Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi er inne i en av årets mange salgsperioder og ekspertene har spådd godt rabatterte priser på småelektronikk som er i stadig utskiftning. Men på tross av rabatter, vil utstyr som nyere mobiltelefoner, nettbrett og annen ny teknologi fremdeles være en stor investering for de fleste.

Nå avslører en undersøkelse gjort av analyseinstituttet YouGov for Elkjøp, at de høye prisene på teknologi gjør at mange faller fra og ikke lenger greier å henge med:

38 prosent sier at teknologien har blitt så kostbar at det er vanskelig å henge med i utviklingen - og 39 prosent er bekymret for at flere vil bli stående utenfor samfunnet fordi den teknologiske utviklingen går raskere og raskere.

Advarer om dobbel Black Friday-smell

Bruker partneren din mer tid på mobilen enn på deg?

Vi Pluss

I tillegg mener nesten en av tre at forskjell i tilgang til og kunnskap om teknologi har skapt økte klasseskiller. Dette er enda flere enn for bare tre år siden, da 24 prosent sa det samme.

Stina Winther, bærekraftsansvarlig i Elkjøp Norge, kommenterer at dagens voldsomme teknologiske utvikling krever mye av hver enkelt for å holde seg oppdatert.

- Det resulterer i et gap mellom de som har tilgang til og kunnskap om teknologi, og de som faller fra. Digitalt utenforskap er et vedvarende samfunnsproblem som vi må snakke enda høyere om, sier Winther.

Fremtidsfullmakten kan avvises og erklæres ugyldig: Slik unngår du fellene

Vi Pluss

Skjerper kravene om enkle banktjenester - også for pårørende

Frykter de eldre går glipp av muligheter

600 000 nordmenn er ikke-brukere eller har svake digitale ferdigheter, ifølge Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). De viser til en undersøkelse om Befolkningens digitale kompetanse og deltakelse fra 2021, hvor en av konklusjonene er at befolkningens digitale ferdigheter avtar med alder.

Det er i all hovedsak blant de over 60 år vi finner ikke-brukerne, og de svake brukerne er også overrepresentert i denne gruppen. Men også personer med lav utdanning, de som bor i mindre sentrale kommuner og personer som faller utenfor arbeidsstyrken, er blant de med svakest digitale ferdigheter.

I undersøkelsen fra YouGov/Elkjøp, er også språk et tema:

Over halvparten av de over 60 år mener det teknologiske språket er så komplisert at det er vanskelig å forstå.

Til sammenlikning svarer én av tre i alderen 18 til 60 år det samme.

En av tre i gruppen 60 pluss mener de går glipp av muligheter fordi de mangler kunnskap om teknologi. Og to av fem synes det teknologiske språket blir mer og mer komplisert - som også gjør at de sliter med å sammenlikne produkter, som for eksempel i en kjøpssituasjon hvor du skal vurdere tilsvarende produkter mot hverandre.

Når det gjelder forståelse av det teknologiske språket, avslører også undersøkelsen kjønnsforskjeller: 39 prosent menn og 45 prosent kvinner mener det teknologiske språket er blitt så komplisert at det er vanskelig å henge med i utviklingen.

Nær døden-opplevelser: - Det føltes som å komme hjem

Vi Pluss

Tilgjengeligheten er for dårlig: Slik bes Nav og kommunene rydde opp

Digital hele livet? Eller inkludert hele livet?

Norske myndigheter har en nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen, kalt «Digital hele livet». Ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet, er målet med strategien å motvirke digitalt utenforskap og sikre at alle innbyggere som ønsker det kan få det digitale påfyllet som trengs for å kunne bruke digitale verktøy og tjenester som vi i dag er blitt avhengige av. Strategien ble lansert i september 2021.

I strategien viser departementet til at nordmenn flest er flinke til å ta i bruk digitale tjenester - og at vi ligger i verdenstoppen i tilgang på smarttelefoner, IKT-utstyr og i bruk av internett. Norge er langt framme i både utvikling og bruk av tjenester som nettbank, netthandel, sosiale medier og offentlige tjenester på nett.

Finans Norge, som er bransjeforbund for bank- og forsikringsbransjen, har imidlertid kritisert strategien «Digital hele livet» og bedt kommunalministeren vurdere hvorvidt budskapet om at alle skal være digitale hele livet er riktig, eller om det er bedre å konsentrere seg om at alle skal være «inkludert hele livet».

– Vi bør slutte å snakke om «Digital hele livet», og heller snakke om «Inkludert hele livet», har Finans Norges forbrukerpolitiske direktør Gry Nergård uttalt, og videre:

– Budskapet om Digital hele livet kan skape urealistiske forventninger hos innbyggerne, det kan bidra til feil prioritering av ressurser, og det kan i verste fall bidra til at flere blir utsatt for ID-tyveri og svindel.

Samboere har arverett - noen ganger

Vi Pluss

KOMMENTAR: - Hvorfor i alle dager er det engang lov?

Pasienter forstår ikke hva legen sier

Digitalt register for fremtidsfullmakt: - Vil bli vurdert