Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

En elegant corgie ved navn Jackie tripper på korte bein over et teppe med persisk mønster. Gerd Thorshaug (57) gir hunden en god klapp, og forteller at hun og ektemannen Snorre (60) kjøpte stedet høsten 2020, for å ha som fritidsbolig. Småbruket fra 30-tallet ligger på Stod utenfor Steinkjer i Trøndelag.

Tøflene sto i gangen og kaffekoppen på bordet da Anny ble borte

Skatt på pensjon: Disse pensjonistene betaler mest skatt

Vi Pluss

På kort tid har de rukket å skifte gulv i første etasje, og de har malt veggene i farger som ligner på de opprinnelige. De har også fylt det lille våningshuset med eldre gjenstander og antikviteter som de har samlet gjennom et helt liv.

– Vi er samlere, begge to, og sønnen vår, Ole Martin, har arvet mye av den interessen, forteller Gerd, og viser fram stua, som gir assosiasjoner til herskapelige salonger i Storbritannia.

En lang, vakker sofa av merket Knag står langs veggen.

– Vi var så heldige å få tak i den på en auksjon.

Familien er veldig glad i auksjoner og bruktsalg, og har gjennom årene funnet mang en skatt, som de nå har fått satt fram, etter mange års lagring.

– Det føles befriende endelig å ha funnet et sted der alle disse tingene passer inn. Da vi fant Bakken gård, var det som om alt falt på plass, sier hun.

For paret er det praktisk at gården på Stod ligger bare 20 minutters kjøring fra Steinkjer sentrum, der de bor i en moderne funkisbolig.

– Vi ble forelska første gang vi så stedet. Gården er blitt et prosjekt vi kan samarbeide om og hvor vi får brukt oss selv kreativt. Det er også et sted der vi finner ro, stadfester Gerd, og får bekreftende nikk fra Snorre.

Chesterfield og sølvbestikk

Gerd, som for øvrig er rektor på en ungdomsskole i kommunen, har dekket bordet med sølvbestikk, vakkert porselen og smurte snitter. Hun skjenker saft fra en vakker glassmugge med sølvplettdekor.

– Å legge sjela i å pynte bord og forberede festlige lag, er en greie i familien vår, forteller sønnen Ole Martin Kristiansen (25).

- Ble sett på som ekstremt viktige

Han har tatt turen til Stod fra Oslo, for å være noen dager. Til daglig bor han i hovedstaden sammen med samboeren Andrew, som er fra Portugal.

Ole Martin forteller hvor stor stas han syntes det var da han og søsknene hans vokste opp og familien skulle ha gjester. Det ble lagt mye omhu og kjærlighet i forberedelsene da.

– Mamma pusset sølv, danderte blomster og fikset vakre festbord. Og sånn er det ennå.

– Også i innredningen liker vi at det er elegant og kanskje også litt herskapelig. At det kan ta litt av, vet vi. Men vi har litt selvironi på det.

Ikke alle bruker sølvbestikk til daglig i fritidsboligen, men det gjør altså denne familien. Over spisebordet henger en lysekrone med glitrende små prismer. Og oppe på kontoret i andre etasje står en knallrød Chesterfield-stol.

– Vi har ei hytte på fjellet i Verdal, og der har vi resten av Chesterfield-møblementet. Mannen som skulle frakte møblene til hytta på snøscooter, så litt granskende på oss, da han oppdaget hva det egentlig var han skulle hjelpe oss med, ler Gerd.

Slik bringer de liv til det gamle handelsstedet

Entusiasme og glede

Det er også en utstoppet bjørn i huset, nærmere bestemt oppe på kontoret, som Ole Martin og Andrew har innredet.

– Som tidene har vært nå, har det vært mye hjemmekontor. Jeg føler meg velsignet som har mulighet til å komme til Stod og jobbe her fra gården, sier Ole Martin.,

Det hender han ser rådyr gå ute på åkrene, rett utenfor huset. Og i en bekk ved kanten av eiendommen har de sett fisk.

– Det er en helt egen ro her. Man må kanskje reise bort fra Trøndelag for å oppdage hvor fint det er. Det er noe med det grønne kulturlandskapet, og at gårdene er velholdte, nesten uansett hvor man drar rundt i fylket, slår han fast.

Lekker, herskapelig oppussing til tross, historien til stedet er ikke preget av mye glamour. Snorre forteller at husene ble bygget på 1930-tallet, etter hva de vet.

– Gården ga greit utkomme til at eierne klarte seg gjennom flere tiår, men de var ikke så opptatt av å modernisere. Dette kan vi se gjennom at fjøset faktisk ennå har innredning og redskaper fra 1930-tallet. Det bodde folk på Bakken gård inntil 1980-tallet, og sist et barnløst, eldre ektepar.

– Moren til bonden het Oline Josefine. Hun bodde i et rom på loftet, som vi har pusset opp, fortsetter Snorre.

På 1980-tallet tok bygdas historielag over gården, som ble et utfartsmål for skoler og barnehager på stedet. Når det gjelder oppussingen, tar familien det steg for steg.

– Vi er ikke så opptatt av at alt skal bli perfekt med en gang, slår Gerd fast.

– Vi liker å være på vei med noe, koser oss veldig med det, og stresser ikke. Vi har faktisk vært fulle av entusiasme og glede over dette stedet fra dag én. Og det har ikke tatt slutt.