Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

En fersk undersøkelse av nordmenns vaner når det kommer til hygiene, avslører at mange fremdeles har en vei å gå når det gjelder håndhygiene:

• 88 prosent av dem som er spurt i undersøkelsen, sier at de som regel vasker hendene etter at de har vært på do. Med andre ord: Drøye 500 000 nordmenn vasker ikke hendene etter dobesøk.
• 27 prosent vasker som regel ikke hendene før de spiser - som betyr at 1,134 millioner nordmenn spiser uten først å ha vasket hendene.
• 42 000 nordmenn vasker ikke hendene sine i det hele tatt.
• Antallet som slurver med håndvasken er opp mot 1,5 millioner.
• 1 av 3 nordmenn mener at folk generelt er for dårlig til å vaske hendene ofte eller grundig nok.

- Et forbedringspotensial

– Heldigvis er de fleste flinke, men at så mange fremdeles ikke er nøye med håndvask overrasker meg – spesielt med tanke på tiden vi lever i nå, sier Lisa Grinaker, fagsjef i nettapoteket Farmasiet.

Hun sier det viktig å fortsette å sette søkelys på håndvask, samt øke kunnskap og gjennomføring av anbefalte håndhygienerutiner.

– Vi ser at vi har blitt flinkere, men når en halv million fortsatt dropper å vaske hendene etter dobesøk, og 42 000 nordmenn ikke vasker hendene i det hele tatt, har vi et fremdeles et forbedringspotensial, avslutter Grinaker.

– Til vanlig har jeg en intimgrense, men under corona er det blitt annerledes

- På rett måte og til rett tid

Mette Fagernes, seniorrådgiver ved avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging i Folkehelseinstituttet (FHI), understreker at det er viktig å utføre håndhygiene også uavhengig av pandemien.

- Man må gjøre det på riktig måte og til rett tid. Dette er etter toalettbesøk og etter at man har vært i kontakt med kroppsvæsker. Man bør gjøre det når man for eksempel har skiftet bleie eller pusset nesa, sier Fagernes, og legger til at man kan håpe at vi blir flinkere til å etterleve de vanlige rådene også når pandemien er over.

- Du bør utføre håndhygiene alltid før du spiser eller tilbereder mat - fordi det er en inngangsport inn for infeksjoner, sier hun, og fortsetter:

- Og det er lurt å utføre håndhygiene når man har på farten eller i området det har vært mange mennesker. I slike situasjoner er det lett å få smittetsoff på hendene, og deretter berøre inngangsporter som øyne, nese eller munn.

Men ifølge undersøkelsen er det veldig mange som slurver med håndvasken både ved spising og når man har vært på steder med mange mennesker.

Tallene sjokkerer: Pass deg for smitteversting

Vasker ikke hendene før mat

I fjor skrev Vi.no om en undersøkelse som viste at 25 prosent ikke vasker hendene før de spiser lunsj med kolleger.

Ifølge den ferske undersøkelsen fra Farmasiet, er det 27 prosent som sier de som regel ikke vasker hendene før de spiser; 1,134 millioner nordmenn.

Ifølge undersøkelsen, blir vi imidlertid bedre med alderen:

Fra kun 60 prosent av 18-29-åringene som vasker hendene før mat, er det 74 prosent av 50-59-åringene og 93 prosent av de over 60 år som sier de som regel vasker hendene før de spiser.

Kollektivtransport et en type sted med mange mennesker - som altså bør avsluttes med håndhygiene.

Men ifølge undersøkelsen, dropper flertallet håndvasken etter kollektivreiser:

47 prosent sier de som regel vasker hendene etter å ha reist med kollektivtransport. Med andre ord:

Det er 2,26 millioner som ikke vasker hendene sine etter kollektivreiser.

Pass på bruken her!

Hvorfor er vi ikke flinkere?

Undersøkelsen viser at vi fremdeles har en vei å gå når det gjelder håndhygiene.

Men hvorfor er vi egentlig ikke flinkere? Hvorfor er håndhygienen så vanskelig at mange ikke gjør det?

- Vi har blitt mye flinkere. Men vi er heldige og bor i et land med relativ lav forekomst av smittsomme sykdommer, og når vi blir syke så er det gode systemer for behandling. Så konsekvensene ved å ikke utføre håndhygiene, er ikke så store normalt sett, sier Fagernes.

Hun sier videre at man nå under pandemien har sett at konsekvensen er større. Og at motivasjonen for å vaske hender eller utføre håndhygiene dermed kanskje har blitt bedre - av frykt for å bli smittet eller å videreføre smitte til andre.

- Men det er viktig at man husker dette også i fredstid, for det har jo ganske store ringvirkninger også da - med stort sykefravær på grunn av smittsomme sykdommer som forkjølelse og influensa, sier Fagernes til Vi.no. Og legger til at det er viktig at man holder seg hjemme når man er syke, også etter pandemien.

– De store verstingene er 50-60-åringene

- Uten tvil hyppigere håndhygiene

FHI har ikke gjort undersøkelser om etterlevelse av råd for håndhygiene verken før eller etter pandemiens start. Men Fagernes understreker at det har vært en enorm fokus på det i samfunnet - spesielt i starten av pandemien.

- At vi gjennomfører håndhygiene hyppigere enn før, er det ingen tvil om, sier Fagernes, og peker på det faktum at det rett og slett er mer tilgjengelig - i form av håndsprit eller liknende i butikker.

- Nå kan vi kanskje anta at håndhygienen har sunket noe, selv om vi ikke har noen tall som underbygger det - men det er mer en opplevelse av det man ser når man er ute, fortsetter hun.

Fagernes understreker viktigheten av håndhygiene både nå - men også i ei tid uten coronapandemien.

- Det vi vet fra ulike studier, er at håndhygiene er et viktig tiltak som fører til redusert forekomst av smittsomme sykdommer, sier hun.

Men reduksjonen i andre smittsomme sykdommer som vi har sett i løpet av pandemien, kan ifølge Fagernes ikke bare tilskrives skjerpet håndhygiene.

- En ting er smitteverntiltakene, men den viktigste betydningen er at vi har mindre kontakt - og da er det mindre anledninger til at smitte kan skje, sier Fagernes - og poengterer at man dermed ikke kan vite hva som skyldes håndhygiene og hva som skyldes redusert kontakt.

Undersøkelsen det refererer til i denne artikkelen er gjennomført i midten av februar 2021 av YouGov for Farmasiet. Undersøkelsen er utført blant nordmenn i alderen 18 til 74 år. Prosentandelen for å finne antallet for svarene er regnet ut fra den voksne befolkningen, som er 4,2 millioner.