Gamle værtegn

Fem værtegn som faktisk stemmer

Noen av dem høres for utrolig ut til å være sanne.

TÅKETE MORGEN: Her er den «morrasure kjerringa» på vei til å stikke. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
TÅKETE MORGEN: Her er den «morrasure kjerringa» på vei til å stikke. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en Facebookgruppe for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Er det noe som virkelig opptar oss nordboer, så er det været. Vi sluker værvarsler for alt de er verdt når vi planlegger helger og ferier. Og som mange av oss sier når vi snakker om hva vi skal gjøre neste gang vi har fri: «Vi ser an været».

Og nettopp dette er noe vi har gjort i tusenvis av år. Våre forfedre brukte værtegn og varsler i naturen til å forutsi været før moderne meteorologi overtok.

Noen værtegn snakker vi fremdeles om den dag i dag. Er det for eksempel virkelig slik at når vi ser sorte skogsnegler på bakken så betyr det at det kommer til å regne snart? Eller kan vi stole på at dårlig vær er på vei dersom det kommer stor flo mot land?

Mye kan vel sies å være tull og tøys - men enkelte av de eldre værtegnene ligger det faktisk noe sannhet i.

Primstav og almanakk spådde været

SENIORMETEOROLOG: Olav Erikstad ved StormGeo. Foto: Privat.
SENIORMETEOROLOG: Olav Erikstad ved StormGeo. Foto: Privat. Vis mer

- Historisk sett har mange ulike metoder vært tatt i bruk for værvarsling. Nesten alle har gått ut på å finne systematikk i naturen rundt seg for å forutsi været, enten det er rognebær, flo og fjære eller moderne værvarsling, forteller Olav Erikstad, seniormeteorolog StormGeo, til Vi.no.

For cirka 400 år siden brukte man almanakk og naturtegn for å få en viss anelse om været de nærmeste dagene, beskriver Wikipedia. Almanakk for Norge inneholdt forutsigelser om været, siste gang i 1863-utgaven. Noen bruker fortsatt tegnene til å komme med svært lange spådommer, gjerne om sommerværet eller strenge vintre, ifølge Wikipedia.

Hopper vi enda lengre bak i tid, til cirka 1400-tallet, ble værtegn i norsk tradisjon knyttet til primstaven, beskrives det på Wikipedia. Primstaven var en stavformet kalender i tre.

PRIMSTAV: Her vises sommer-siden av en primstav. Foto: Wikipedia.
PRIMSTAV: Her vises sommer-siden av en primstav. Foto: Wikipedia. Vis mer

Her er noen eksempler på værtegn spådd med primstaven:

  • Været på formiddagen 7. januar eller 11. januar varslet været for mars, mens været på ettermiddagen samme dag varslet været for april.
  • Været 9. mars skulle holde seg i de førti påfølgende dagene.
  • Været 8. juni skulle holde seg de fire følgende ukene.

Bergenserens vær-gjennombrudd

Men det store værvarslings-gjennombruddet kom på 1600-tallet da barometeret ble oppfunnet, forteller Erikstad.

- Man hadde lenge kunnet føle vind, nedbør og temperatur, men det var vanskelig å finne noen systematikk mellom hvor varmt, vått eller kaldt man hadde det, og hvordan det ville bli neste dag. Med barometeret kunne man også observere lufttrykket, og man oppdaget raskt at det varierte mye mer systematisk med været i nær framtid, sier han.

Hvis barometerverdien sank, ble det ofte dårlig vær etter en stund, og omvendt. Å se på barometeret var effektivt for å varsle været noen få timer fram. Men hva med neste dag?

Så, under et foredrag i 1905, kom det store gjennombruddet for moderne korttidsværvarsling. Det var det nordmannen Vilhelm Bjerknes som sto bak.

Han var selvfølgelig bergenser.

- Det var første gang noen forsøkte å bruke matematikk på været. Ligningene for hvordan gasser og væsker oppførte seg, hadde vært kjent lenge. Men ingen hadde tenkt på at været egentlig bare er opplevelsen av gasser - altså luft og vanndamp, og væsker - altså regn og skydråper, som oppfører seg i tråd med ligningene, forteller Erikstad.

Kort forklart kom Bjerknes fram til at alt vær kunne utledes fra vind i tre dimensjoner, pluss lufttrykk og temperatur. Gjennom sine studier laget han konsepter som varmfront versus kaldfront, bygenedbør versus jevn nedbør, og lavtrykk som beveget seg versus lavtrykk som sto stille.

Bergenseren bygde regler som at «foran en varmfront er det jevn nedbør, bak en kaldfront er det byger». Ved å tegne opp hvordan været var på et felles kart, rapportert fra ulike steder via telefaks, kunne meteorologene se hvordan frontene beveget seg, og dermed lage værvarsler.

- Dette brukes fortsatt, og det scorer omtrent som moderne datamaskiner - så lenge prognosen bare går ett døgn frem, forklarer Erikstad.

5 værtegn som stemmer

Vi har plukket ut fem værtegn fra gamledager. Disse kan vi mest sannsynlig stole på, ifølge ekspertene:

REGN PÅ KVELDEN?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
REGN PÅ KVELDEN?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Vis mer

«Skyer på himmelen en lummer sommerdag gir en byge før kvelden»: - På en lummer sommerdag, stiger lufta oppover - varme gasser stiger alltid oppover. Når den stiger opp, blir den avkjølt brått, høyt oppe i luften. Da klarer den ikke å holde på like mye vanndamp, og vanndampen må ut. Det ser vi som små dråper, altså skyer. Når dråpene blir mange nok og store nok, faller de ned som regn. Så ja, dette værtegnet stemmer, sier Erikstad.

PENT ELLER DÅRLIG?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
PENT ELLER DÅRLIG?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Vis mer

«Stor flo spådde styggevær, stor fjære godvær»: - Månen og sola påvirker åpenbart vannet - vi får tidevann, så hvorfor ikke lufta? Men det er ikke påvist at dette stemmer, mener Erikstad. Likevel har statsmeteorolog John Smits tidligere uttalt til Yr.no at det ligger noe sannhet i dette værtegnet: - Når det er lavtrykk og pålandsvind, er det gjerne styggevær samtidig. Lavt lufttrykk gjør at havflaten buler noe opp i lavtrykksområdet, og vannstanden blir høyere enn vanlig. Spesielt merker man det på floen. Ved høytrykk presser lufttrykket havflaten ned, og det blir lavere vannstand enn vanlig. Og når det er høytrykk vet vi jo at det veldig ofte også er ganske pent vær, sier han til Yr.no.

FIN SOMMERDAG?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
FIN SOMMERDAG?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Vis mer

«Morrasur kjerring gir frydefull kveld»: - Eh...joda. Eller neida? Eller jo! Når du sier det, så stemmer det jo, sier Erikstad med glimt i øyet. Det er kanskje ikke lett å tolke hva dette værtegnet skal være godt for, det skjønner vi. Men hvis tolkningen går på at den morrasure kjerringa er en disig og grå morgen, så kan det godt stemme, har John Smits fortalt til Yr: - Hvis vi er inne i en periode med mye godt vær og morgentåke langs kysten, så løser den seg ofte opp. Grå sommermorgen gir ofte en fin sommerdag, mener han.

REGNFULL NATT?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
REGNFULL NATT?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Vis mer

«Er det sorte skogsnegler ute om kvelden,blir det en fuktig natt med dugg eller regn»: - Denne er opplagt. Snegler liker ikke å drukne i jorda, så de vil opp til overflaten når det regner. Om sneglene kommer opp allerede før regnet kommer, koker ned til et spørsmål om hva ikke-pattedyr oppfatter av tilværelsen, og ikke minst tidsoppfattelsen, som vel også er et resultat av evolusjon. Det er godt mulig sneglene kan observere noe vi ikke kan, sier Erikstad.

GODT VÆR I VENTE?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix.
GODT VÆR I VENTE?: Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix. Vis mer

«Regnbue om kvelden varsler godvær»: Ørnulf Hodne, forklarer i sin bok, Folkelige værvarsler, følgende: Her har vi en situasjon der et nedbørområde har passert fra vest mot øst. Det er kveld og sola står lavt på himmelen. Kanskje den nettopp har kommet fram i en sprekk i skydekket som vokser seg større. Vi står med sola i ryggen og ser en regnbue i øst. Det har falt regn tidligere på dagen men nå har regnværet flyttet seg østover. Det er disse regndråpene sola skinner på slik at regnbuen dannes. Det mest sannsynlige er at regnværet fortsetter østover, vekk fra oss og oppklarningen fra vest fortsetter. Vi varsler «godvær».

Kilder:

«Gamle værtegn», Meteorologisk institutt

«Folkelige værvarsler», Ørnulf Hodne / Cappelen forlag

«Gamle værtegn - fleip eller fakta?», Yr.no

«Almanakken og været», Kaare Aksnes

Wikipedia