Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Seniorer bytter bolig oftere enn før. Og jo eldre vi er når vi flytter, desto mer bevisst blir vi på at boligen skal være tilgjengelig og alderstilpasset. Stadig flere velger dessuten bosteder med fellesområder som innbyr til sosialt samvær.

Det er ikke uten grunn. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 35 prosent av de som er 67 år eller eldre, bor alene. Det gjelder dobbelt så mange kvinner som menn. Mens nær to av tre menn 80+ lever i parforhold, gjelder det bare én av fire kvinner i samme alder.

Flere kvinner enn menn over 75 år oppgir at de kjenner seg ensomme og at de plages av ensomheten. Ensomhet over lengre tid er en risikofaktor for alvorlige helseproblemer. Flertallet av de som kjenner seg ensomme, er også lite tilfreds med livet, viser en annen undersøkelse fra SSB. Ensomheten ser ut til å farge tilværelsen på negative måter.

Et veletablert, godt naboskap og vennekontakt kan være betryggende og skape tilhørighet, og kan være med på å bedre eldres livssituasjon.

Skatt på pensjon: Pensjonistene med høyest skattetrekk

Vi Pluss

Pensjonsretten kan forsvinne: Dette må du vite om ektefellepensjon

Vi Pluss

Fra husmorskole til seniorboliger

I 2010 flyttet de første beboerne inn i Doyén Eidsvoll. Klasserom og internat i den gamle husmorskolen på Mork ble omskapt til moderne selveierleiligheter for aktive seniorer. Gymsalen ble til spa og trimrom. Tre år senere sto byggetrinn to ferdig. I dag består pionerprosjektet på Eidsvoll av totalt 50 leiligheter. Inkludert i fellesarealene er også stuer og gjesteleilighet.

Kari Riise kan ikke få fullrost konseptet nok.

– Jeg falt for denne måten å bo på. Men det jeg ikke så for meg i forkant, var at det skulle ha en så stor positiv innflytelse på så mange av de som bor her. Å se så mange eldre, særlig kvinner som var blitt alene, knytte nye kontakter og blomstre opp – ja, få et nytt liv, ga meg en gledelig opplevelse. Jeg er overbevist om at dette er bra for helsen. Det er lettere å la seg inspirere til å være i aktivitet når du har andre rundt deg.

Noen av dem som flyttet inn kom fra Eidsvoll, men hovedtyngden kom fra andre deler av Sør-Østlandet, inkludert Oslo.

– Det som i første rekke fikk dem til å flytte, var dette med å kunne møte andre mennesker i et fellesskap, sier Kari Riise og legger til:

– Hvis du vil. Her tråkker ingen ned dørene til hverandre, men hvis du trenger hjelp eller vil være sosial, så er terskelen lav for å ta kontakt når du kjenner naboene dine.

Hun ser frem til at de nå også kan få mulighet til en ferieleilighet bygget på denne boformen. Gründer Jan Olav Frestad utvider nemlig ideen om aktive bofellesskap for seniorer til andre land i Europa.

- Ikke bli en del av foreldrenes samlivsbrudd

Vi Pluss

Fra materiell til sosial luksus

Norskeide Ambera Holding, med Frestad i spissen, satser i stor målestokk, inspirert av «Active Adult Communities» i USA. De første Ambera-byene etableres nå i Spania, nærmere bestemt Desert Springs i Almeria-regionen og Duquesa nær Marbella.

– Langtidsopphold i Spania er godt innarbeidet hos nordmenn, men vi skal ikke bygge nye feriebyer, understreker Jan Olav Frestad.

– Vi ønsker å være et alternativ for dem som ønsker å bo store deler av året i varmen, sier han og forteller at tre faktorer er avgjørende for hvor prosjektene skal ligge: Plassering, størrelse og tilgjengelighet.

– Området vi bygger ut må være stort nok til at vi kan bygge minst 1.000 leiligheter. I tillegg kommer aktivitetssenteret som er selve hjertet i Ambera-boformen. Her skal du finne alt du har behov for. Dette skal være et hjem der du kan bo hele eller deler av året, og størrelsen er det som gjør det unikt når det gjelder kostnadsdelingseffekten.

Jan Olav Frestad fikk øynene opp for denne boformen allerede i 1995, da han som ung økonomistudent besøkte et anlegg utenfor Sacramento i California.

– Det var et enormt område, en hel liten by med 7.000 boliger og et stort felleshus. Men det som gjorde størst inntrykk, var at seniorene som bodde der, var aktive og sosiale. Kort sagt: De trivdes. Det inspirerte meg veldig, og allerede da var ideen om å skape noe lignende sådd. Jeg har drømt om å bygge dette i mer enn 20 år, og nå er vi endelig i gang, sier eiendomsutvikleren.

Han mener det er viktig å våge å tenke stort.

– Ellers blir boligene for dyre. Vi har kommet frem til at mellom 700 til 2.000 enheter fungerer best. Da vil vi kunne tilby noe som passer for de fleste. Det er hensynet til menneskene som bor der som driver meg. Å skape innhold i hverdagen for aktive voksne, det er det som ligger hjertet mitt nærmest. Aktivitetene, enten det er en lesesirkel, sjakkgruppe, golfklubb eller turlag, settes i gang og drives av beboerne selv. En aktivitetsleder hjelper til med organiseringen.

– Men du trenger ikke være med på noe som helst, hvis du ikke vil, understreker Frestad.

– Hvor sosial du vil være, er helt opp til deg. Det viktige er at du har muligheten. Når du har lyst til å finne på noe, så er det mye å velge i, hver eneste dag. Vi sørger for et bredt spekter av aktiviteter og opplevelser, lett tilgjengelig. Dermed åpner vi opp for et liv hvor både alenetid og samvær med andre blir dine personlige valg. Tanken bak Ambera er å gjøre det enkelt å delta, samtidig som du styrer din egen hverdag.

Ambera skiller seg også fra andre boformer ved at de tilbyr medlemskap, som i tillegg til forkjøpsrett til boliger gir en rekke andre fordeler. Et medlemskap i Ambera gir deg muligheten til å delta i aktiviteter – selv uten å bo.

– Vi har stor tro på denne modellen, både som en ny måte å formidle eiendom på, og som en måte å skape nettverk, sier Frestad entusiastisk.

Han legger til:

– Folk vil ikke sitte hjemme for seg selv når de blir eldre, de vil gjøre noe meningsfylt med dagene sine! Vi er overbevist om at økt aktivitet gir bedre helse, som igjen vil sørge for at du får mest mulig ut av livet. Det kan være vanskelig å komme seg ut av ensomheten på egen hånd. Det vi tilbyr er rammen rundt et aktivt liv som en frisk senior, et sosialt fellesskap med andre som har samme interesser.

Stor oversikt: Forsikringene du må endre når du blir eldre

Vi Pluss

Vi venter for lenge

Ni av ti seniorer mellom 50–79 år eier sin egen bolig. Ikke alle hus eller leiligheter er like egnet for alderdommen. Vi pusser opp, men vi tilrettelegger ikke boligen for alderdommen før vi må.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA definerer i rapporten «Bolig i det aldrende samfunnet» begrepet «velegnede boliger for eldre» som en kombinasjon av god tilgjengelighet, hensiktsmessig beliggenhet og mulighet til å bo hjemme og ved behov motta omsorgstjenester der.

– Det er viktig at eldre tar ansvar for sin egen boligsituasjon. Det kan være enkle grep du kan gjøre i den boligen du allerede har, eller du kan se deg om etter noe annet. En tungtveiende grunn til å flytte til en mer tilgjengelig bolig kan være at det gjør det enklere å leve et selvstendig liv. De fleste ønsker å kunne klare seg selv og bo hjemme så lenge som mulig, sier forsker og historiker Jardar Sørvoll ved OsloMet.

Han har ledet en rekke undersøkelser om eldre og seniorers preferanser og atferd på boligmarkedet. Den ferskeste undersøkelsen fra 2020 viser at mer enn hver femte av de spurte i aldersgruppen 60–75 år kunne tenke seg å bo i en leilighet med tilknyttede fellesarealer, sammen med andre i samme aldersgruppe. Forskerne kommenterer at dette er en betydelig andel, spesielt med tanke på at det finnes få slike boliger i dagens marked.

Private seniorboliger, beregnet på aldersgruppen 50 år og oppover, blir dessuten dyrere når det skal legges til rette for fellesarealer. Det kan føre til at en del rett og slett ikke har råd til å kjøpe en leilighet med de tilleggsfunksjonene de ønsker, særlig for dem som flytter fra en enebolig i utkanten til en leilighet mer sentralt.

– Her er det et hull i eldreboligpolitikken i distriktene og i noen tettbygde strøk, der det er få leiligheter. Det omsettes få egnede boliger, og da er omsorgsboliger og sykehjem ofte de eneste alternativene, sier Sørvoll.

Voksne barn som bor hjemme: Tabbene du bør unngå

Vi Pluss

Bringer Syden til Øygarden

Mens Ambera tilbyr seniorboliger i solvarme Spania, flytter Bovieran palmene og oliventrærne til Norge.

Siden starten i 2009 er det blitt bygget et trettitalls Bovieran-prosjekter i Sverige og Danmark.

– Nå er turen kommet til Norge, der vi har sett oss ut tre områder som stemmer med de kriteriene vi har for prosjektene våre, sier daglig leder i Bovieran, Jessica Bergström.

Det som kjennetegner Bovieran-leilighetene er at de er bygget rundt et atrium med glasstak. Fronten er også i glass slik at mye lys slipper inn. Her finnes en 1500 kvadratmeter vinterhage med en mengde eksotiske vekster, som palmer og hundreårige oliven- og fikentrær. Utenfor er det en pergola med benker.

– Vinterhagen er kjernen og hjertet i Bovieran-konseptet. Her kan man samles, treffe sine naboer, være sosial og nyte naturen. Vi blir jo eldre og eldre, samtidig som vi holder oss friskere og lever lenger. Forskningen peker på at vi har den friskeste pensjonistgruppen noensinne, men mange kjenner seg ensomme. Det er et økende problem og kan faktisk kalles en folkesykdom. Derfor er det ambisjonen vår at sosialt samvær alltid skal stå i sentrum. Jeg snakket nylig med to beboere i Vänersborg, begge enker, som ga uttrykk for at de hadde fått livsgleden tilbake, sier Jessica Bergström.

Hun viser også til forskning fra Danmark som konkluderer med at 93 prosent opplever økt livskvalitet og sosiale relasjoner, noe som også har effekt på den offentlige omsorgen.

Alle Bovieran-prosjektene bygges over samme lest. Midt i vinterhagen ligger et felleshus med forsamlingsrom, treningsrom og en gjesteleilighet.

– Konseptet sikrer at alle som bor her får de samme tilbudene. Antall leiligheter er tilpasset slik at du har mulighet til å bli kjent med naboene. Samtidig er det tilrettelagt for at du kan trekke deg tilbake og ha privatliv. Alle leilighetene har egne, private balkonger. I tillegg er det laget «semiprivate» uteområder som vender ut mot vinterhagen. Her kan du sitte i fred og ro og samtidig delta i fellesskapet. Du trenger ikke være med hvis du ikke vil, men vil du, så finnes muligheten. De fleste synes det er hyggelig å bidra, for eksempel med å stelle med plantene i vinterhagen. Og mange steder er det fast fredagskaffe i fellesområdet.

– Hva var grunnen til at dere valgte Øygarden utenfor Bergen som første prosjekt?

– Det var egentlig litt tilfeldig, men vi falt for naturen i området, som er helt fantastisk. Samtidig er det nærhet til butikker, selv om det er langt til Bergen sentrum. Bygger vi for sentralt, mister vi mange av de kvalitetene vi er på jakt etter. Dessuten ønsker de fleste å bli boende i nærheten av sitt gamle nabolag, selv når de selger eneboligen og flytter i leilighet.

Haugaly Park i Øygarden er ett av tre prosjekter i Norge. I Skien er det allerede stor interesse for leilighetsprosjektet på Falkum. Det tredje Bovieran-prosjektet er planlagt på Holt i Kongsvinger. Prisen for en leilighet med adresse Skogsvåg i Øygarden begynner på tre og en halv million kroner.

– Noen kan kanskje synes det er dyrt, men dette er ikke et luksusprosjekt, understreker Jessica Bergström.