpte hun Blakstad Gard i 2015.

– Den var fullstendig falleferdig, og alle mente at vi burde rive. En nabo ga oss til og med en eske fyrstikker for å hjelpe til med å brenne den opp, sier Karl med en liten latter før han legger til:

– Men alt lar seg gjøre med litt innsats og penger.

Selges for titusener: Sjekk om du har gull i vinduskarmen

Møbelbygda

Berit kommer opprinnelig fra nabobygda Stranda. Hun jobbet i en barnehage, men ble hjemmearbeidende husmor da hun ble gravid som 22-åring med parets første barn. Berit og Karl har til sammen fire barn i alderen 20 til 27 år, og i fjor kom det første barnebarnet.

– Alle barna har flyttet hjemmefra. Etter at vi kjøpte gården, har jeg hatt hendene fulle med restaureringsarbeidet. I dag har jeg ansvaret for gårdsdriften, med 120 dyr. Vi har utleie av selskapslokale, og dessuten legger vi til rette for familier som ønsker å besøke oss for å hilse på dyrene, sier Berit.

Nå venter besøksdriften på å starte opp igjen så snart corona- epidemien er under kontroll. Karl vokste opp i bygda Ikornes. Der ligger blant annet gården Ekornes – som også er navnet på den kjente møbelprodusenten med hovedsete i Sykkylven. Jens E. Ekornes etablerte fabrikken i 1934.

Trendalarm: Dorullnisser!

– Jens var onkel til faren min, Jens Petter. Far var administrerende direktør i Ekornes i mange år, sier Karl, som selv har jobbet hele livet med møbelhandel, nærmere bestemt i Skeidar, som er den største kunden av Ekornes i Norge.

Karl sluttet i jobben som administrerende direktør i 2015 for å drive restaurering av Blakstad Gard på heltid. I september 2019 gikk han tilbake til en direktørstilling i Skeidar og er i dag ukependler.

– I helgene kommer jeg hjem for å kjøre traktor og bidra med alt det andre arbeidet, forteller han.

Den rørende videoen er sett av millioner

Langvarig drøm

Karls mor vokste opp på en av nabogårdene, og derfor var han ofte på besøk i området som barn. Han begynte tidlig å drømme om Blakstad Gard.

– Berit og jeg kjørte ofte forbi gården for å besøke mine foreldre. Vi bestemte oss for at hvis gården en dag ble lagt ut for salg, kjøper vi den og flytter dit uansett hvor vi bor, sier Karl.

Det tok 25 år. I 2015 bodde paret på en vakker eiendom med strandlinje i bygda Skodje. Den eiendommen solgte de da de kjøpte Blakstad Gard. Målet var å føre huset tilbake til den tiden da det ble bygget. Men selvfølgelig med moderne komfort slik at de kunne bo der. De måtte legge inn strøm, avløp og vann. Og bytte ut utedoen med bad og toalett. Det var i det hele tatt et voldsomt reparasjons- og restaureringsarbeid. Karl forteller at de begynte med kjelleren, der det var jordgulv og bare halvannen meter høyde under taket:

– Muren består av naturstein og er en meter tykk. Vi fuget veggene både ut- og innvendig med betong. Da ble muren stabil, og vi kunne grave oss ned en meter under den, for å lage en ny mur med samme type stein. Da fikk vi to og en halv meters høyde i kjelleren.

– Det er som et skattkammer

Husets tak var råttent. Pipen var ødelagt og falt fra hverandre av seg selv. Taket ble revet, men bjelkene fikk bli. Så bygde de nytt tak utenpå det gamle. Skifersteinen på taket var i meget dårlig stand:

– Vi kjøpte ny skifer til taket, og så brukte vi den gamle til helleganger ute, sier de og forklarer at det som var ødelagt, ble reparert hvis det var mulig, og brukt på nytt.

Fant tømmerveggene

Mye av huspanelet var pill råttent og måtte byttes ut. Noe kunne likevel brukes, for når det ble vasket, viste det seg overraskende nok at det var friskt tre under skiten. Panelet på begge langsidene av huset er nå reparert. Kortsidene har fått nytt panel og er i tillegg blitt isolert:

– Dét er ikke langsidene, og derfor kan det bli luftig innendørs iblant. Men da er det bare å hente litt mer ved, sier Karl med et smil. Vinduene var også i dårlig forfatning. Noen var råtne. De som kunne reddes, ble restaurert og plassert på langsiden av huset. Ellers ble det laget nye vinduer i samme stil som de originale.

Bruk tannkrem når du henger opp bilder

– Det gamle glasset i de gamle vinduene er så fint å se gjennom, med sine små bobler, sier Karl.

Innvendig var veggene dekket av Huntonit, eller trefiberplater. Disse ble revet, forteller Berit:

– Og da fant vi nydelige tømmervegger. Vi skrapte oss også ned til originalfargene. Som vi har kopiert der vi har malt. Vi har bare brukt gammeldags linoljemaling. Den varer lenge, bobler ikke, og den er miljøvennlig.

Hovedhuset på Blakstad Gard har 110 kvadratmeter i grunnflate. Andre etasje har skråtak, to soverom med garderober og et stort bad. Pluss en gang. I første etasje er det kjøkken med spisestue. Tv-stue, finstue/gammelstue. Og et ekstra kammers. Kjelleren har en egen inngang, der er det vaskerom, toalett, spiseplass og en stor, gammel grue.

Få trodde det var mulig, men Blakstad Gard har fått tilbake sin gamle prakt. I 2019 fikk ekteparet Distriktsprisen for sin innsats. I tillegg er huset nå julepyntet. I finstua, ved juletreet, sitter katten Pusur. Den stirrer på en rød kule som dingler så fristende fra en grønn grein. Skal – skal ikke? Skal. God jul!

11 tips som gjør veggen din til et galleri