Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Har du ikke hørt om hundedagene, tipper jeg du enten er yngre enn meg, og/eller har hatt lite med eldre folk fra bygda å gjøre. Eventuelt har du bare omgitt deg med realister som avfeier alt av myter og folketro.

Men hør nå her: Hver eneste sommer i begynnelsen av august, pisker jeg krem til min pavlova-elskende datters bursdag. Og hver eneste gang flyter kremen utover til en uformelig elv av fløte. Da hjelper det lite at jeg kan trikset for å få perfekt marengs.

Jeg har alltid forklart det med at hun har bursdag i hundedagene: Måneden fra slutten av juli til slutten av august som også kalles røtmåneden. I disse ukene sies det at mat råtner fortere, frukt og bær mugner omtrent idet de er plukket, melk surner før utløpsdatoen selv om den står i kjøleskapet, og fløten er vanskelig å piske stiv.

Druknede ble ført hjem

I riktig gamle dager sa de at selv vannet råtnet og surnet, og ikke nok med det: «Det tykner og presser mot land. Slik slipper det fri dem det har tatt og de som er forsvunnet på sjøen flyter opp i hundedagene, og liket føres hjem». Slik beskriver forklorist Toril Torlei ved Universitetet i Bergen det i en kronikk i Bergens Tidende om hundedagene.