Følger du dette rådet, er du nesten garantert å lykkes i kjøkkenhagen

Denne er til alle oss som har stelt, vannet og voktet en kjøkkenhage som om vi forventet gullbær - bare for å ende opp med en håndfull sprukne tomater på slutten av sesongen.

Det bugner, og alt er spiselig! Skal du lykkes i kjøkkenhagen, gjelder det å velge vekster som trives der du bor. Fersken og oliventrær trives best lengre sør. En vellykket tomatavling krever drivhus, eller en veldig solrik og vindstille krok. Alle foto: Kira Brandt
Det bugner, og alt er spiselig! Skal du lykkes i kjøkkenhagen, gjelder det å velge vekster som trives der du bor. Fersken og oliventrær trives best lengre sør. En vellykket tomatavling krever drivhus, eller en veldig solrik og vindstille krok. Alle foto: Kira Brandt Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Vi har to ord til deg: Dyrk nordisk! Noen grønnsaker er lettere å dyrke fram enn andre, rett og slett fordi de trives så godt i vårt nordiske klima. Disse sortene er enkle å få til i kjøkkenhagen.

Det er lurt å la plantene få nye voksesteder fra år til år. Vi kaller det rotasjon. Det sørger for at jordens næringsstoffer utnyttes på best mulig måte, og at plantene får gode vekstbetingelser.

En måte å gjøre det på, er å dele inn kjøkkenhagen i minst fire avdelinger, og i tillegg bruke et hjørne til flerårige planter som rabarbra og asparges. Bland gjerne vekstene i bedet framfor å lage flere rekker med samme plante. Da minimerer du risikoen for sykdoms- og skadedyrangrep, ettersom plantene har innbyrdes nytte av hverandre, og skadedyrene har vanskeligere for å finne fram til de enkelte plantene.

Planlegg før du planter

Når du planter forspirte eller nykjøpte småplanter ut i hagen, bør du sørge for tilstrekkelig avstand mellom plantene og rekkene, ettersom noen vekster blir ganske store. Det samme gjelder når du sår direkte i hagen. Avstanden står på frøposen. Vann småplantene godt gjennom, og plant dem gjerne ut på en overskyet og vindstille dag, så får de en myk start. Hold øye med temperaturen, så de små plantene ikke bukker under om det skulle bli nattekaldt. Er du i tvil, vent heller litt lenger, og husk å lese anvisningen på frøpakken grundig. Det kan være en fordel å dekke til plantene med fiberduk, sånn at de har litt beskyttelse til de har fått utviklet skikkelige røtter.

Tips! Les deg gjerne opp på nettet før du går i gang, det finnes flust av hageblogger og forbrukersider som nøye beskriver framgangsmåten for hver plante.

Rødbete

Rødbete. Foto: Kira Brandt

Den gode, gamle rødbeten, som kan bakes, syltes eller spises rå, er igjen blitt moderne. I tillegg til den klassisk mørkerøde kan man få stripete eller gule sorter.

Så frøene direkte i kjøkkenhagen i mai eller juni. Tynn ut underveis, og bruk bladene i salater. Høst gjerne rødbetene på høysommeren, når de er små og delikate, med mindre du foretrekker store beter til sylting.

Asparges

Asparges. Foto: Kira Brandt

Fersk asparges er en riktig delikatesse, som høstes tidlig på sommeren. En tommelfingerregel sier at innhøstingen slutter til sankthans, og deretter skal planten ha mulighet for å vokse seg stor og flott for å samle energi til neste års avling. Hunnplantene får flotte frøstander, som blir knallrøde når de er modne.

Du kan så (vanskeligst) eller plante barrot i april/mai, når jordtemperaturen er rundt 10 grader. Ved utplanting går det to år før du kan begynne å høste litt, ved såing går det tre-fire år.

Trives aspargesen hos deg, har du den lenge. På bildet ser du den bregnelignende veksten med bær - ikke mye som minner om aspargesstenglene vi spiser!

Sellerirot

Sellerirot. Foto: Kira Brandt

Bakt sellerirot er deilig å spise, og det er gøy å dyrke knollene selv. Så frøene innendørs fra midten av mars, og plant dem ut i slutten av mai. De må plantene må ikke plantes dypere enn de står i pottene, det kan gå utover knolldannelsen.

Rabarbra

Rabarbra er en av sesongen første gaver i kjøkkenhagen. Foto: Kira Brandt

Den populære rabarbraen kommer trofast igjen år etter år i hagen. Frøene kan forspires i mars og plantes ut i mai, eller du kan kjøpe rabarbraplanter som du planter i kjøkkenhagen på våren eller høsten.

Ved utplanting går det cirka to år før du kan begynne å høste så smått. Ved såing går det tre-fire år. Når du er kommet i gang med å høste, er det best å gjøre det fram til sankthans, og så ta en pause. På slutten av sommeren er det igjen mulighet for å høste litt.

Hageportulakk

Hageportulakk. Foto: Kira Brandt

Kalles også sommerportulakk. En ettårig bladgrønnsak med lett syrlig og salt smak. Bladene kan spises friske i salat, og blader og stengler kan varmebehandles på samme måte som spinat i supper og sauser.

Klipp av unge skudd, så planten fortsetter å vokse. Store blader kan bli bitre utover sommeren. Så frøene i kjøkkenhagen fra april, og gjenta eventuelt fram til august.

Gressløk

Gressløk. Foto: Kira Brandt

Gressløk er en enkel, flerårig plante, som også er pen å se på med sine runde, lilla blomster. Så frøene direkte i kjøkkenhagen i april, eller kjøp ferdige planter som du planter ut. Gressløk kan plantes ut hele sesongen, så lenge ikke jorden er frossen.

Kål

Kål. Foto: Kira Brandt

Etter årtier ute i kulden er de forskjellige typene kål kommet inn i varmen igjen, og de inneholder da også en god del mer fiber og vitaminer enn salat. Forspir kålen i mars, og plant ut i slutten av april. Noen arter skal først sås i april, så ta en titt på frøposen. Dekk gjerne over med fiberduk, for snegler og kålsommerfugl- larver gjør gjerne, vel – kål på plantene.

Amarant

Amarant. Foto: Kira Brandt

Denne finurlige planten er en gammel, ettårig nyttevekst som er blitt moderne igjen. Den er vakker i hagen, og de røde bladene er supre å spise når de er unge og sprø, for eksempel i en salat. Forspir frøene i perioden mars-april, og plant ut i siste del av mai.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer