Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Forbruker Europa forteller om daglige henvendelser på telefon og e-post fra personer som har fått pengekrav på flere tusen kroner etter å ha besøkt eller vært medlem på en eller flere av mange datingnettsider. Det kan også være etter kontakt med helsekost- eller bilvurderingstjenester.
Singles50.com, kristendating.no, 50plusmatch.no, seniormøte.no, eldreSingle.no
Alle disse er eksempler på nettsidene som er forbundet med inkassosvindelen som Forbruker Europa nå advarer mot.
Norske forbrukere opplever å få inkassokrav fra utlandet, for «abonnementstjenester». Og dette kan komme selv om brukerne mener de aldri har gått inn på en abonnementsavtale - eller de vet ikke at det er snakk om en betalingstjeneste overhodet.
- Inkassokravet kommer alltid fra utlandet, og blir sendt fra selskaper som ikke har lov å drive inkassovirksomhet i Norge. Men dette vet ikke de fleste, og mange betaler kravene, sier direktør i Forbruker Europa, Linn Hogner Jahr, til Vi.no.
Dette gjelder menn og kvinner i alle aldrer, men Forbruker Europa sier det er et overtall av voksne menn som tar kontakt med dem.
- Ikke betal til slike selskaper, men si ifra om at du er uenig i kravet og at du ikke kommer til å betale, oppfordrer hun.
Svindlet av nettkjæresten: - Jeg var fortvilet og sjokkert. Hvordan kunne jeg ha vært så dum?
Vi Pluss
- Få damer er forberedt på hva som skjer etter slutten av 40-årene
Vi Pluss- Redde, flaue og desperate
Hogner Jahr forteller at de ser at det er samme eierselskapene som står bak mange av disse datingtjenestene - som de får mange henvendelser om.
- Mange opplever at de er fanget i et abonnement, uten at de vet at de har inngått et, sier hun, og forteller om en av historiene som Forbruker Europa har hjulpet med:
«Monica» og venninnene på gøy hadde registrert seg på en datingtjeneste under en bingokveld. Hun betalte for noen måneder - men sa så opp tjenesten. Og trodde det var det. Etter et halvt år kom det et inkassokrav i posten, fra et tysk selskap kalt Auer Witte Thiel.
- Det er selvfølgelig veldig ubehagelig, man har ikke skjønt at man har inngått noe abonnement - og det er ikke tydelig at man har det, heller. Mange blir da veldig stressa og tenker at de bare må betale og komme seg ut av det. Mange synes det er ubehagelig å ikke betale - for de er redd for hva som skjer da.
- Men det hjelper ikke å betale, for da får du bare flere krav, forteller Hogner Jahr.
Hun advarer om at dette ikke er selskaper som har noe mål om å drive seriøs virksomhet. Utenlandske selskaper som skal drive inkassovirksomhet i Norge må i tillegg ha konsesjon utstedt av norske myndigheter - og det har ikke disse selskapene det her er snakk om. Uten konsesjon kan de heller ikke kreve norske forbrukere for penger i en inkassosak.
I Monikas tilfelle, fikk hun veiledning og råd fra Forbruker Europa - og fikk satt en stopper for kravene.
Forbruker Europa advarer generelt mot bruken av disse tjenestene:
- Også fordi det er ikke ekte mennesker du snakker med. Du snakker med en datamaskin. Så det er begrenset hva du får ut av det, sier Hogner Jahr.
Livet med «tabusykdommen»: - Kan ikke gjemme den
Vi Pluss
De største «Nav-lønningene» går til Thailand: Alt om utenlands-pensjonene
Vi Pluss- Store mørketall
Forbruker Europa tror det er store mørketall for denne typen saker, der mange bare betaler og ikke ber om hjelp.
- Dette er et stort, og ikke minst tabubelagt problem. Det er nok mange som ikke kontakter slike som oss for hjelp.
- Det er veldig mange som betaler. Og det er til dels store krav, forteller Hogner Jahr til Vi.no.
De største kravene de har fått henvendelse om, har vært på 18 000 kroner totalt, for flere selskaper og i flere runder med krav.
- Det er snakk om flere tusen i de fleste sakene, vi har ikke sett småbeløp.
Hva gjør du om du allerede har betalt?
Dersom du allerede har betalt et inkassokrav som Forbruker Europa advarer om, er likevel ikke alt håp ute:
- Har du betalt med kredittkort, bør du kontakte banken for å se om du kan benytte deg av en kortreklamasjon, sier Hogner Jahr.
Men dette bør du gjøre så fort som mulig - for selskapene har frister for hvor langt tilbake i tid dette kan gjøres for. Banken kan avklare dette for deg om du kontakter de.
- Men si ifra så fort som mulig, det er stort sett 60 eller 90 dager som er fristen. Og har du lagt inn kortinformasjon på siden til disse selskapene, er det bare å sperre kortet, sier hun.
Bør du styre unna søtstoffer? Dette sier ny forskning
Vi Pluss
- Voksne barn som flytter hjem skal ikke behandles som 14-åringer
Vi Pluss- Aldri betale utenlandske inkassokrav?
Som Hogner Jahr og Forbruker Europa viser til ovenfor, må utenlandske selskaper ha konsesjon for å kunne drive inkasso i Norge. Og det har ikke disse selskapene som vi nevner i denne artikkelen.
- Er det slik at alltid skal tenke at man ikke skal betale krav fra utenlandske inkassoselskaper?
- Hvis du er i tvil, bør du sjekke det. For eksempel kan de ringe oss, for vi har jurister som kan svare - og vi kjenner mange av disse firmaene, sier Hogner Jahr til Vi.no.
Det er også slik at du alltid må si ifra til den som har sendt deg kravet, dersom du får et krav du ikke er enig i, påpeker hun.
- Du kan ikke bare la vær å betale, du må også si ifra til selskapet skriftlig. Send en e-post til selskapet og si at du ikke har inngått noe abonnement og si at du ikke kommer til å betale kravet, sier Hogner Jahr.
Hun understreker at dersom du betaler til disse firmaene, får du aldri igjen pengene.
- Dersom det er snakk om et firma som faktisk har konsesjon til å drive i Norge, kan du likevel si at du ikke er enig i kravet. Da må selskapet finne fram avtalen og kunne bevise kravet, dersom man sier at man er uenig.
Bør du eie eller leie bolig når du blir eldre? Svaret kan overraske deg
Vi Pluss
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.